Soenerløkken: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lassonløkken1870.jpg|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.|[[Oslo Museum]]|1870-1880}}
{{thumb|Lassonløkken1870.jpg|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.|[[Oslo Museum]]|1870-1880}}
{{thumb|Lassonløkken1933.jpg|Løkkeeiendommen etter at det hadde blitt barnehjem.|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1933}}
'''[[Soenerløkken]]''' er en tidligere [[byløkke|løkkeeiendom]] i [[Oslo]], også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken''. Etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.
{{thumb|Hegdehaugsveien 23.jpg|Akvarell av [[Hegdehaugsveien]] 23 med professor [[Marcus Jacob Monrad]] nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
'''[[Soenerløkken]]''', også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.


== Eiendommen ==
== Eiendommen ==
Linje 12: Linje 10:


== Bebyggelse ==
== Bebyggelse ==
Heftye fikk i 1840-årene oppført hovedbygningen på eiendommens høyeste punkt, en stor sveitservilla som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19. Villaen utforming har også preg av [[empire]], særlig hjørnestolpene og verandaen, mens saltaket og endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne tiden trestil.
{{thumb|Lassonløkken1933.jpg|Hovedbygningen etter at den hadde blitt barnehjem.|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1933}}
Heftye fikk i 1840-årene oppført en enetasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19.  


Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til to etasjer, i tillegg ble det oppført to låvebygninger som som er med på å danne et lite tun på baksiden av hovedbygningen. Mot nordøst ble det i 1876 bygget på en lav murfløy etter tegninger av arkitekt [[Paul Due]].
Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til dagens utseende med to etasjer, i en blanding av den gamle [[empirestil]]en, som særlig kommer fram i hjørnestolpene og verandaen, og den moderne trestilen, også kalt [[sveitserstil]], hvor særlig salaket endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne.
 
I tillegg ble det oppført to låvebygninger som som er med på å danne et lite tun på baksiden av hovedbygningen. Mot nordøst ble det i 1876 bygget på en lav murfløy etter tegninger av arkitekt [[Paul Due]].


== Utparsellering ==
== Utparsellering ==
{{thumb|Hegdehaugsveien 23.jpg|Akvarell av [[Hegdehaugsveien]] 23 med professor [[Marcus Jacob Monrad]] nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] oppført.
Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] oppført.


Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt.
Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt som ble hyppig besøkt av tidens kjente malere, komponister og forfattere.  
 
Lassons eiendom har også blitt kunstneriske framstilt av [[Edvard Diriks]] som malte huset og hagen en vinterdag i 1881, og av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] i maleriet «Grønnegate nr. 19», malt i 1893,


== Senere bruk ==
== Senere bruk ==
{{thumb|Lassonløkken.jpg|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.|Helge Høifødt|2008}}
{{thumb|Lassonløkken.jpg|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19, i dag et rehabiliteringssenter for rusavhengige.|Helge Høifødt|2008}}
Bygningen ble i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og nå rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.
Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er Lassonløkken rehabiliteringssenter.
 
Senteret tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.


== Vern ==
== Vern ==
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer