Soenerløkken: Forskjell mellom sideversjoner

 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lassonløkken1870.jpg|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.|[[Oslo Museum]]|1870-1880}}
{{thumb|Lassonløkken1870.jpg|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.|[[Oslo Museum]]|1870-1880}}
'''[[Soenerløkken]]''', også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.
'''[[Soenerløkken]]''' er en tidligere [[byløkke|løkkeeiendom]] i [[Oslo]], også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken''. Etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.


== Eiendommen ==
== Eiendommen ==
Linje 10: Linje 10:


== Bebyggelse ==
== Bebyggelse ==
{{thumb|Lassonløkken1933.jpg|Hovedbygnningen etter at det hadde blitt barnehjem.|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1933}}
{{thumb|Lassonløkken1933.jpg|Hovedbygningen etter at den hadde blitt barnehjem.|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1933}}
Heftye fikk i 1840-årene oppført en en-etasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19.  
Heftye fikk i 1840-årene oppført en enetasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19.  


Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til dagens utseende med to etasjer, i en blanding av den gamle [[empirestil]]en, som særlig kommer fram i hjørnestolpene og verandaen, og den moderne trestilen, også kalt [[sveitserstil]], hvor særlig salaket endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne.
Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til dagens utseende med to etasjer, i en blanding av den gamle [[empirestil]]en, som særlig kommer fram i hjørnestolpene og verandaen, og den moderne trestilen, også kalt [[sveitserstil]], hvor særlig salaket endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne.
Linje 26: Linje 26:


== Senere bruk ==
== Senere bruk ==
{{thumb|Lassonløkken.jpg|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.|Helge Høifødt|2008}}
{{thumb|Lassonløkken.jpg|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19, i dag et rehabiliteringssenter for rusavhengige.|Helge Høifødt|2008}}
Bygningen ble i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og nå rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.
Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er Lassonløkken rehabiliteringssenter.
 
Senteret tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.


== Vern ==
== Vern ==
Veiledere, Administratorer
173 520

redigeringer