276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sofie | <onlyinclude>{{thumb|Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned.|Olaf Marman Madsen|1875}} | ||
'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude> | '''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude> | ||
==Tidlig liv== | ==Tidlig liv== | ||
<onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt. | <onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt. | ||
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på | I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)|Niels Anker Stang]]. </onlyinclude> | ||
==Forbrytelsene== | ==Forbrytelsene== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Det holdt på å gå galt for seksten år gamle [[Mathilde Wiel (d. 1903)|Mathilde Wiel]]. Den 18. januar 1875 – nå hadde «avkjølingsperioden» blitt kortere – ble også hun utsatt for arsenikkforgiftning. Hun bodde hos sin slekt i Fredrikshald for å gå på skole; egentlig var hun fra [[Eidsberg kommune|Eidsberg]]. Denne gangen virker motivet om mulig enda mer absurd. Sofie skal ha blitt satt til å pleie Mathilde da hun fikk influensa, og hun ville bli kvitt den arbeidsoppgaven. Fra å ville redde jobben sin hadde hun nå gått til å forsøke å ta livet av noen for å slippe en ubehagelig arbeidsoppgave. | Det holdt på å gå galt for seksten år gamle [[Mathilde Wiel (d. 1903)|Mathilde Wiel]]. Den 18. januar 1875 – nå hadde «avkjølingsperioden» blitt kortere – ble også hun utsatt for arsenikkforgiftning. Hun bodde hos sin slekt i Fredrikshald for å gå på skole; egentlig var hun fra [[Eidsberg kommune|Eidsberg]]. Denne gangen virker motivet om mulig enda mer absurd. Sofie skal ha blitt satt til å pleie Mathilde da hun fikk influensa, og hun ville bli kvitt den arbeidsoppgaven. Fra å ville redde jobben sin hadde hun nå gått til å forsøke å ta livet av noen for å slippe en ubehagelig arbeidsoppgave. | ||
Mindre enn en måned senere tok forbindelsen til det stangske hjem slutt | Mindre enn en måned senere tok forbindelsen til det stangske hjem slutt da Sofie Johannesdatter satte fyr på huset. Ingen personer ble skadd, men huset ble skadd. Det kunne reddes, og står fortsatt ved [[Johan Stangs plass (Halden)|Johan Stangs plass]]. | ||
==Etterforskninga== | ==Etterforskninga== | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten. | Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten. | ||
==Bilder== | |||
<gallery> | |||
Fil:Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG|Sofie Johannesdotter.{{byline|[[Olaf Marman Madsen]]|1875}} | |||
Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline|[[Olaf Marman Madsen]]|1875}} | |||
Fil:Skarpretterøks - 1836-1876.jpg|Skarpretterøks benyttet i henrettelsen av Sofie Johannesdotter{{byline|Justismuseet}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{WP-lenke|Sofie Johannesdotter|nb}}. | *{{WP-lenke|Sofie Johannesdotter|nb}}. | ||
* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{ | *[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044870_00020 Ärtemarks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13663/C/5 (1835-1854)] | ||
*[https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 d og udåd, drapsmenn. no. 5/1876]. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}} | |||
*Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}} | |||
*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s. | *Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s. | ||
* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{ | *«Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}. | ||
* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{ | *«Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}. | ||
* {{digitalarkivet-skann|kb20060928030548|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}. | *{{digitalarkivet-skann|kb20060928030548|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}. | ||
*{{hbr1-1|pf01052004003212|Sofie Johannesdotter}}. | *{{hbr1-1|pf01052004003212|Sofie Johannesdotter}} | ||
*[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044870_00020#?c=&m=&s=&cv=19&xywh=-1510%2C-151%2C9423%2C4766 Ärtemarks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13663/C/5 (1835-1854), side 10, linje 36] | |||
{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}} | {{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}} | ||