276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sofie | <onlyinclude>{{thumb|Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned.|Olaf Marman Madsen|1875}} | ||
'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude> | '''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude> | ||
==Tidlig liv== | ==Tidlig liv== | ||
<onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt. | <onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt. | ||
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på | I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)|Niels Anker Stang]]. </onlyinclude> | ||
==Forbrytelsene== | ==Forbrytelsene== | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten. | Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten. | ||
==Bilder== | |||
<gallery> | |||
Fil:Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG|Sofie Johannesdotter.{{byline|[[Olaf Marman Madsen]]|1875}} | |||
Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline|[[Olaf Marman Madsen]]|1875}} | |||
Fil:Skarpretterøks - 1836-1876.jpg|Skarpretterøks benyttet i henrettelsen av Sofie Johannesdotter{{byline|Justismuseet}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{WP-lenke|Sofie Johannesdotter|nb}}. | *{{WP-lenke|Sofie Johannesdotter|nb}}. | ||
* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{ | *[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044870_00020 Ärtemarks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13663/C/5 (1835-1854)] | ||
*[https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 d og udåd, drapsmenn. no. 5/1876]. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}} | |||
*Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}} | |||
*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s. | *Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s. | ||
* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{ | *«Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}. | ||
* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{ | *«Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}. | ||
* {{digitalarkivet-skann|kb20060928030548|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}. | *{{digitalarkivet-skann|kb20060928030548|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}. | ||
*{{hbr1-1|pf01052004003212|Sofie Johannesdotter}}. | *{{hbr1-1|pf01052004003212|Sofie Johannesdotter}} | ||
*[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044870_00020#?c=&m=&s=&cv=19&xywh=-1510%2C-151%2C9423%2C4766 Ärtemarks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13663/C/5 (1835-1854), side 10, linje 36] | |||
{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}} | {{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}} | ||