Sogn gruve: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Sogn gruve]]''' var ei jerngruve noen hundre meter øst for [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] i [[Oslo]]. Gruva ble starta opp på 1500-tallet, og ble drevet helt fram til 1854. Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst. | '''[[Sogn gruve]]''' var ei jerngruve noen hundre meter øst for [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] i [[Oslo]]. Gruva ble starta opp på 1500-tallet, og ble drevet helt fram til 1854. Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst. | ||
Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], i 1540. Den ble drevet periodevis, og så glemt. I 1798 ble den gjenoppdaga, og drift ble satt i gang for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Fram til omkring 1800 ble gruva drevet med [[fyrsetting]], det vil si at man tente bål opp mot fjellet for å varme det opp, og så kjølte det raskt ned igjen så det sprakk. Drifta fortsatte fram til 1854. I 1907 ble det satt i gang forsøksdrift, men det kom ikke noe ut av dette. | Gruva ble først åpna av [[Morten Krabbe]], som var prost ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], i 1540. Den ble drevet periodevis, og så glemt. I 1798 ble den gjenoppdaga, og drift ble satt i gang for å skaffe jernmalm til [[Bærums jernverk]]. Fram til omkring 1800 ble gruva drevet med [[fyrsetting]], det vil si at man tente bål opp mot fjellet for å varme det opp, og så kjølte det raskt ned igjen så det sprakk. Drifta fortsatte fram til 1854. I 1907 ble det satt i gang forsøksdrift, men det kom ikke noe ut av dette. | ||
Anlegget er såpass godt bevart at det er mulig å få et overblikk over hvordan det må ha sett ut mens det var i drift. Det er flere synker, loddrette hull ned til malmforekomster; et [[leksikon:stoll|stoll]], som er en mer eller mindre vannrett gruvegang; to lyssjakter ned til stollet og spor etter to bygninger. | |||
Gruveområdet er sperra av med et høyt gjerde, ettersom det er åpne sjakter som turgåere ellers kunne falt ned i. Portene er åpne, så man kan gå inn til gruva på eget ansvar. Det er flere synker på flere meter; de dypeste er sperra av for å forhindre ulykker. Det er også en gang noen meter inn i fjellet, og ettersom det er to store sjakter som går ned til denne er det rimelig greit lys inne i gruva, også for den som måtte komme dit uten lommelykt. Det går turvei fram til gruva, men man bør merke seg hvor den er på kart, ettersom man må nokså nær for å se gjerdene. Det er satt opp et informasjonsskilt ved turveien, og gruva ligger omkring femti meter øst for dette. | Gruveområdet er sperra av med et høyt gjerde, ettersom det er åpne sjakter som turgåere ellers kunne falt ned i. Portene er åpne, så man kan gå inn til gruva på eget ansvar. Det er flere synker på flere meter; de dypeste er sperra av for å forhindre ulykker. Det er også en gang noen meter inn i fjellet, og ettersom det er to store sjakter som går ned til denne er det rimelig greit lys inne i gruva, også for den som måtte komme dit uten lommelykt. Det går turvei fram til gruva, men man bør merke seg hvor den er på kart, ettersom man må nokså nær for å se gjerdene. Det er satt opp et informasjonsskilt ved turveien, og gruva ligger omkring femti meter øst for dette. | ||
Sideversjonen fra 2. apr. 2014 kl. 21:15
Sogn gruve var ei jerngruve noen hundre meter øst for Sognsvann i Oslo. Gruva ble starta opp på 1500-tallet, og ble drevet helt fram til 1854. Det ble tatt ut magnetitt, som er en magnetisk jernmalm. Denne typen malm kan man finne med et kompass, ettersom magnetismen fører til at kompasset begynner å snurre rundt når man er over en forekomst.
Gruva ble først åpna av Morten Krabbe, som var prost ved Mariakirken, i 1540. Den ble drevet periodevis, og så glemt. I 1798 ble den gjenoppdaga, og drift ble satt i gang for å skaffe jernmalm til Bærums jernverk. Fram til omkring 1800 ble gruva drevet med fyrsetting, det vil si at man tente bål opp mot fjellet for å varme det opp, og så kjølte det raskt ned igjen så det sprakk. Drifta fortsatte fram til 1854. I 1907 ble det satt i gang forsøksdrift, men det kom ikke noe ut av dette.
Anlegget er såpass godt bevart at det er mulig å få et overblikk over hvordan det må ha sett ut mens det var i drift. Det er flere synker, loddrette hull ned til malmforekomster; et stoll, som er en mer eller mindre vannrett gruvegang; to lyssjakter ned til stollet og spor etter to bygninger.
Gruveområdet er sperra av med et høyt gjerde, ettersom det er åpne sjakter som turgåere ellers kunne falt ned i. Portene er åpne, så man kan gå inn til gruva på eget ansvar. Det er flere synker på flere meter; de dypeste er sperra av for å forhindre ulykker. Det er også en gang noen meter inn i fjellet, og ettersom det er to store sjakter som går ned til denne er det rimelig greit lys inne i gruva, også for den som måtte komme dit uten lommelykt. Det går turvei fram til gruva, men man bør merke seg hvor den er på kart, ettersom man må nokså nær for å se gjerdene. Det er satt opp et informasjonsskilt ved turveien, og gruva ligger omkring femti meter øst for dette.
Galleri
Bare noen meter unna gruva er det vanskelig å se den i landskapet.Foto: Chris Nyborg (2014).
Gruveområdet er gjerda inn av sikkerhetshensyn, men portene er ulåst.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den dypeste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den dypeste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den dypeste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
En av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Den minste av synkene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Lyssjaktene er dekka til for å forhindre ulykker.Foto: Chris Nyborg (2014).
Lyssjaktene.Foto: Chris Nyborg (2014).
Gruveinngangen.Foto: Chris Nyborg (2014).
En av lyssjaktene sett innenfra.Foto: Chris Nyborg (2014).
En av lyssjaktene sett innenfra.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Utgangen fra gruva.Foto: Chris Nyborg (2014).
Inne i gruva. Gangen videre inn, som er for trang og farlig til å begi seg inn i, er støtta opp av tømmerstokker.Foto: Chris Nyborg (2014).
Rust på fjellveggen viser at her er det jern.Foto: Chris Nyborg (2014).
Magnetittflak på bakken, antagelig et prøvefelt.Foto: Chris Nyborg (2014).
Rundt gruva ligger det biter av magnetitt, magnetisk jernmalm.Foto: Chris Nyborg (2014).
Kilder
- Informasjonsskilt ved gruva
- Sogn gruve på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.97148° N 10.74037° Ø