276 671
redigeringer
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
Linje 39: | Linje 39: | ||
Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert. | Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert. | ||
På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{ | På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610. | ||
Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården. | Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården. | ||
Linje 65: | Linje 65: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{ | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{ | *Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | ||
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{ | *Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}. | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Skedsmokorset]] | [[Kategori:Skedsmokorset]] |