Solberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
Linje 39: Linje 39:
Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.
Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.


På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.
På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.


Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården.
Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården.
Linje 65: Linje 65:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]