56 456
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(koord) |
||
(26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stokkbaal.JPG|Restene av stokkbålet på Solbergvarden rundt 1920.|Ukjent/Eiker Arkiv}} | |||
[[H. Strøm]] skrev i sin bok om [[Eger]] i 1784 følgende: «Solbergvarden på | '''[[Solbergvarden (Nedre Eiker)|Solbergvarden]]''' (530 meter over havet) ligger nordvest for [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]]. | ||
[[Hans Strøm|H. Strøm]] skrev i sin bok om [[Eger]] i 1784 følgende: «Solbergvarden på 530 meter over havet står enda ved magt». Noen tiår senere skriver presten [[Wilse]] følgende: «Ovenpaa Solberg-aasen står en Varde med Huus ved». Inntil 1888 sto de gamle vardestokkene nesten inntakte slik de sist var reist, kanskje i forbindelse med krigen 1807 - 1814. Det er også kjent at Solbergvarden var et ledd i forsvarsverket i en eventuell krig med svenskene i [[1905]]. På varden skulle det opprettes en lyttepost med forbindelse ned til [[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Geithol Batteri]] i åsen bak [[Nedre Eiker kirke]]. | |||
Det er også kjent at ungdom fra [[Eiker]] tidligere la lørdagsturen opp til vardetoppen, og kvelden gikk med til leik og dans. I dag ses restene etter varden i form av en steinvarde. | Det er også kjent at ungdom fra [[Eiker]] tidligere la lørdagsturen opp til vardetoppen, og kvelden gikk med til leik og dans. I dag ses restene etter varden i form av en steinvarde. | ||
Den høyeste varden på Eiker var [[Vestbyvarden]] på [[Holtefjell]] med storslagen utsikt over [[Eiker]], [[Modum]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Flesberg kommune|Flesberg]] og [[Ringerike|Ringeriksbygdene]]. Den tredje varden på Eiker sto på [[Slettfjell]] på [[Mjøndalsskauen]]. Denne varden lyste opp for hele [[Haug sogn (Eiker)|Haug]] og [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum sogn]]. Også der ligger restene etter varden som en steinvarde. | |||
Vardene ble altså tent når man ventet fiender, og ganske sikkert har flammene kalt menn til våpnene mange ganger. I borgerkrigenes dager tror man ikke det var lenge mellom hver gang. Det var kontinuerlig vakt ved vardene, og siste gangen de ble tent skal ha vært under [[Hannibalsfeiden]]. | |||
Under første verdenskrig ble det foretatt en omfattende vedhogst, selv i dette vanskelige området på Solbergvarden. Trærne ble sendt med [[løypestreng]] ned i [[Vadalen]] på vestsiden av varden. Rester etter løypestrengen var synlig til etter siste krig. En jernbolt i en fjellknaus ut mot Vadalen kan også stamme fra denne virksomheten, og like ovenfor Vadalsbekkens utløp i [[Svarttjern (Nedre Eiker)|Svarttjern]], kan man ennå se en fint oppmurt hestevei som ble benyttet til utkjøringen av tømmeret fra Vadalen. | |||
[[Fylkesskogsjef Fongen]] syntes imidlertid hogsten på Solbergvarden hadde vært for omfattende, og påtalte dette overfor daværende ordfører [[Blomkvist]]. Vedkommende svarte at dersom det var gjort noe galt, skulle det bli rettet opp igjen. Således gikk det til at det på Solbergvarden ble plantet [[Pyrineisk bergfuru]]! | |||
Disse trærne har tettere krone, og grønnfargen er mer intens. Cirka 30 slike trær står over et ganske lite område, og trærne står der den dag i dag som minne om en skogsinteressert ordfører. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | * Anne Gallefos Wollertsen, på nettstedene til Eiker arkiv: | ||
* Nils | ** [https://eikerarkiv.no/vardesystemet-og-vardene-pa-eiker/ «Vardesystemet og vardene på Eiker».] | ||
* | ** [https://eikerarkiv.no/furuene-pa-solbergvarden/ «Furuene på Solbergvarden».] | ||
* Nils Johnsen: ''Eiker - træk av en storbygds saga'', 1914. | |||
* Sebjørn Hennum / Nedre Eiker kommune: ''Kommuneskogene 80 år'', 1996. | |||
{{Eiker Leksikon}}{{Artikkelkoord|59.7793444|N|10.0419665|Ø}}{{bm}} | |||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Kulturminner]] | |||
[[Kategori:Solbergelva]] | [[Kategori:Solbergelva]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skog]] | ||
[[Kategori:Varder]] |