Solbergvarden (Nedre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

koord
(koord)
 
(18 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Solbergvarden''' ligger nordvest for [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]].
{{thumb|Stokkbaal.JPG|Restene av stokkbålet på Solbergvarden rundt 1920.|Ukjent/Eiker Arkiv}}


[[H. Strøm]] skrev i sin bok om [[Eger]] i 1784 følgende: «Solbergvarden på 350 m.o.h. står enda ved magt». Noen tiår senere skriver presten [[Wilse]] følgende: «Ovenpaa Solberg-aasen står en Varde med Huus ved». Inntil 1888 sto de gamle vardestokkene nesten inntakte slik de sist var reist, kanskje i forbindelse med krigen 1807 - 1814. Det er også kjent at Solbergvarden var et ledd i forsvarsverket i en eventuell krig med svenskene i 1905. På varden skulle det opprettes en lyttepost med forbindelse ned til [[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Geithol Batteri]] i åsen bak [[Nedre Eiker kirke]].  
'''[[Solbergvarden (Nedre Eiker)|Solbergvarden]]''' (530 meter over havet) ligger nordvest for [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]].
 
[[Hans Strøm|H. Strøm]] skrev i sin bok om [[Eger]] i 1784 følgende: «Solbergvarden på 530 meter over havet står enda ved magt». Noen tiår senere skriver presten [[Wilse]] følgende: «Ovenpaa Solberg-aasen står en Varde med Huus ved». Inntil 1888 sto de gamle vardestokkene nesten inntakte slik de sist var reist, kanskje i forbindelse med krigen 1807 - 1814. Det er også kjent at Solbergvarden var et ledd i forsvarsverket i en eventuell krig med svenskene i [[1905]]. På varden skulle det opprettes en lyttepost med forbindelse ned til [[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Geithol Batteri]] i åsen bak [[Nedre Eiker kirke]].  


Det er også kjent at ungdom fra [[Eiker]] tidligere la lørdagsturen opp til vardetoppen, og kvelden gikk med til leik og dans. I dag ses restene etter varden i form av en steinvarde.
Det er også kjent at ungdom fra [[Eiker]] tidligere la lørdagsturen opp til vardetoppen, og kvelden gikk med til leik og dans. I dag ses restene etter varden i form av en steinvarde.
Den høyeste varden på Eiker var [[Vestbyvarden]] på [[Holtefjell]] med storslagen utsikt over [[Eiker]], [[Modum]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Flesberg kommune|Flesberg]] og [[Ringerike|Ringeriksbygdene]]. Den tredje varden på Eiker sto på [[Slettfjell]] på [[Mjøndalsskauen]]. Denne varden lyste opp for hele [[Haug sogn (Eiker)|Haug]] og [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum sogn]]. Også der ligger restene etter varden som en steinvarde.
Den høyeste varden på Eiker var [[Vestbyvarden]] på [[Holtefjell]] med storslagen utsikt over [[Eiker]], [[Modum]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Flesberg kommune|Flesberg]] og [[Ringerike|Ringeriksbygdene]]. Den tredje varden på Eiker sto på [[Slettfjell]] på [[Mjøndalsskauen]]. Denne varden lyste opp for hele [[Haug sogn (Eiker)|Haug]] og [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum sogn]]. Også der ligger restene etter varden som en steinvarde.


Vardene ble altså tent når man ventet fiender, og ganske sikkert har flammene kalt menn til våpnene mange ganger. I borgerkrigenes dager tror man ikke det var lenge mellom hver gang. Det var kontinuerlig vakt ved vardene, og siste gangen de ble tent skal ha vært under [[Hannibalsfeiden]].
Vardene ble altså tent når man ventet fiender, og ganske sikkert har flammene kalt menn til våpnene mange ganger. I borgerkrigenes dager tror man ikke det var lenge mellom hver gang. Det var kontinuerlig vakt ved vardene, og siste gangen de ble tent skal ha vært under [[Hannibalsfeiden]].
Under første verdenskrig ble det foretatt en omfattende vedhogst, selv i dette vanskelige området på Solbergvarden. Trærne ble sendt med [[løypestreng]] ned i [[Vadalen]] på vestsiden av varden. Rester etter løypestrengen var synlig til etter siste krig. En jernbolt i en fjellknaus ut mot Vadalen kan også stamme fra denne virksomheten, og like ovenfor Vadalsbekkens utløp i [[Svarttjern (Nedre Eiker)|Svarttjern]], kan man ennå se en fint oppmurt hestevei som ble benyttet til utkjøringen av tømmeret fra Vadalen.
[[Fylkesskogsjef Fongen]] syntes imidlertid hogsten på Solbergvarden hadde vært for omfattende, og påtalte dette overfor daværende ordfører [[Blomkvist]]. Vedkommende svarte at dersom det var gjort noe galt, skulle det bli rettet opp igjen. Således gikk det til at det på Solbergvarden ble plantet [[Pyrineisk bergfuru]]!
Disse trærne har tettere krone, og grønnfargen er mer intens. Cirka 30 slike trær står over et ganske lite område, og trærne står der den dag i dag som minne om en skogsinteressert ordfører.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [[Anne Gallefos Wollertsen]], på nettstedet til http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Militaria/varder.html
* Anne Gallefos Wollertsen, på nettstedene til Eiker arkiv:
* Nils Johnsens ''Eiker - træk av en storbygds saga'' 1914.  
** [https://eikerarkiv.no/vardesystemet-og-vardene-pa-eiker/ «Vardesystemet og vardene på Eiker».]
** [https://eikerarkiv.no/furuene-pa-solbergvarden/ «Furuene på Solbergvarden».]
* Nils Johnsen: ''Eiker - træk av en storbygds saga'', 1914.
* Sebjørn Hennum / Nedre Eiker kommune: ''Kommuneskogene 80 år'', 1996.
{{Eiker Leksikon}}{{Artikkelkoord|59.7793444|N|10.0419665|Ø}}{{bm}}


[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Kulturminner i Buskerud]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Skogsområder i Nedre Eiker]]
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Varder]]