323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg|Det første soldathjemmet på Setermoen.|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / Midt-Troms Museum}} | {{thumb|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg|Det første soldathjemmet på Setermoen.|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / [[Midt-Troms Museum]]}} | ||
{{thumb|Militær avd. 1898.jpg|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten 1897 kom en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.|[[John H. Gyldenaas.]] / [[Sør-Troms museum]]}} | |||
[[Soldathjemmet på Setermoen|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]]. | [[Soldathjemmet på Setermoen|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]]. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
*Til kamp for alt det gode, skjønne, sande, | *Til kamp for alt det gode, skjønne, sande, | ||
*For Gud for hjemmet og for fædrelandet! | *For Gud for hjemmet og for fædrelandet! | ||
{{thumb|Prolog til Soldaterhjemmet.jpg|Fra Harstad Tidende 12. mars 1910.}} | |||
I trekningslisten fra markedet ser vi at den samlet støtte fra svært mange av byens næringsdrivende, men også andre som ville støtte tiltaket. Blant annet ble det loddet ut en årgang av avisene [[Haalogaland]], og Harstad Tidende, en kasse kondensert melk, et lass kull fra [[Kristian Holst|Kr. Holst]], en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Vesterålens Dampskibsselskap|Vesterålske]], et par barnekomager, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap|Nordenfjeldske]], et oljehyre, fire flakonger eau de cologne, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Bergenske Dampskibsselskap|Bergenske]], tre kasser sigarer, såling av et par herrestøvler, søm av en kåpe hos [[Hansine Kanstad|frk. Kanstad]], en rokk, 12 fotografier hos fotograf [[Halfdan Holm|Holm]], to lass kull fra [[Bertheus J. Nilsen|B. J. Nilsen]], en kjøretur Harstad-Trondenes med [[Edvin Thorbergsen|Thorbergsen]], et par ski, 50 måseegg og 10 timers rørlegging av [[Jonas Sæbøe|Sæbøe]] – i tillegg til sofaputer, servietter og mye annet. Kakelotteriet mandag 14. mars ble vunnet av [[Signy Kaarbø]]. | I trekningslisten fra markedet ser vi at den samlet støtte fra svært mange av byens næringsdrivende, men også andre som ville støtte tiltaket. Blant annet ble det loddet ut en årgang av avisene [[Haalogaland]], og Harstad Tidende, en kasse kondensert melk, et lass kull fra [[Kristian Holst|Kr. Holst]], en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Vesterålens Dampskibsselskap|Vesterålske]], et par barnekomager, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap|Nordenfjeldske]], et oljehyre, fire flakonger eau de cologne, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Bergenske Dampskibsselskap|Bergenske]], tre kasser sigarer, såling av et par herrestøvler, søm av en kåpe hos [[Hansine Kanstad|frk. Kanstad]], en rokk, 12 fotografier hos fotograf [[Halfdan Holm|Holm]], to lass kull fra [[Bertheus J. Nilsen|B. J. Nilsen]], en kjøretur Harstad-Trondenes med [[Edvin Thorbergsen|Thorbergsen]], et par ski, 50 måseegg og 10 timers rørlegging av [[Jonas Sæbøe|Sæbøe]] – i tillegg til sofaputer, servietter og mye annet. Kakelotteriet mandag 14. mars ble vunnet av [[Signy Kaarbø]]. | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
Det var altså Norges Kristelige Ungdomsforbund som løftet fram ideen om å gi Setermoen et «Soldaterhjem». Allerede i 1898 begynte man å benytte Setermoen som øvingsområde. Etter som tida gikk og øvelsene ble utvidet økte også behovet for velferdstiltak for rekruttene. | Det var altså Norges Kristelige Ungdomsforbund som løftet fram ideen om å gi Setermoen et «Soldaterhjem». Allerede i 1898 begynte man å benytte Setermoen som øvingsområde. Etter som tida gikk og øvelsene ble utvidet økte også behovet for velferdstiltak for rekruttene. | ||
Selv om vi ikke har funnet hvor mye det omtalte markedet innbragte, får vi en forestilling om det gjennom den lange trekningslista og den «takksigelse» som komiteformann Møller ga til beste i Harstad Tidende 17. mars 1910: At resultatet ble «særdeles tilfredsstillende» skyldtes ikke minst «den elskværdige imøtekommenhet, hvormed komiteens anmodning om gaver blev møtt, og de assisterendes utrættelige arbeide.» Men allerede i [[1909]] bevilget [[Ibestad Sparebank]] 50 kroner til formålet. Det fant vi i Harstad Tidende for 7. februar 1910 – i bankens «Uddrag av Regnskab for Aaret 1909». Det er og funnet prov på at [[Trondenes Sparebank]] bevilget 100 kroner til foretaket. | Selv om vi ikke har funnet hvor mye det omtalte markedet innbragte, får vi en forestilling om det gjennom den lange trekningslista og den «takksigelse» som komiteformann Møller ga til beste i Harstad Tidende 17. mars 1910: At resultatet ble «særdeles tilfredsstillende» skyldtes ikke minst «den elskværdige imøtekommenhet, hvormed komiteens anmodning om gaver blev møtt, og de assisterendes utrættelige arbeide.» Men allerede i [[1909]] bevilget [[Ibestad Sparebank]] 50 kroner til formålet. Det fant vi i Harstad Tidende for 7. februar 1910 – i bankens «Uddrag av Regnskab for Aaret 1909». Det er og funnet prov på at [[Trondenes Sparebank]] bevilget 100 kroner til foretaket. | ||
{{thumb|Tefat.jpeg|Det finnes fortsatt enkelte gjenstander fra soldathjemmet av 1912|Kristian Moldenæs - ansvarlig Troms Forsvarsmuseum.}} | |||
== Mer penger == | == Mer penger == | ||
8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett. | 8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett. | ||
{{thumb|Halvdan Riiser.jpg|Halvdan Riiser var en av soldathjemmets første ledere.|Lange, Albert J. (red): ''Norges gejstlighet i 1914'', A.M. Hanches forlag, Christiania 1915}} | |||
== Forsvarsvilje og -uvilje == | == Forsvarsvilje og -uvilje == | ||
Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet. | Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
== En uartighet == | == En uartighet == | ||
Biskop [[Gustav Johan Fredrik Dietrichson]] fikk æren av å stå for den offisielle åpning av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912. Dette vet vi fra to epistler vi har sakset fra avisa Haalogaland for henholdsvis 23. mai og 18. juli [[1914]]. Her får vi først vite at blikkenslager i [[Tromsø]], [[Johan Fredrik Lappalainen]] «æresfornærmet» biskopen ved offentlig å uttale at biskopen under åpninga av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912 «lyste velsignelse over fylla blandt officererne». Under etterforskningen var | Biskop [[Gustav Johan Fredrik Dietrichson]] fikk æren av å stå for den offisielle åpning av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912. Dette vet vi fra to epistler vi har sakset fra avisa Haalogaland for henholdsvis 23. mai og 18. juli [[1914]]. Her får vi først vite at blikkenslager i [[Tromsø]], [[Johan Fredrik Lappalainen]] «æresfornærmet» biskopen ved offentlig å uttale at biskopen under åpninga av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912 «lyste velsignelse over fylla blandt officererne». Under etterforskningen var [[Klassekampen]]s redaksjonssekretær [[Kristoffer Åmot|Aamodt]] og stortingsmann [[Ole Martin Gausdal|Gausdal]] avhørt som vitner. For denne uttalelsen ble Lappalainen idømt 21 dagers fengsel, samtidig som uttalelsene ble «mortificeret». | ||
== Nytt soldathjem == | == Nytt soldathjem == | ||
| Linje 55: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Bardu kommune]] | [[Kategori:Bardu kommune]] | ||
[[Kategori:Setermoen]] | [[Kategori:Setermoen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Hæren]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
[[Kategori:Opphørsår ukjent]] | [[Kategori:Opphørsår ukjent]] | ||
{{bm}} | |||