Solheimsbrakka: Forskjell mellom sideversjoner
(Har fjernet setningen: "Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.") |
(Har endret dato fra 30. mai til 25. april.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. | Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. | ||
Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra | Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra 25. april til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 09:34
Solheimsbrakka er en tidligere anleggsbrakke ved Ofotbanen som ble bygd av stein i 1895 i forbindelse med anleggsarbeidet på jernbanelinjen. Den ligger 1,37 kilometer nordvest for Bjørnfjell stasjon, i 498 meters høyde i Narvik kommune.
Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur.
Generalløytnant Eduard Dietl brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under slaget om Narvik fra 25. april til den 10. juni 1940, og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et kulturminne, og den ble vedtaksfredet av Riksantikvaren 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.
Eksterne lenker
- Solheimsbrakka på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Rolf Abrahamsen: Forsvar av Ofotbanen, side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997