Solheimsbrakka: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
(Har endret 30. mai til 1. mai og lagt til lenke til kilde)
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.
Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.


Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm 1. mai] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.  
Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [[1. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.  


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|87652}}
* {{Kulturminne|87652}}
*[http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm Bjerkvikhistorie: General Dietls dagbok]
* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997
* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997
{{Artikkelkoord|68.4424|N|18.0534|Ø}}
{{Artikkelkoord|68.4424|N|18.0534|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]