322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent. | Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent. | ||
==Hverdagsliv== | |||
Med unntak av noen dramatiske dager i begynnelsen av krigen og Laksa-aksjonen i 1944 gikk krigsårene stort sett nokså rolig for seg i Son. | |||
Det var en tysk forlegning med to brakker på Wernertomta, også kjent som Presteløkka, ved Kolåsveien. En av dem ble etter krigen flyttet til Hollandveien rett ovenfor Kugrava og blir pr. 2007 fortsatt brukt som bolig. På Søndre Brevik var det et antiluftskytsbatteri rettet som dekket Mossesundet. Batteriet hadde radar og luftvernkanoner. | |||
En del tyske fartøy la til ved dampskipsbryggen i Son, og området ble da avsperret. | |||
Båtbyggeriet ved Kugrava bygde gjennom hele okkupasjonstiden livbåter og annet utstyr for okkupasjonsmakten. Omkring seksti mann arbeidet der, en del av dem fra andre deler av landet. Etter krigens slutt ble sjefen på Kugrava, Johan Faye, anklaget for samarbeid med tyskerne, men han ble frikjent. | |||
For folk flest var det matsituasjonen som var det mest merkbare. Med en beliggenhet ved kysten var mange allerede vant til å fiske. Labo stadion ble pløyd opp til grønnsakparseller, og man plukket sopp og ville bær. En del soninger sa senere at de aldri hadde vært i bedre form enn denne tiden; en diett med fisk og friske grønnsaker som viktigste bestanddeler kunne være kjedelig, men de aller fleste led ingen nød. | |||
Av andre ting befolkningen måtte leve med i krigsårene kan man nevne blendingsgardiner, som var et irritasjonsmoment og som nok for mange ble en påminnelse om at krigen raskt kunne ta en mer voldsom vending. En annen ting, som kunne være vanskelig for mange, var det at det kunne være vanskelig å reise. Son har lenge hatt en nær tilknytning til Moss, som er nærmeste by. For å reise dit måtte man ha både pass og [[grensesonebevis]]. | |||
==Hjemmefronten== | ==Hjemmefronten== | ||
Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. | Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det foregikk våpentrening i skogen, og man tok imot noen flyslipp. Blant de lokale lederne var Alf Lie og Ole Ingvald Heie. | ||
==Krigsseilere== | |||
I 1940 var det fremdeles at betydelig antall sjømenn bosatt i Son. Flere av dem gjorde tjeneste gjennom krigen. Tre av de fem falne fra Son var krigsseilere (se [[#Falne_fra_Son|nedenfor]]) | |||
==Nasjonal Samling== | ==Nasjonal Samling== | ||