Son under andre verdenskrig

Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig.

Son under andre verdenskrig omtaler hendelser under okkupasjonen 1940–1945 i Son i Akershus. Området ble besatt av tyske styrker tidlig 9. april som ett av de første stedene i Norge. Tyske styrker ble satt i land fra krysseren «Lützow» ved hjelp av fergen «Oscarsborg» og ble samlet opp på torget i Son.

Invasjonen og tiden før kapitulasjonen

Tidlig på morgenen 9. april 1940, etter at den tyske flåten som stevnet inn mot Oslo hadde blitt slått tilbake ved Oscarsborg lenger inn i fjorden, ble fergen «Oscarsborg», også kjent som «Borgen» som gikk i trafikk mellom Son og Oslo kapret av krysseren «Lützow». Omkring 300 soldater og offiserer ble satt over på fergen, som ble sendt til Son. Dermed ble torvet i Son et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen, med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher». Totalt ble omkring tusen tyske soldater satt i land i Son i løpet av dagen.

Den 28. april 1940 forsøkte Royal Air Force å bombe drivstofflagrene på Laksa med fosforbomber. De traff ikke målet, men skadet heller ikke bebyggelsen i Son. Sentrum ble evakuert under angrepet.

Sprengningen av Laksa-anlegget

Utdypende artikkel: Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget

Drivstofflagrene til Norsk Brændselolje ble svært viktige for de tyske styrkene, som blant annet bunkret ubåter i Son. Den 18. august 1944 sprengte hjemmefronten tankene, etter å ha mottatt ordre fra London i form av koden «kua har grønne strømper». Aksjonen ble ledet av Nils Otternes fra Ski. I tillegg deltok Frank Brenna, Odd Mjønner, Kåre Karterud og Oscar Mamen (alle fra Ski) og tre kjentmenn fra Son. 7.000 tonn diesel til ubåter, det siste store tyske hovedlageret på Østlandet, og 400 liter solarolje ble ødelagt, og anlegget brant i ti dager. Tankene smeltet, men fundamentene er synlige i landskapet.

Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et luftvernbatteri på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent.

Hverdagsliv

Med unntak av noen dramatiske dager i begynnelsen av krigen og Laksa-aksjonen i 1944 gikk krigsårene stort sett nokså rolig for seg i Son.

Det var en tysk forlegning med to brakker på Wernertomta, også kjent som Presteløkka, ved Kolåsveien. En av dem ble etter krigen flyttet til Hollandveien rett ovenfor Kugrava og blir pr. 2007 fortsatt brukt som bolig. På Søndre Brevik var det et antiluftskytsbatteri rettet som dekket Mossesundet. Batteriet hadde radar og luftvernkanoner.

En del tyske fartøy la til ved dampskipsbryggen i Son, og området ble da avsperret.

Båtbyggeriet ved Kugrava bygde gjennom hele okkupasjonstiden livbåter og annet utstyr for okkupasjonsmakten. Omkring seksti mann arbeidet der, en del av dem fra andre deler av landet. Etter krigens slutt ble sjefen på Kugrava, Johan Faye, anklaget for samarbeid med tyskerne, men han ble frikjent.

For folk flest var det matsituasjonen som var det mest merkbare. Med en beliggenhet ved kysten var mange allerede vant til å fiske. Labo stadion ble pløyd opp til grønnsakparseller, og man plukket sopp og ville bær. En del soninger sa senere at de aldri hadde vært i bedre form enn denne tiden; en diett med fisk og friske grønnsaker som viktigste bestanddeler kunne være kjedelig, men de aller fleste led ingen nød.

Av andre ting befolkningen måtte leve med i krigsårene kan man nevne blendingsgardiner, som var et irritasjonsmoment og som nok for mange ble en påminnelse om at krigen raskt kunne ta en mer voldsom vending. En annen ting, som kunne være vanskelig for mange, var at det kunne være vanskelig å reise. Son har lenge hatt en nær tilknytning til Moss, som er nærmeste by. For å reise dit måtte man ha både pass og grensesonebevis.

Hjemmefronten

Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det foregikk våpentrening i skogen, og man tok imot noen flyslipp. Blant de lokale lederne var Alf Lie og Ole Ingvald Heie.

Det var også enkelte som forsøkte å flykte til Sverige for å slutte seg til de norske styrkene der. Den mest kjente fra Son er Alf Monrad Knudsen, som ble tatt og tilbrakte resten av krigen i fangenskap, først i Norge og deretter i forskjellige konsentrasjonsleire. Han har etter krigen vært tidsvitne for Stiftelsen Hvite Busser, og har fått en hederspris av Vestby kommune for sitt arbeid med å opplyse ungdom.

Krigsseilere

I 1940 var det fremdeles et betydelig antall sjømenn bosatt i Son. Flere av dem gjorde tjeneste gjennom krigen. Tre av de fem falne fra Son var krigsseilere (se nedenfor).

Nasjonal Samling

Det var noen medlemmer av Nasjonal Samling, og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører). I 1944 var det registrert 22 NS-medlemmer, hvilket tilsvarer 6,1 % av de stemmeberettigede ved 1936-valget. De var organisert i eget lag, som tilhørte Follo krets.

I 1941 ble den lovlig valgte ordføreren erstattet av et NS-medlem, kjøpmann og poståpner Helge Grønbeck. Han ble avsatt ved krigens slutt og dømt til fire års tvangsarbeid under rettsoppgjøret.

Krigsfanger

Våren 1945 ankom en større gruppe russiske krigsfanger som hadde blitt evakuert fra Nord-Norge, og som var i Son til krigens slutt.

Falne fra Son

Fem soninger som falt under krigen har fått sine navn på minnestøtta:

Navn	Født	Falt	Omstendigheter	Slekt
Arne Jacobsen	4. januar 1919 i Son	9. april 1940 i Narvik	Jacobsen var nøytralitetsvakt på KNM «Norge» ved krigsutbruddet, og omkom da skipet ble senket på Narvik havn.	Sønn av Øivind Jacobsen og Hilde Karoline Fredriksen, bror av Øistein Jacobsen.
Øistein Jacobsen	9. februar 1914 i Son	Ca. 19. februar 1941	Jacobsen seilte med MS «Benjamin Franklin», som ble torpedert 19. februar 1941. Han ble sammen med noen andre fra mannskapet reddet av et egyptisk dampskip, men omkom da dette gikk ned under en storm noen dager senere.	Sønn av Øivind Jacobsen og Hilde Karoline Fredriksen, bror av Arne Jacobsen.
Ivar Gustav Gustavsen	25. september 1915	24. juni 1941	Gustavsen var båtsmann på MS «Vigrid», og omkom da skipet ble torpedert i Nord-Atlanteren.	Sønn av August Gustavson og Emilie Jensen. Gift med Klara Birgitte Husebø, hadde ett barn.
Yngvar Jansen	30. september 1899 i Son	6. juli 1942	Jansen var tømmermann på MS «Bayard», og omkom da skipet ble torpedert utenfor munningen av Mississippi.	Sønn av Jens Jansen og Thora Thorvaldsen. Gift med Marie Kristine Johansen, hadde datteren Aase.
Holger Georg Hansen	19. oktober 1922 i Hobøl	1. mai 1945 i Karasjok	Møbelsnekkeren Hansen dro 17. juni 1944 til Sverige og sluttet seg til polititroppene. 1944–45 var han med på gjenerobringen av Finnmark. Han omkom i en mineulykke i Karasjok.

En minnestøtte med navnene på de fem ble reist i 1947.

I tillegg til disse ble Arthur Rosenberg (født 1899), en jøde som hadde kommet som flyktning og bosatt seg i Son i 1938, arrestert i mars 1942 og sendt til det okkuperte Polen hvor han omkom i oktober samme år. Fordi Rosenberg var tysk borger ble han beklageligvis lagt i feil bunke da verket Våre falne skulle sammenstilles, og han er derfor ikke med der. Trolig er det av samme årsak at han ikke kom med på minnestøtta. Det ble i juni 2018 lagt ned en snublestein til minne om ham ved hans hjem i Feierbakken.

Litteratur

• Bratteli, Randi: Nasjonal Samlings organisasjon i Norge 19040–1945, Prosjektet «Norge under okkupasjonen».
• Gudmundsen, Ivar (red.): Son leksikon = : Encyclopaedia Sonensis. Utg. Vestby historielag. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket