Arthur Rosenberg
Arthur Israel Rosenberg (født 15. mai 1899 i Goldberg i Tyskland, død oktober 1942 i Majdanek) var kjøpmann i Son. Han kom til Norge 30. august 1938 som tysk-jødisk flyktning, og ble et av ofrene for holocaust. Mellomnavnet Israel var trolig ikke del av hans opprinnelige navn; naziregimet krevde at alle mannlige jøder i Tyskland skulle ha det som mellomnavn, mens kvinner måtte ha Sara som mellomnavn.
Han var gift med Gretchen Sara Rosenberg f. Adler (f. 1899 i München). De hadde sønnen Fred Arno Israel Rosenberg (f. 1927).
Den 5. mars 1942 ble han arrestert, og 9. mars ankom han Grini og fikk fangenummer 1710. Den 21. mai samme år ble han deportert til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen sammen med Isak Ullmann og Paul Heimann Ullmann fra Moss. At han ble sendt før de fleste andre skyldes trolig at han var tysk flyktning. Fra Sachsenhausen ble han sendt videre til Majdanek den 24. oktober 1942. Vi vet lite om hans videre skjebne, ut over at han var død innen måneden var omme. Kristian Ottosen oppgir 1. oktober som dødsdato,[1] men det ser altså ut til at transporten til Majdanek skjedde senere enn det.
Da han ble tatt hadde han nylig fylt ut spørreskjema for jøder i Norge. Da var sønnen allerede i Sverige. Han skrev at han var eier av en herrekonfeksjonsfabrikk, og at han hadde realskole og handelsskole. I Tyskland hadde han vært medlem av foreningen for herrekonfeksonsfabrikker, men i Norge var han ikke medlem av noen organisasjon. Under trossamfunn skrev han bare «jødisk». Hans siste bosted i Tyskland var Breslau, og han var fortsatt tysk statsborger.
Hans kone ble innlagt på Platous klinikk i Wergelandsveien i Oslo den 23. november 1942, tre dager før den første store transporten gikk med D/S «Donau». Sammen med deres sønn kom hun seg over til Sverige. Statspolitiet meldte om at hun var på sykehus til politikonstabel Erling Ottersen i Son, og etter ordre fra politifullmektig Othar Eyvind Lislegaard forsegla han leiligheten og beslagsla eiendelene den 26. november. Noen av møblene var lagra hos pastor Kjørsvik i Son, og disse ble aldri beslaglagt. Både Ottersen og Lislegaard var medlemmer av Nasjonal Samling; mens førstnevnte ble regna som en som forsøkte å mildne konsekvensene av okkupasjonen og fikk kort straff i rettsoppgjøret, var Lislegaard en hardere negl og endte med tolv års tvangsarbeid.
I likhet med flere andre tyske flyktninger er han ikke nevnt i Våre falne. Under det hektiske arbeidet med å få ferdig den boka ser det ut til at alle tyske borgere ble lagt til side, også jøder og politiske flyktninger.
Det er satt ned en snublestein ved hans hjem i Feierbakken 6 i Son.
Referanser
- ↑ Ottosen 2004: 584.
Litteratur og kilder
- RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0012, 1942, s. 146 i Digitalarkivet.
- Bruland, Bjarte: Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene. Ug. Dinamo. Lysaker. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Bruland, Bjarte: Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Franck-Nielsen, Øystein: Fanget : tre år i Hitlers dødsleire : Alf Knudsens utrolige historie. Utg. Gyldendal. [Oslo]. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gudmundsen, Ivar (red.): Son leksikon = : Encyclopaedia Sonensis. Utg. Vestby historielag. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lilleslåtten, Ivar: Politiet i Follo gjennom 100 år : Follo politimesterembete 1902-2002. Utg. Politimesteren i Follo. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arthur Rosenberg i Historisk befolkningsregister.