Sonderabteilung Lola: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Sonderabteilung Lola (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 19:12

16 268 byte lagt til ,  6. feb. 2019
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Sonderabteilung Lola''' var en spesialavdeling i det tyske sikkerhetspolitiet Sipo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave. Den ble formelt e...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(35 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Sonderabteilung Lola''' var en spesialavdeling i det tyske sikkerhetspolitiet [[Sipo]], med infiltrasjon og opprulling av [[motstandsbevegelsen]] som viktigste oppgave. Den ble formelt en del av Sipo i [[1943]], men var aktiv så tidlig som i [[1940]]. Gruppa ble ledet av [[Henry Rinnan]], og er derfor også kjent som ''Rinnanbanden'' eller ''Rinnangjengen''. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]]. Navnet ''Lola'' var kjælenavnet til Sipo-offiseren [[Walter Gemmecke]]s elskerinne, og ble tatt i bruk både som navn på gruppa og som dekknavn for Rinnan.  
{{thumb|Hans Keller og Gerhard Flesch.jpg|[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch|Gerhard Flesch]] (til høyre) var ''Kommandeure der Sipo und des SD'' i Trondheim og overordent for Sonderabteilung Lola. Her med Hans Keller på permisjonshjemmet til [[Kriegsmarine]] i [[Trondheim]] i 1942.|Ukjent}}
'''[[Sonderabteilung Lola]]''' var en spesialavdeling i [[Sicherheitsdienst]] i [[Trondheim]], i nært samarbeid med [[Gestapo]], med infiltrasjon og opprulling av [[motstandsbevegelsen]] som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av [[Henry Rinnan]], og er derfor også kjent som ''Rinnanbanden'', som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret]]. Navnet ''Lola'' skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).


==Metoder==
==Opprettelsen==
{{thumb|SDmerke.jpg|Gruppen var fra mars 1942 en del av [[Sicherheitsdienst]], og Rinnan fikk graden SS-Untersturmführer, som tilsvarer laveste offisersgrad (fenrik)|}}
Rinnanbandens historie startet med Rinnans agentvirksomhet fra 1940 og utover. I krigens første dager var Rinnan i norsk tjeneste; han meldte seg til [[Hæren]] og var med i krigsoperasjonene i [[Nord-Trøndelag]] fram til kapitulasjonen.


Medlemmene av gruppa brukte falske identiteter, og kontaktet personer de visste var anti-nazister. Etter å ha samlet informasjon og bygget opp tillit rullet de opp nettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. De som ble arrestert av gruppe ble forhørt under grov [[tortur]].  
På forsommeren 1940 kom han imidlertid i kontakt med [[Gerhard Stübs]], som var leder for Gestapo i Trondheim, og 27. juni 1940 ansatte Stübs Rinnan som betalt agent.<ref>Vaale, 2004 s. 93.</ref> Blant Rinnans oppgaver var å kartlegge våpenlagre i Trøndelag og på Møre for 100 kroner per uke, en klekkelig betaling etter tidens forhold. Høsten 1941 greide han å bli opptatt i en illegal organisasjon i Trondheim og sørget for at 50–60 personer ble arrestert.


Da gruppa fikk status som avdeling i Sipo fikk medlemmene også fullmakt til å utføre avhør. Rinnan hadde tidligere måttet rapportere motstandsfolk til sine Sipo-kontakter, Gemmecke og [[Gerhard Flesch]]. Bruken av tortur mot de arresterte var like omfattende etter at gruppa tok over oppgaven. Flere omkom under torturen.
Det første året leverte han og rapporter om politiske forhold i [[Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]]. Etter angrepet på [[Sovjetunionen]] sommeren 1941 forsøkte Rinnan å melde seg til tjeneste i [[Waffen-SS]], men han ble i stedet tatt opp som etterretningsaspirant.  
Ved flere anledninger likviderte gruppa nordmenn uten å ha fått godkjenning fra Sipo på forhånd. Det antas at gruppa kan ha drept så mange som åtti mennesker, og at flere hundre ble torturert. Av de sistnevnte havnet mange i [[konsentrasjonsleir]], og flere ble dømt til døden for motstandsvirksomhet.


==Virkeområde==
Vinteren 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. Han løste oppdraget til Gestapos tilfredshet. 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt. Han begynte da å ha underagenter i sin tjeneste, og å bygge opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble en del av den tyske sikkerhetstjenesten i Trondheim.<ref>Vaale 2004, s. 94. Se også Pryser, 2001 ss. 253 ff.</ref>


Gruppa hadde hovedkvarter i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Oslo]], men ble stoppet av Sipo.  
==Virksomhet og metoder==
I løpet av kort tid ble Sonderabteilung Lola organisert med rundt 30 ansatte, som også inkluderte kontor og regnskapsavdeling, kartoteker og rapportvirksomhet. En av de første oppgavene de tok fatt på, var å infiltrere fluktrutene over til Sverige. Blant flere opprullinger som Rinnan-banden var involvert i det første året, er [[Majavatn-tragedien]] den mest kjente. 24 arresterte i Majavatn-saken ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt som «sonoffer».


I september 1943 fikk avdelingen et fast tilholdssted, [[Bandeklosteret]], i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Huset ble innredet med celler og og torturkammer i kjelleren.  
En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt.
 
I løpet av vinteren 1943 ble det en endringer i arbeidsmåten til Sonderabteilung Lola. Fram til dette tidspunktet hadde Rinnan måtte rapportert motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Gemmecke og [[Gerhard Flesch]]. Fra da av gikk gruppen over fra å være et etterretningsbyrå som avdekket motstandsvirksomhet ved å innfiltere og til dels organisere motstandsarbeid, som Rinnan kalte «spill i den negative sektor», til aktiv forhørsvirksomhet, inklusive tortur- og aksjonsvirksomhet. Samtidig ble det en stor økning av antall agenter i gruppen, og mange av disse var rekruttert blant tidligere [[frontkjempere]] som hadde kommet hjem til arbeidsledighet og desillusjonerte etter en fronttjeneste som ikke var som forvantet og brudte løfter fra NS-myndighetene. Rinnan deltok selv aktivt i avhør og tortur i bandens tilholdssted, en villa i [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 som ble rekvirert i september 1943, og som på folkemunne kalt «Bandeklosteret». Egentlig var «Bandeklosteret» bandens eget navn på et rom i kjelleren der det var innredet en bodega med bardisk. I dette lokalet ble det gjennomført grov mishandling og [[tortur]] av flere hundre nordmenn.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2131356.ece Aftenposten – artikkel om Henry Rinnan]</ref>
 
Rinnanbanden ble berykta for sin bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til [[Hans Birger Egeberg]], som ble dømt til døden (se nedenfor) kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.<ref>Vaale, 2004 s. 74</ref>. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for.
 
Flere av de arresterte ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med [[rettsoppgjøret]] ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.<ref>Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til ''Riksadvokatens Meddelelsesblad'' hefte 48, 1948, s. 23.</ref> Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder.
 
Gruppa hadde hovedkvarter i [[Trondheim]], og var aktiv i hele [[Midt-Norge]] og på [[Helgeland]]. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til [[Bergen]], men ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet.<ref>''Norsk krigsleksikon'', s. 357.</ref>
 
==Rettsoppgjøret==
 
Ved [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i [[1945]] forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten.
 
Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. [[Hans Birger Egeberg]]s sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. [[Frostating lagmannsrett]] dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av [[Høyesterett]]. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henrettet ved skyting den 3. oktober 1945 på [[Kristiansten festning]].<ref>Vaale, 2004 ss. 74-76.</ref>
 
Den største samla prosessen omfatta tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, og ble ført høsten 1946. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret.
 
58 medlemmer ble domfelt under oppgjøret. Av disse fikk tolv dødsdom, hvorav to ble omgjort til livsvarig fengsel. Elleve av dødsdommene ble felt i hovedprosessen, mens Egeberg som nevnt over ble dømt til døden tidligere. Elleve personer fikk livstids fengsel, inkludert de to som opprinnelig ble dømt til døden. De andre fikk fengselsstraffer på mellom seks måneder og ni år.


==Medlemmer==
==Medlemmer==


De følgende er blant de mest kjente medlemmene i gruppa:
Totalt var rundt 70 personer i perioder tilknyttet Rinnanbanden i løpet av den tiden gruppa eksisterte. Dette omfatter både kjernemedlemmer og betalte agenter med tilknytning over kortere tid. Det var stor gjennomtrekk, og det var trolig ikke på noe tidspunkt mer enn rett i overkant av 30 personer som var tilknyttet banden.


{|class="wikitable"
Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945<ref>[http://rinnanbanden.no/?s=Hans%20Egeberg Hans Egeberg på rinnanbanden.no]</ref>, 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.<ref>[[Idar Lind]]: ''Kvinnene i Rinnanbanden'', side 306-311, [[Det norske Samlaget]] 2011, ISBN 9788252175158</ref><ref>[http://rinnanbanden.no Rinnanbanden]</ref><ref name=veum>{{Kilde bok|forfatter=[[Eirik Veum]]|tittel=Nådeløse nordmenn - Gestapo|utgivelsesår=2014|forlag=[[Kagge Forlag]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-489-1507-2|side=762-798}}</ref>
!Navn
{| class="wikitable"
!Født/død
|-
!Ved rettsopppgjøret
! Navn
!Merknader
! Født/død
! Tidsrom
! Dom
! Merknader
|-
|Arentz, Marie ||1919-1945 || mai 1942-våren 1943 ||  ||Senere [[frontsøster]], likvidert av banden 26. april 1945
|-
|Aune, Alf Nilsen ||1911-? || nov 1944-mai 1945 ||12 år || Tidligere [[frontkjemper]], løslatt 8. november 1950
|-
|Baadsvik, Mary || 1919-? || to/tre mnd høst 1944 ||3 år ||Frontsøster, løslatt
|-
|[[Per Fredrik Bergeen|Bergeen, Per F.]] ||1919-1947 || april/mai 1912, januar 1944-feb 1945 ||dødsdom  ||Til frontkjemper, henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Bjerkan, Odd Ivan ||1917-1978 || ||9 år || Frontkjemper. Løslatt 13. desember 1949
|-
|Borgan, Joralf ||1918-1944 || juni/juli 1943 || ||Likvidert 18. juli 1944 av Rinnan/Dolmen/Hoff<ref>Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: ''Rinnanjævel'', side 31-32, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1</ref>
|-
|[[Karl Dolmen|Dolmen, Karl]] ||1923-1945 || mai 1942-mai 1945 || ||Tidligere frontkjemper i [[Den norske legion]] og i ''[[Kriegsmarine]]''. Drepte seg selv og Ingeborg Schjevik under flukt 12. mai 1945
|-
|Dundas, Gunlaug Julie || 1923-1978 || Ikke ansatt || 2 1/2 år || Ble ikke dømt som lønnet bandemedlem, Rinnans kjæreste des 1944-mai 1945. Løslatt 13. februar 1947
|-
|[[Hans Birger Egeberg|Egeberg, Hans Birger]] ||1912-1945 || okt/nov 1944-mai 1945 ||dødsdom || Frontkjemper, henrettet [[4. oktober]] [[1945]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Eldøen, Arne ||1921-1990 || des 1943-vår 1944 ||10 år || Frontkjemper
|-
|Eldøen/Bjørgum, Ingrid ||1920-1990 || mai 1943-juli 1944 ||9 år || Løslatt fra [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit kvinnefengsel]] 3. september 1949
|-
|Erstad, Per Asbjørn || 1918-1998 || mai 1944-mai 1945 ||20 år ||Løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 28. mars 1952
|-
|Foosnæs, Gunvor ||1925-1975 || mar/apr-sommer 1944 || 1 år betinget ||
|-
|[[Ivar Grande|Grande, Ivar]] ||1911-1944 || fra mai 1942 || død ||Likvidert av [[Hjemmefronten]] i [[Ålesund]] 11. desember [[1944]]. Gift med Kitty Grande.
|-
|[[Kitty Grande|Grande/Lorange, Kitty Margrete]] ||1919-1999 || juni-des 1942 || 20 år ||Løslatt fra [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit kvinnefengsel]] 26. mai 1951
|-
|[[Harald Grøtte|Grøtte, Harald]] ||1920-1947 || jan 1944-mai 1945 || dødsdom || Frontkjemper, henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Halse, Dyre Wisløff || 1919-1994 || juli/aug 1943 og vår-høst 1944 || 7 år || Frontkjemper. Løslatt fra [[Innherad tvangsarbeidsleir]] 22. januar 1949
|-
|[[Olaus Peter Salberg Hamrum|Hamrum, Olaus Peter Salberg]] || 1915-1947 || okt 1943-mai 1945|| dødsdom ||Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Haugan, Martin ||1878-1961 || nov 1944-mai 1945 ||10 år || Løslatt fra [[Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Ilebu]] 27. august 1949
|-
|Hjulstad, Johannes ||1914-1988 || kort per i des 1941 ||7 år || Frontkjemper
|-
|Hjulstad-Østby, Arild ||1917-1943 || sommer 1942-august 1943 ||død ||Henrettet av tyskerne
|-
|Hoff, Finn || 1922-1945 || sommer 1943 ||død || Frontkjemper. Selvmord 1. januar 1945
|-
|[[Harry Hofstad|Hofstad, Harry]] || 1919-1947 || mai/juni 1943-mai 1945 || dødsdom || Frontkjemper, henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Holm, Sigurd || 1924-1978 || kort periode i apr 1945 || 2 1/2 år || Frontkjemper. Løslatt fra [[Innherad tvangsarbeidsleir]] 5. januar 1949
|-
|[[Bjarne Jenshus|Jenshus, Bjarne Konrad]] ||1907-1947 || jan/feb 1942-mai 1945 || dødsdom ||Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Johansen, Sverre B. || 1903-1952 || årsskiftet 1944/45-mai 1945 || 4 1/2 år || Tidligere tjenestegjort i ''[[Kriegsmarine]]''. Dommen omgjort til betinget etter 489 dager i varetekt
|-
|Johansen, Thorbjørn B. J. || 1915-1981 || okt/nov 1944-mai 1945 || 5 år ||Tidligere frontkjemper. Flyktet til Sverige, arrestert 7. august 1948 i [[København]]. Sonet dom fra 25. juli 1949 til 16. desember 1950
|-
|Karlsen, Johannes || 1901-? || høst 1942-mai 1943 || 15 år || Rømte til Sverige i mai 1943. Løslatt 17. mai 1949
|-
|Kleve, Solveig || 1912-1998 || februar 1943-mai 1945 ||8 år || Løslatt fra [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit kvinnefengsel]] 27. juni 1949
|-
|Kristensen, Bjarne || 1897-1942 || fra mai 1942 || død || Likvidert av Dolmen/Grande/Hjulstad-Østby 26. desember 1942
|-
|[[Trond Jardar Kvaale|Kvaale, Trond Jardar]] ||1921-2008 || juli || livstid || Frontkjemper. Løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]]13. desember 1952
|-
|Lerfald, Einar Sigvart || 1917-1998 || sommer-des 1942 || livstid || Senere [[Sicherheitsdienst|SD-agent]] utenfor gruppen, rømte til Sverige juni 1944. Løslatt fra [[Botsfengselet]] 1. desember 1954
|-
|Lerfald, Inga || 1921-1967 || mars 1942-mai 1945|| livstid || Løslatt fra [[Bredtveit kvinnefengsel]] 21. desember 1951
|-
|Lorentsen, Ruth Alstad || 1922-2000 || mars-mai 1944 || 8 mnd || Soningsforhold ikke kjent
|-
|Lund, Ildri || 1913-1992 || par måneder sommer 1942 || 1 år || Soningsforhold ikke kjent
|-
|Lyngstad, Osvald William || 1922-2004 || nov 1943-mai 1945 ||livstid || Løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 20. desember 1952
|-
|Martinsen, Kaare || 1917-1991 || nov 1943-mai 1945 || livstid || Tidligere frontkjemper. Ikke kjent når han ble løslatt
|-
|Mortensen, Morten Martinus || 1920-1997 || nov 1944-feb 1945 || 13 år || Frontkjemper. Løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 16. desember 1950
|-
|[[Aksel Julis Mære|Mære, Aksel Julius]] || 1897-1947 || mai 1942-mai 1945 || dødsdom ||Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Mære, Torleif I.  || 1924-2004 || fra des 1943 ||5 år || Løslatt fra Hustad 3. mai 1949
|-
|Nilson, Marino || 1914-1942 || høst 1942 || fra høsten 1942 || Likvidert av Dolmen/Hjulstad-Østby 9. desember 1942
|-
|Odding, Håkon || 1900-1984 || mai 1943-årskiftet 1943/44 ||livstid || Påbegynt soning 6. januar 1954, løslatt fra [[Botsfengselet]] 2. november 1957
|-
|Olsen, Birger Rudolf || 1904-1964 || apr 1944-mai 1945 ||livstid || Frontkjemper. Løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 10. juni 1953
|-
|Olsson, Karin Margrethe Dillner || 1924-? || juni 1942-mars/apr 1943 || 4 år || Løslatt fra [[Bredtveit kvinnefengsel]] 10. februar 1948
|-
|[[Kristian Johan Randal|Randal, Kristian Johan]] || 1921-1947 || nov/des 1944-mai 1945 || dødsdom ||Tidligere frontkjemper, henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Rinnan, Gisle Johannes ||1923-1994 || fra årsskiftet 1942/43-mai 1945 ||6 1/2 år || Sonet 18. mars 1947-28. september 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]
|-
|[[Henry Rinnan|Rinnan, Henry Oliver]] ||1915-1947 ||  ||dødsdom || Henrettet [[1. februar]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|Rinnan, Rolf Egil || 1925-1966 || jan 1944-mai 1945 || 3 1/2 år || Sonet 18. mars 1947-18. oktober 1947 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]
|-
|Risheim, Gerd  ||1919-2012 || aug-des 1944 || 1/2 år || Dom avsonet i varetekt
|-
|Rivrud, Sigurd || 1921-2000 || april og mai 1945 || Livstid || Tidligere frontkjemper. Dom nedsatt fra dødsdom av Høyesterett. Løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 23. januar 1953
|-
|Rygh, Ole Johan || 1920-1981 || mar 1944-mai 1945 || 6 år || Frontkjemper. Sonet 25. mars 1947-9. juli 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]
|-
|[[Harry Aleksander Rønning|Rønning, Harry Aleksander]] || 1912-1947 || feb 1942-mai 1945 || dødsdom ||Henrettet [[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|-
|-
|[[Henry Rinnan]]
|Schjevik, Ingeborg || 1923-1945 || mai 1942-mai 1945 || || Drept av [[Karl Dolmen]] under flukt 12. mai 1945
|
|Dømt til døden
|
|-
|-
|[[Per Fredrik Bergeen]]
|Sevaldsen, Rolf || 1924-1980 || jan-feb 1944 || 12 år ||  Frontkjemper. Sonet 19. februar 1947 til 5. mai 1950
|
|
|
|-
|-
|[[Karl Dolmen]]
|Sivertsen, Egil Helge || 1922-2008 || jan-mar 1945 || 5 1/2 år || Enkelte agentoppdrag. Sonet 19. september 1947-3. september 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]
|
|
|
|-
|-
|[[Hans Birger Egeberg]]
|Skogstad, John || 1924-1995 || ca en mnd aug 1944 || 1 1/2 år || Soning ukjent
|
|
|
|-
|-
|[[Ivar Grande]]
|Skjelstad, Henry E. || 1914-1999 || feb-juni 1942 || 5 år || Frontkjemper. Sonet 25. juli 1947-12. februar 1949 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]
|
|Død
|Likvidert i [[Ålesund]] desember [[1944]]. Gift med Kitty Grande.
|-
|-
|[[Kitty Grande]]
|Stornes, Kåre Ragnvald || 1914-1946 ||sommer 1942-vår 1943 || || Senere frontkjemper, død på [[Falstad fangeleir|Falstad fengsel]] 27. april 1946 før rettssak
|1919&ndash;
|20 års tvangsarbeid
|Gift med Ivar Grande, etter avsonet dom gift Fitte i Sverige
|-
|-
|[[Harald Grøtte]]
|Strøm, Ragnhild || 1915-1986 || jan-mai 1942 ||20 år || Nedsatt fra livstid av Høyesterett. Sonte på [[Bredtveit kvinnefengsel|Bredtveit]] 4. august 1947 til 26. mai 1951
|
|
|
|-
|-
|[[Olaus Salberg Peter Hamrun]]
|Syversen, Arne W. || 1906-? || mar-aug 1944 ||4 år || Frontkjemper. Sonet 5. mai 1950-6. juli 1951 ved [[Espeland fangeleir|Espeland tvangsarbeidsleir]], deretter utvist til Tyskland
|
|
|
|-
|-
|[[Arild Hjulstad-Østby]]
|Svendsen, Hans Berg || 1910-2004 || mars-juni 1942 ||5 år || Sonet 18. mars 1947-9. juli 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]
|
|
|
|-
|-
|[[Harry Arnfinn Hofstad]]
|Syvertsen, Svein Kåre ||1918-1997 || nov 1942-jan 1943 || 5 år || Frontkjemper. Sonet 25. mars 1947-3. august 1948 ved [[Innherad tvangsarbeidsleir]]
|
|
|
|-
|-
|[[Bjarne Konrad Jenshus]]
|Sølvberg, Magne || 1925-1944 || nov 1942-høst 1943 || || Senere frontkjemper, savnet ved [[Kaprolat|Hasselmannhøyden]] i [[Karelen]]
|
|
|
|-
|-
|[[Inga Elvine Lerfald]]
|Sørensen, Olga Marie || 1898-1990 || okt 1942-mars 1943 ||3 1/2 år || Moren til [[Kitty Grande]].<ref>Skarsem/Flyum, side 212</ref> Sonet i perioden 10. januar til 17. november 1947
|
|
|
|-
|-
|[[Osvald William Lyngstad]]
|Urstrømmen, Odd Johannes || 1922-1978 || mai/juni 1943-mars 1944 ||8 år || Sonet i [[Akershus landsfengsel]] 31. januar 1947 til 30. juli 1949
|
|
|
|-
|-
|[[Aksel Julius Mære]]
|Wiik, Per Sigurd || 1922-1994 || mai/juni 1943-ut året ||livstid || Nedsatt fra dødsdom av Høyesterett. Frontkjemper (aldri ved fronten). Sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 3. august 1947 til 23. april 1954
|
|
|
|-
|-
|[[Kristian Johan Randal]]
|Østness, Ingebrigt || 1918-1990 || sep 1944-feb 1945 ||livstid || Lølatt fra [[Botsfengselet]] 11. desember 1956
|
|
|
|-
|-
|[[Harry Aleksander Rønning]]
|Øien, Olaf || 1896-1983 || ca tre mnd høst 1942|| 1/2 år betinget ||
|
|
|
|-
|-
|[[Ingvar Aalberg]]
|Ågren, Arne Torbjørn || 1918-1971 || nov 1943-juli 1944 ||8 år || Frontkjemper. Sonet ved [[Hustad tvangsarbeidsleir]] 2. september 1947 til 1. juli 1949
|
|
|
|-
|-
|Aalberg, Ingvar Leonhard || 1903-1970 ||jan  1942-mai 1945 ||livstid ||Sonet ved [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 3. august 1947 til 11. juli 1954
|}
|}


==Etter krigen==
==Referanser==


Ved [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i [[1945]] forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten.
<references/>


Under rettsoppgjøret ble elleve mannlige medlemmer dømt til døden. To av disse dommene ble omgjort til livstidsdommer. I tillegg ble syv andre menn dømt til livstids fengsel. Kvinnelige medlemmer ble dømt til tyve års tvangsarbeid.
==Litteratur==


[[Kategori:Schutzstaffel]]
* {{Norsk krigsleksikon}}
[[Kategori:Sør-Trøndelag under andre verdenskrig]]
* {{WP-lenke|Sonderabteilung Lola|nb}}
[[Kategori:Nord-Trøndelag under andre verdenskrig]]
* {{Pryser 2001}}
[[Kategori:Møre og Romsdal under andre verdenskrig]]
* {{Vaale 2004}}
* [http://rinnanbanden.no/index.asp Rinnanbanden.no], Idar Linds nettside om Sonderabteilung Lola.
{{portal|andre verdenskrig}}
[[Kategori:SS]]
[[kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
{{bm}}
{{ikke koord}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
94 698

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/73133...1264838»

Navigasjonsmeny