Skribenter
94 698
redigeringer
Sonja Henie: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
({{Kvinner i lokalhistoria}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Sonja Henie 1968 med kong Olav.jpg| Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968. | Rigmor Dahl Delphin /Oslo Museum | <onlyinclude>{{thumb høyre| Sonja Henie 1968 med kong Olav.jpg| Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968. |[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
'''[[Sonja Henie]]''' (født 8. april 1912 i [[Kristiania]], død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i [[Asker]].</onlyinclude> | '''[[Sonja Henie]]''' (født 8. april 1912 i [[Kristiania]], død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], oppvokst på [[Frogner (strøk)|Frogner]], og bodde som voksen i [[USA]] og senere i [[Asker]]. I 2018 kom spillefilmen ''Sonja'', med Ine Marie Willmann i hovedrollen som Sonja Henie.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og ekteskap == | == Bakgrunn og ekteskap == | ||
| Linje 9: | Linje 7: | ||
{{thumb høyre|Thomas Heftyes gate 52 Oslo 2012.jpg| Familien Henie bodde i Thomas Heftyes gate 52 på Frogner i Kristiania fra 1916. Her bodde Sonja Henie helt til hun flyttet til USA etter endt idrettskarriere.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Thomas Heftyes gate 52 Oslo 2012.jpg| Familien Henie bodde i Thomas Heftyes gate 52 på Frogner i Kristiania fra 1916. Her bodde Sonja Henie helt til hun flyttet til USA etter endt idrettskarriere.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre|Frogner stadion Oslo 2014.jpg| På hjemmebane på [[Frogner stadion]] i Oslo tok Sonja Henie sitt første VM-gull i 1927. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb høyre|Frogner stadion Oslo 2014.jpg| På hjemmebane på [[Frogner stadion]] i Oslo tok Sonja Henie sitt første VM-gull i 1927. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Da Sonja Henie ble født, bodde familien nær | Da Sonja Henie ble født, bodde familien nær Bankplassen i Kristiania. I [[folketellingen for 1910]] og i adresseboken for Kristiania for 1911 er faren Wilhelm Henie registrert på adressen [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 2, som ligger ved Bankplassens ''nordvestre'' hjørne. I biografier om Sonja Henie er imidlertid nedre del av [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegaten]], som ligger ved Bankplassens ''østre'' del, oppgitt som fødested. Deretter bodde familien i [[Arbins gate]] 3 og i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 6, før de flyttet til [[Thomas Heftyes gate]] 52, ikke langt fra [[Frogner stadion]], i 1916. | ||
Wilhelm Henie drev kåpe- og pelsforretning i Kristiania. Ifølge adressebøkene drev han forretningen fra adressene Prinsens gate 13, Kirkegata 21 og til sist Prinsens gate 12 (adressene ligger i nærheten av hverandre). Han hadde i yngre år selv vært idrettsutøver, blant annet ble han verdensmester i 100 km banesykling i 1894, og han hadde en annenplass i europamesterskapet i hurtigløp på skøyter 1896. Sonja Henie bodde i Thomas Heftyes gate helt til hun flyttet til Hollywood i 1936. | Wilhelm Henie drev kåpe- og pelsforretning i Kristiania. Ifølge adressebøkene drev han forretningen fra adressene Prinsens gate 13, Kirkegata 21 og til sist Prinsens gate 12 (adressene ligger i nærheten av hverandre). Han hadde i yngre år selv vært idrettsutøver, blant annet ble han verdensmester i 100 km banesykling i 1894, og han hadde en annenplass i europamesterskapet i hurtigløp på skøyter 1896. Sonja Henie bodde i Thomas Heftyes gate helt til hun flyttet til Hollywood i 1936. | ||
| Linje 25: | Linje 23: | ||
Også i 1955 besøkte Sonja Henie Oslo med et isshow. | Også i 1955 besøkte Sonja Henie Oslo med et isshow. | ||
Etter to amerikanske ekteskap giftet Sonja Henie seg i 1956 med den norske skipsrederen [[Niels Onstad]] (1909-78). De var begge kunstinteressert, og sammen bygde de opp en betydelig kunstsamling. I 1961 opprettet paret en stiftelse bestående av både kunst og penger med tanke på å reise et kunstsenter. [[Henie | Etter to amerikanske ekteskap giftet Sonja Henie seg i 1956 med den norske skipsrederen [[Niels Onstad]] (1909-78). De var begge kunstinteressert, og sammen bygde de opp en betydelig kunstsamling. I 1961 opprettet paret en stiftelse bestående av både kunst og penger med tanke på å reise et kunstsenter. [[Henie Onstad Kunstsenter]] ble åpnet på [[Høvikodden]] i Bærum 23. august 1968 av kong [[Olav V]]. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Sonja Henies vei 2 Asker 2012.jpg|Sonja Henie fikk bygget sin store villa på Landøya i Asker like før andre verdenskrig, på ferieeiendommen hennes far hadde kjøpt i 1922. Villaen har i dag adressen Sonja Henies vei 2.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Sonja Henies vei 2 Asker 2012.jpg|Sonja Henie fikk bygget sin store villa på Landøya i Asker like før andre verdenskrig, på ferieeiendommen hennes far hadde kjøpt i 1922. Villaen har i dag adressen Sonja Henies vei 2.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre| Sonja Henie og Niels Onstad gravminne.jpg| Sonja Henie og Niels Onstad er gravlagt i privatgrav ved Henie Onstad | {{thumb høyre| Sonja Henie og Niels Onstad gravminne.jpg| Sonja Henie og Niels Onstad er gravlagt i privatgrav ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Sonja Henie døde 12. oktober 1969 ombord i et ambulansefly på vei hjem fra Paris, med ektemannen ved sin side. Hun led av leukemi, og fikk akutt forverring av sykdommen under en tur til den franske hovedstaden. Dagen etter omtalte Aftenposten henne slik (utdrag): | Sonja Henie døde 12. oktober 1969 ombord i et ambulansefly på vei hjem fra [[Paris]], med ektemannen ved sin side. Hun led av leukemi, og fikk akutt forverring av sykdommen under en tur til den franske hovedstaden. Dagen etter omtalte Aftenposten henne slik (utdrag): | ||
{{sitat|Hun var i sin storhetstid den meste lysende stjerne på den internasjonale kunstløpssports himmel. ... Hun skapte sin egen epoke i idretten. Alle hennes konkurrenter sto flere trinn under henne. Ingen annen kunstløper har hatt slik betydning for sin gren som Sonja Henie. ... Når man leser om Sonja Henies mange seire og mesterskap år efter år, kan man få det inntrykk at det hele var en eneste solstrålefortelling. Men laurbærene kostet slit, offer og forsakelser.}} | {{sitat|Hun var i sin storhetstid den meste lysende stjerne på den internasjonale kunstløpssports himmel. ... Hun skapte sin egen epoke i idretten. Alle hennes konkurrenter sto flere trinn under henne. Ingen annen kunstløper har hatt slik betydning for sin gren som Sonja Henie. ... Når man leser om Sonja Henies mange seire og mesterskap år efter år, kan man få det inntrykk at det hele var en eneste solstrålefortelling. Men laurbærene kostet slit, offer og forsakelser.}} | ||
Sonja Henie ble bisatt fra Haslum krematorium i Bærum 17. oktober 1969, med kongefamilien til stede. I sin utgave dagen etter refererte Aftenposten fra bisettelsen (utdrag): | Sonja Henie ble bisatt fra [[Haslum krematorium]] i Bærum 17. oktober 1969, med kongefamilien til stede. I sin utgave dagen etter refererte Aftenposten fra bisettelsen (utdrag): | ||
{{sitat|Sammen med Sonja Henies og Niels Onstads familie og nære venner i Norge og USA, var tallrike representanter fra idrett, kultur og næringsliv kommet for å vise Norges store skøytestjerne den siste heder og takk. … - Vi står overfor det ubegripelige at Sonja Henie Onstad er død, hun som var et eneste stort boblende oppkomme av liv, sa sognepresten, som i sin tale lot Sonja Henies verdensry tre tilbake for det følsomme, viljesterke medmenneske som alltid ga av sitt overskudd. Hennes verdensry, hennes vei rett opp i stjernehimmelen fikk hun ikke gratis. … Etter bisettelsen deltok 250 innbudte i en mottagelse på Høvikodden kunstsenter. Skipsreder Niels Onstad sa at mottagelsen måtte bli en feststund i stil med det han visste ville være Sonjas ønske, en fest til minne om henne som nå var borte.}} | {{sitat|Sammen med Sonja Henies og Niels Onstads familie og nære venner i Norge og USA, var tallrike representanter fra idrett, kultur og næringsliv kommet for å vise Norges store skøytestjerne den siste heder og takk. … - Vi står overfor det ubegripelige at Sonja Henie Onstad er død, hun som var et eneste stort boblende oppkomme av liv, sa sognepresten, som i sin tale lot Sonja Henies verdensry tre tilbake for det følsomme, viljesterke medmenneske som alltid ga av sitt overskudd. Hennes verdensry, hennes vei rett opp i stjernehimmelen fikk hun ikke gratis. … Etter bisettelsen deltok 250 innbudte i en mottagelse på Høvikodden kunstsenter. Skipsreder Niels Onstad sa at mottagelsen måtte bli en feststund i stil med det han visste ville være Sonjas ønske, en fest til minne om henne som nå var borte.}} | ||
Sonja Henie og Niels Onstad er gravlagt sammen i privatgrav på en liten høyde nær inngangen til Henie Onstad | Sonja Henie og Niels Onstad er gravlagt sammen i privatgrav på en liten høyde nær inngangen til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum. På kunstsenteret kan forøvrig Sonja Henies medaljer og pokaler beskues. | ||
Wilhelm Henie kjøpte i 1922 en ferieeiendom på halvøya Landøya | Wilhelm Henie kjøpte i 1922 en ferieeiendom på halvøya Landøya ved [[Nesbru (Asker)|Nesbru]] i Asker, kalt Granholtet. Etter farens død bygget Sonja Henie en stor villa på eiendommen. Det var her hun bosatte seg da hun flyttet hjem til Norge for godt etter sin internasjonale karreiere. Veien som passerer villaen har i dag navnet [[Sonja Henies vei (Asker)|Sonja Henies vei]]. Også i Bærum, nær Henie Onstad Kunstsenter, er en vei oppkalt etter henne, [[Sonja Henies vei (Bærum)|Sonja Henies vei]]. | ||
I Stavanger ligger [[Sonja Henies gate (Stavanger)|Sonja Henies gate]], i et område der flere av gatene har navn etter norske idrettsutøvere. I Oslo fikk plassen mellom Oslo Spektrum og Oslo Plaza | I Stavanger ligger [[Sonja Henies gate (Stavanger)|Sonja Henies gate]], i et område der flere av gatene har navn etter norske idrettsutøvere. I Oslo fikk plassen mellom [[Oslo Spektrum]] og [[Oslo Plaza Hotel]] navnet [[Sonja Henies plass]] i 1989. En statue av henne (forgylt bronse, helfigur) av [[Per Ung]] ble reist ved Frogner stadion i Oslo i 1986. | ||
Sonja Henie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1937, som en av de yngste noensinne (hun var ikke den ''aller'' yngste, som det hevdes i enkelte omtaler av henne, polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) var nemlig yngre, bare 21 år gammel, da han ble ridder). | Sonja Henie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1937, som en av de yngste noensinne (hun var ikke den ''aller'' yngste, som det hevdes i enkelte omtaler av henne, polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95) var nemlig yngre, bare 21 år gammel, da han ble ridder). | ||
| Linje 61: | Linje 59: | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Sonja_Henie/utdypning Norsk biografisk leksikon om Sonja Henie]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Sonja_Henie/utdypning Norsk biografisk leksikon om Sonja Henie]. | ||
* NTB-melding 14. desember 1953, gjengitt i Aftenposten 15. desember 1953. | * NTB-melding 14. desember 1953, gjengitt i Aftenposten 15. desember 1953. | ||
*[https://www.nrk.no/kultur/spiller-sonja-henie_-_--en-opportunist-som-ville-vaere-med-de-kule-1.14342165 NRK.no: «Spiller Sonja Henie: – En opportunist som ville være med de kule» (publisert 15. desember 2018).] | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pe00000001198444|Sonja Henie}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Henie,Sonja}} | {{DEFAULTSORT:Henie,Sonja}} | ||