Skribenter
95 558
redigeringer
Spørreskjema for jøder i Norge (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 13:21
, 22. okt. 2018ingen redigeringsforklaring
(begrenset seg ikke til pass. Mange hadde ikke dette.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet}} | {{thumb|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet}} | ||
'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av J i de norske jødenes legitimasjonspapirer. | '''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer. | ||
Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges. | Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges. | ||