323 381
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
==Spanskesyken i Norge== | ==Spanskesyken i Norge== | ||
De første trolige tilfellene kom i [[Oslo|Kristiania]] i april 1918, men de første dokumenterte er fra samme sted den 15. juni samme år. Mest sannsynlig kom smitten til Norge fra Skottland. | |||
I [[Bergen]] kom de første tilfellene i begynnelsen av juli 1918, etter at ''[[Bergens Tidende]]'' 26.juni hadde meldt at det var brutt ut influensa blant tyske tropper på [[Vestfronten]]. Også i Bergen er det rimelig å anta at smitten kom vestfra. Høsten 1918 meldte avisen at det var mangel på likkister i [[Trondheim]], og at butikkene i [[Kristiansund]] slapp opp for liksvøp. Mot slutten av september 1918 var spanskesyken tilbake i Bergen. Spaltevis med dødsannonser gjorde det nødvendig for [[Sundhetsvesenet]] å anmode folk om ikke å få panikk. Tre av fire nordmenn som døde i pandemien, mista livet i denne bølgen høsten 1918. I oktober var det i snitt 223 dødsfall om dagen, og i november 245; dette er omkring tre ganger så mange som normalt. Forventa levealder ved fødselen sank med noe over sju år for begge kjønn, fra 56,1 år til 48,5 år for menn, og fra 59,4 til 52 år for kvinner. | |||
I [[Bergen]] kom de første tilfellene i begynnelsen av juli 1918, etter at ''[[Bergens Tidende]]'' 26.juni hadde meldt at det var brutt ut influensa blant tyske tropper på [[Vestfronten]]. Også i Bergen er det rimelig å anta at smitten kom vestfra. Høsten 1918 meldte avisen at det var mangel på likkister i [[Trondheim]], og at butikkene i [[Kristiansund]] slapp opp for liksvøp. Mot slutten av september 1918 var spanskesyken tilbake i Bergen. Spaltevis med dødsannonser gjorde det nødvendig for [[Sundhetsvesenet]] å anmode folk om ikke å få panikk. | |||
Tredje runde fulgte i årsskiftet 1918/19. Nå ble [[Loddefjord]]-området vest i Bergen hardest rammet. De overfylte sykehusene fryktet denne gang at de kunne bli tvunget til å avvise syke. | Tredje runde fulgte i årsskiftet 1918/19. Nå ble [[Loddefjord]]-området vest i Bergen hardest rammet. De overfylte sykehusene fryktet denne gang at de kunne bli tvunget til å avvise syke. | ||
Den siste og fjerde runden kom ut på nyåret | Den siste og fjerde runden kom ut på nyåret 1919 og var mye svakere. ''Bergens Tidende'' brakte råd fra tidens medisinske ekspertise: Renslighet ble anbefalt, samt å unngå menneskemengder, ikke minst datidens melkekøer og køer ved rasjoneringskontorene. Man lurte også på om telefonrør kunne formidle smitte. Som nevnt over lurte man også på om kvikksølvholdig salve i neseborene kunne beskytte, og om inhalering av tjærerøyk kunne hjelpe. | ||
Dette var under [[forbudstiden]], og noen mistenkte at den høye dødeligheten rett og slett skyldtes bruk av alkohol som medisin. Andre understreket hvor viktig det var med en behandling pasientene hadde tiltro til - og det hadde de til alkohol. Dr [[Johannes Falkenberg]] skrev ut intet mindre enn 8 895 [[resept]]er på [[konjakk]] og ble stilt for retten for dette. Han ble frikjent, og faktisk endte myndighetene opp med å dele ut konjakk til alle husstander. Dr [[C. Engelbreth]] mente at sykdommen smittet via loppestikk, mens andre mistenkte at alle gassene som hadde vært brukt under verdenskrigen, hadde forgiftet luften også i Norge som lå langt unna fronten, og nedsatt lungenes motstandsdyktighet. <ref>Dr Cecilie Bredrup: «Da spanskesyken kom til Bergen», kronikk i ''Bergens Tidende'' 30.april 2006. </ref> | Dette var under [[forbudstiden]], og noen mistenkte at den høye dødeligheten rett og slett skyldtes bruk av alkohol som medisin. Andre understreket hvor viktig det var med en behandling pasientene hadde tiltro til - og det hadde de til alkohol. Dr [[Johannes Falkenberg]] skrev ut intet mindre enn 8 895 [[resept]]er på [[konjakk]] og ble stilt for retten for dette. Han ble frikjent, og faktisk endte myndighetene opp med å dele ut konjakk til alle husstander. Dr [[C. Engelbreth]] mente at sykdommen smittet via loppestikk, mens andre mistenkte at alle gassene som hadde vært brukt under verdenskrigen, hadde forgiftet luften også i Norge som lå langt unna fronten, og nedsatt lungenes motstandsdyktighet. <ref>Dr Cecilie Bredrup: «Da spanskesyken kom til Bergen», kronikk i ''Bergens Tidende'' 30.april 2006. </ref> | ||
Da sykdommen var over i Norge endte man opp med en fasit på omkring 0,6 prosent dødelighet i hele befolkninga. Verst ramma var [[Lebesby kommune]], med hele 2,6 prosent døde. | Da sykdommen var over i Norge endte man opp med en fasit på omkring 0,6 prosent dødelighet i hele befolkninga. Verst ramma var [[Lebesby kommune]], med hele 2,6 prosent døde. | ||
=== Dødelighet === | |||
Det er blitt estimert at 1,2 millioner nordmenn ble smittet, det vil si rundt halvparten av befolkninga. Av disse antas det at cirka 15 000 døde; laveste estimat er på omkring 13 000, men dersom man regner med alle som døde som en direkte konsekvens av spanskesyken, selv om den konkrete dødsårsaken var en sekundær sykdommen etter å ha blitt svekka av influensa, ligger trolig det rette tallet nærmest 15 000. Et dødstall på mellom 13 000 og 15 000 tilsvarer 4,6 til 5,7 dødsfall per 1000 innbyggere. | |||
I hvilken gruppe dødeligheten var høyest kan sees på flere måter. Ser man befolkninga i Norge under ett var det blant barn og unge, og dette skyldes trolig at nært beslekta influensavirus hadde herja før slik at store deler av den voksne befolkninga var mindre mottagelige. Ifølge ''Store medisinske leksikon'' er det også mulig at unge voksne hadde et immunforsvar som reagerte, men som faktisk overreagerte og dermed ga sterk feber og andre potensielt dødelige reaksjoner. Men hvis man ser på det ut fra regioner og folkegrupper, var dødeligheten var høyest blant [[same|samer]], også det trolig på grunn av mindre opparbeiding av immunitet fra tidligere epidemier. Ser vi på det på en tredje måte er de fattige de mest utsatte, særlig i byene. Dette henger naturlig nok sammen med underernæring og dårligere helsetilbud i ei tid før velferdsstaten. Den fjerde måten å se dette på det er by og land: Isolerte bygder som først fikk smitten inn hadde høyere dødelighet, trolig fordi de hadde færre som var ramma av tidligere pandemier.Ei gruppe som var spesielt utsatt, uavhengig av sosiale og geografiske faktorer, var de som hadde hatt [[tuberkulose]], og som dermed hadde nedsatt lungekapasitet og dårligere allmennhelse. | |||
Dødeligheten blant aldre over 70 var faktisk lavere enn det som er normalt under større influensaepidemier før 1918. Dette styrker tanken om at de kan ha vært utsatt for liknende virus tidligere, og at de derfor har hatt bedre immunforsvar. | |||
=== Helsevesenet === | |||
Helsevesenet hadde ikke i nærheten av de nødvendige ressursene for å håndtere pandemien. Organisasjoner som [[Nasjonalforeningen mot tuberkulose]], [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Norsk sykepleierforbund]], [[Norges Røde Kors]] og [[Den Norske Samaritanforening]] ble sentrale i arbeidet for hjelpe de syke. De gikk også sammen med [[Medisinalvesenet]] for å utarbeide et forslag til organisering av arbeid under epidemier. Forslaget ble ikke gjennomført, og først i 1999 kom Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, den første overordna beredskapsplanen for influensapandemier i Norge. Det fantes dermed ikke noen overordna plan da [[Asiasyken]] kom i 1957/1958 eller da [[Hong-Kong-syken]] kom i 1969/1970. Disse var langt mildere enn spanskesyken, og krevde henholdsvis 1100 og 1800 liv, hovedsakelig blant personer over 65 år. | |||
== Konsekvenser == | == Konsekvenser == | ||
| Linje 39: | Linje 45: | ||
Forskning har også vist at dette gikk ut over de som ble født under pandemien. Årgangene 1918–1920 hadde, statistisk sett, vanskeligere for å bli gift, flere økonomiske problemer, lavere utdanning og inntekt, større inntektsproblemer og høyere dødelighet enn tidligere og senere årganger. Studier har også vist at dette til en viss grad gikk i arv. Det er uklart hvor mye av dette som skyldes at disse årgangene ble voksne mot slutten av «de harde 30-åra» og hvor mye som skyldes sykdommen, men publiasjoner som ''Store medisinske leksikon'' legger fram dette som en konsekvenser. Man kan på ingen måte se bort fra at faktorer som økt antall foreldreløse barn og påfølgende rotløshet innvirker på dette, eller at det å ha blitt utsatt for viruset som foster kan ha påvirka risikoen for å dø i ung alder. | Forskning har også vist at dette gikk ut over de som ble født under pandemien. Årgangene 1918–1920 hadde, statistisk sett, vanskeligere for å bli gift, flere økonomiske problemer, lavere utdanning og inntekt, større inntektsproblemer og høyere dødelighet enn tidligere og senere årganger. Studier har også vist at dette til en viss grad gikk i arv. Det er uklart hvor mye av dette som skyldes at disse årgangene ble voksne mot slutten av «de harde 30-åra» og hvor mye som skyldes sykdommen, men publiasjoner som ''Store medisinske leksikon'' legger fram dette som en konsekvenser. Man kan på ingen måte se bort fra at faktorer som økt antall foreldreløse barn og påfølgende rotløshet innvirker på dette, eller at det å ha blitt utsatt for viruset som foster kan ha påvirka risikoen for å dø i ung alder. | ||
Enkelte medisinske problemer opptrådte hyppig blant de som hadde overlevd spanskesyken. Særlig blant unge jenter var [[tyfoidfeber]] utbredt, og mange mista håret på grunn av denne sykdommen. Ellers var mellomørebetennelse vanlig, noe som førte til midlertidig døvhet og i noen tilfeller også permanent døvhet. Svært mange slet også med søvnproblemer, depresjon og liknende som følge av de traumatiske opplevelsene under pandemien.På lengre sikt så man at det var noe høyere forekomst av Parkinsons sykdom blant de overlevende. | |||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 54: | Linje 62: | ||
*[https://sml.snl.no/spanskesyken Spanskesyken] i ''Store medisinske leksikon.'' | *[https://sml.snl.no/spanskesyken Spanskesyken] i ''Store medisinske leksikon.'' | ||
*{{WP-lenke|Spanskesyken}}. | *{{WP-lenke|Spanskesyken}}. | ||
*[https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/9906/4.shtml Spanskesyken i Norge: Kostnadene og konsekvensene.] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||