276 671
redigeringer
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Hans Braset.jpg|Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann}} | ||
'''[[Sparbu Forbrukslag]]''' ble stiftet [[1. november]] [[1903]]. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra [[Nordre Trondhjems amt]] som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i [[Coop NKL|NKL]]; Hans Braset fra [[Sparbu kommune|Sparbu]] og Johs. Minsaas fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i [[1908]], og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til [[Leira (Sparbu)|Leira]]. I [[1920]] gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra [[1923]] og utover. I februar [[1927]] måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av [[Sparbu Handelslag]]. </onlyinclude> | '''[[Sparbu Forbrukslag]]''' ble stiftet [[1. november]] [[1903]]. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra [[Nordre Trondhjems amt]] som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i [[Coop NKL|NKL]]; Hans Braset fra [[Sparbu kommune|Sparbu]] og Johs. Minsaas fra [[Verdal kommune|Verdal]]. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i [[1908]], og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til [[Leira (Sparbu)|Leira]]. I [[1920]] gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra [[1923]] og utover. I februar [[1927]] måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av [[Sparbu Handelslag]]. </onlyinclude> | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Nye åpningstider og økt sortissement == | == Nye åpningstider og økt sortissement == | ||
[[6. februar]][[ 1905]] vedtok de å ha åpent annenhver tirsdag. Vareutvalget og volumet økte betraktelig dette året, og det ble gjort innkjøp fem ganger for til sammen 2320 kroner fra Kristianialeverandøren. I tillegg ble det kjøpt inn frø for 131 kroner. Forretningsføreren fikk 1% av de omsatte varenes innkjøpspris i lønn. I tillegg vanket det 2 øre per snes egg som blant annet ble levert til Grünerløkkens kooperative selskap og diverse andre mer lokale avtagere. Men bare 9 av de 12 lagsfolka møtte på årsmøtet i 1905. | [[6. februar]][[ 1905]] vedtok de å ha åpent annenhver tirsdag. Vareutvalget og volumet økte betraktelig dette året, og det ble gjort innkjøp fem ganger for til sammen 2320 kroner fra Kristianialeverandøren. I tillegg ble det kjøpt inn frø for 131 kroner. Forretningsføreren fikk 1% av de omsatte varenes innkjøpspris i lønn. I tillegg vanket det 2 øre per snes egg som blant annet ble levert til Grünerløkkens kooperative selskap og diverse andre mer lokale avtagere. Men bare 9 av de 12 lagsfolka møtte på årsmøtet i 1905. | ||
{{ | {{Thumb|NKL 1906.jpg|Hans Braset møtte på NKLs stiftelseskongress i Kristiania 1906. På bildet har han fått nr 11.|Ukjent 1906}} | ||
== NKL stiftes == | == NKL stiftes == | ||
Sparbu Forbrukslag ble medlem av [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] fra [[1. mars]] [[1907]]. Denne prosessen startet i [[1905]], da de første initiativ ble tatt for å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av [[unionsoppløsningen]] ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og [[27. juni]] [[1906]]. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra Nord-Trøndelag. Den andre var den legendariske [[Johs. Minsaas]] fra [[Ørens handelsforening]] i[[Verdal]]. Braset ble medlem i valgkomiteen, men uten at vi veit hvordan han stilte seg til de forskjellige kandidater blant de 45 representantene fra 30 foreninger. | Sparbu Forbrukslag ble medlem av [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] fra [[1. mars]] [[1907]]. Denne prosessen startet i [[1905]], da de første initiativ ble tatt for å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av [[unionsoppløsningen]] ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og [[27. juni]] [[1906]]. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra Nord-Trøndelag. Den andre var den legendariske [[Johs. Minsaas]] fra [[Ørens handelsforening]] i[[Verdal]]. Braset ble medlem i valgkomiteen, men uten at vi veit hvordan han stilte seg til de forskjellige kandidater blant de 45 representantene fra 30 foreninger. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
== Vonheim, økt lønn og åpningstid == | == Vonheim, økt lønn og åpningstid == | ||
Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar [[1908]] var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der [[Sparbu meieri]] ble bygd i [[1915]]. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag. | Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar [[1908]] var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der [[Sparbu meieri]] ble bygd i [[1915]]. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag. | ||
{{ | {{Thumb|2 Sparbu Meieri og Forbr. ca 1913.jpg|Forbrukslaget fikk den best mulige posisjon - med nærhet til jernbanestasjonen og meieriet på Leira|Ukjent ca 1920|Bildet er i Knut Mæres eie.}} | ||
== Folk vil ha daglig handel == | == Folk vil ha daglig handel == | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
== Sosialistene kom med sympati og ansvar == | == Sosialistene kom med sympati og ansvar == | ||
[[17. mars]] 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen [[«Stasjonsvold»]] av kjøpmann [[Christian Ludvig Jensen]]. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra [[Overhalla kommune|Overhalla]] tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av [[DNA]]. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på [[Heistad forsamlingshus]]). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med. | [[17. mars]] 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen [[«Stasjonsvold»]] av kjøpmann [[Christian Ludvig Jensen]]. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra [[Overhalla kommune|Overhalla]] tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av [[DNA]]. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på [[Heistad forsamlingshus]]). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med. | ||
{{ | {{Thumb|Bakar Hansen.jpg| Bakar Hansen - med døpenavnet [[Peder Hansen|Peder]] ble forbrukslagets meget avholdte baker.}} | ||
== Ny organisasjonsmodell og Bakar Hansen == | == Ny organisasjonsmodell og Bakar Hansen == | ||
[[1. februar]] [[1914]] ble T. Elseth tilsatt som lagets bestyrer for laget som nå var på «fallittens rand». På årsmøtet søndag [[21. februar]] 1915 vedtok man å gå over til 40 kroner per andel i det man benevnte som uansvarlig lag. Denne snuoperasjonen hjalp betydelig på oppslutningen. Per [[25. april]] var det kommet til 55 nye og laget besto da av 106 lagsfolk. | [[1. februar]] [[1914]] ble T. Elseth tilsatt som lagets bestyrer for laget som nå var på «fallittens rand». På årsmøtet søndag [[21. februar]] 1915 vedtok man å gå over til 40 kroner per andel i det man benevnte som uansvarlig lag. Denne snuoperasjonen hjalp betydelig på oppslutningen. Per [[25. april]] var det kommet til 55 nye og laget besto da av 106 lagsfolk. |