Sparbu Forbrukslag
Sparbu Forbrukslag ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag.
Inspirasjonen
I følge Hans Brasets dagbok leste han seg til interessen for den kooperative idé i en publikasjon utgitt av «sakfører Walnick», da «presten Janson bodde heime» sommeren 1903. Sakfører Christian Hansen Wollnick var utgiver og redaktør av det han kalte det sosialøkonomiske tidsskrift Samvirke, som ble trykt og utgitt i Kristiansund fra juli 1902 og til oktober 1903. Vi må ellers anta at Janson er identisk med nynorskmannen og «kristenliberaleren» Kristofer Janson. Artikkelen i heftet det blir vist til omhandlet «de kooperative forretningers store betydning» skal ha vært skrevet av Egge Hertsberg – som kan være en forvanskning av Ebbe Hertzberg som skrev og publiserte en imponerende mengde juridiske publikasjoner.
Vanskelig oppstart
Det ble avholdt et par møter i løpet av ettersommeren 1903 med formål å få lagsmedlemmer til å tegne seg. Dette var en vanskelig prosess, da skepsisen var stor til et ansvarlig selskap av det folk mente var av samme type som Sparbu Aktie Handelssamlag bestyrt av Christian Ludvig Jensen i tilknytning til Mære meieri, og som hadde gått over på private hender i 1895. Men 1. november 1903 ble stiftelsesmøtet avholdt på Braset. Det skulle snart dukke opp problemer, men av en ganske annen art enn med Handelssamlaget. Det viste seg nemlig vanskelig å få kjøpt varer til butikken, som i den første tida bare hadde åpent noen timer på lørdag. Handelsmann Kristian Fridtjof Hegstad hadde før han startet egen forretning på Nordsia i Steinkjer i 1901, vært bestyrer av samvirkeforetaket Bien i Steinkjer i perioden 1895-1901. Han ble den første leverandør av varebeholdningen som skulle utgjøre julehandelen fra Sparbu Forbrukslag sin «butikk» på Braset. Han ga tydelig uttrykk for sin uvilje mot den kooperative konkurrenten der ute på landet. Det ble Christian Jensens forretning på Leira som leverte og ble redningen for de 12 lagsfolkene som hadde starta egen butikk. Gjennom artikkelen i bladet «Samvirke» hadde Braset fått kjennskap til at Grünerløkkens kooperative selskap i Kristiania leverte til kooperative foretak, så fra sommeren 1904 ble varene levert derfra per båt til Bullingnesset.
Minimalistisk styre
Som lagets første formann ble valgt Johan Kr. Schiefloe. Han fikk Karl Hagerup og Hans Braset med seg, der Braset ble kasserer.
Nye åpningstider og økt sortissement
6. februar1905 vedtok de å ha åpent annenhver tirsdag. Vareutvalget og volumet økte betraktelig dette året, og det ble gjort innkjøp fem ganger for til sammen 2320 kroner fra Kristianialeverandøren. I tillegg ble det kjøpt inn frø for 131 kroner. Forretningsføreren fikk 1% av de omsatte varenes innkjøpspris i lønn. I tillegg vanket det 2 øre per snes egg som blant annet ble levert til Grünerløkkens kooperative selskap og diverse andre mer lokale avtagere. Men bare 9 av de 12 lagsfolka møtte på årsmøtet i 1905.
NKL stiftes
Sparbu Forbrukslag ble medlem av Norges Kooperative Landsforening fra 1. mars 1907. Denne prosessen startet i 1905, da de første initiativ ble tatt for å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av unionsoppløsningen ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og 27. juni 1906. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra Nord-Trøndelag. Den andre var den legendariske Johs. Minsaas fra Ørens handelsforening iVerdal. Braset ble medlem i valgkomiteen, men uten at vi veit hvordan han stilte seg til de forskjellige kandidater blant de 45 representantene fra 30 foreninger.
Vonheim, økt lønn og åpningstid
Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar 1908 var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der Sparbu meieri ble bygd i 1915. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag.
Folk vil ha daglig handel
«Folk har ikke syn for det ideelle ved kooperasjonen – ser bare på dagens vinning», skrev Hans Braset i dagboka si i 1912 og hadde også med et hjertesukk om at «det blir ikke noe av dette pusleriet med å ha åpent en dag for uka, med et alt for lite lager til å forsyne seg med». Det ble ikke avviklet årsmøte i 1911 – styret fra 1910 fortsatte. Men en liten bedring var i emning: Arbeiderpartiets forskjellige avdelinger i bygda tok til å diskutere kooperasjonens ideologi. Og da bestyrer Bratterud ved NKL i Trondheim ankom med sitt opplysnings og agitasjonsforedrag søndag den 3. desember 1911 var de langt fleste frammøtte Arbeiderpartifolk, mens bare tre av lagets ni medlemmer fant det opportunt å møte opp. Det ble satt fram krav om å få daglig handel i en fullverdig forretning, og de oppnevnte en komite til både å utrede husspørsmålet og legge planer for en handelsforening i større stil. Ved utgangen av 1911 hadde laget økt til 22 medlemmer. Året etter steg antallet til 43.
Sosialistene kom med sympati og ansvar
17. mars 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen «Stasjonsvold» av kjøpmann Christian Ludvig Jensen. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra Overhalla tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av DNA. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på Heistad forsamlingshus). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med.
Ny organisasjonsmodell og Bakar Hansen
1. februar 1914 ble T. Elseth tilsatt som lagets bestyrer for laget som nå var på «fallittens rand». På årsmøtet søndag 21. februar 1915 vedtok man å gå over til 40 kroner per andel i det man benevnte som uansvarlig lag. Denne snuoperasjonen hjalp betydelig på oppslutningen. Per 25. april var det kommet til 55 nye og laget besto da av 106 lagsfolk. Situasjonen bedret seg, og på et «fellesmøte» 18. juni 1916 vedtok man både å bygge eget bakeri og pakkhus. Peder Hansen fra Skogn – bedre kjent som bakar Hansen ble ansatt som «bakermester» fra 13. november samme år og ble resten av sitt yrkesaktive liv knyttet til Sparbu på så mange vis.
Litt i overkant
I 1919 ble det igjen bestyrerskifte, og Uglem som hadde vært handelsbetjent kom i posisjon da Elseth kasta inn håndkleet. 22. mars var det duket for festmøte på Åsheim, men det ble et møte som skulle sette andre spor etter seg også: Det ble gjort vedtak om å sette opp nytt uthus, egen bakeributikk, større pakkhus og diverse utbedringer av forretningsbygget. Det viste seg seinere at tiltakene ble alt for dyre for laget. I de kriseårene man nå gikk inn i ble folks betalingsevne vesentlig svekket, og Rochdaleprinsippet om at all handel skulle foregå per kontant betaling ble stadig mer uthult. En av Brasets kommentarer gikk på at han i alle fall ønsket seg at «lagsfolket ville kjøpe alt hva dei treng i si eiga forretning» slik at det etter hvert kunne utbetales utbytte.
Konkurs
I februar 1927 leverte styret boet til konkursbehandling. Beretninga viste blant annet at Stasjonsvold var kjøpt for 7800 kroner i 1915 og seinere påkostet og utvidet med lagere og kjeller, bakeri med butikk og to familieleiligheter. Konklusjonen på dette avsnittet var at gården var blitt laget alt for kostbar med følgende panteheftelser:
- 1. prioritets panteobligasjon tinglest 7. juni 1921: kr 36.000,-
- 2. Skadesløshetsbrev til kausjonistene tinglest 9. mars 1921: kr 56.000,-
Bobestyrer Paul Wist mente at årsaken til konkursen var at laget hadde sett for lyst på situasjonen i gode tider. Gården slukte alt for mange penger. Bakeributikken med egen betjening var også med på å slite på driftsresultatet. Omsetningen i 1924 var riktig nok på kr 368.000 kroner, men da dette i all hovedsak berodde på salg av landmannsprodukter, der fortjenesten var marginal, ble resultatet også minimalt. Det var ingen utsikt til akkord, hvilket resulterte i konkurs 10. mars 1927. I mai samme år framsto Sparbu Handelslag – som ble bygd på ruinene av Sparbus første kooperative virksomhet.
Styremedlemmer fra 1903 til 1923
- Hans Braset 16 år formann 12 år
- Hans Ystgaard 11 år formann 5 år
- Anton Nordgård 8 år
- Ole Bergsli 7 år
- J. Myhr 5 år
- J. K. Schiefloe 1 år formann 1 år
- Ole Ystgård 6 år
- O. P. Skei 2 år formann 2 år
- K. Hagerup 4 år
- E. Homnes 3 år
- J. K. Skei 4 år
- P. O. Kolset 1 år
- A. Hansen 2 år
- O. Opheim 1 år
- H. M. Tønne 2 år
- H. Røli 2 år
- J. Lundnes 3 år
- O. Myhr 1 år
- O. Gardberg 5 år
Kilder
- Gynnild, Gustav: Sparbu Handelslags historie, Steinkjer 1997
- Kristiansen, Gunnar E.: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag. Et ungdomslag i strid med seg sjøl» del 1, i Årbok for Sparbu historielag 2006