Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var [[Sparbu|sparbyggenes]] eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i [[Kristiania]]/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]].</onlyinclude> Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].

    

== Oppstarten ==

Sparbu soc-dem ungdomsforbund hadde sitt første møte lørdag den 22-1-[[1916]] hos Jensen paa Leira. Slik åpner den første protokollen. Laget var blitt  stiftet den 12. desember 1915. I de første møtene behandlet man først og fremst lagets lover og diverse andre organisatoriske saker.

    

Vi faar da haape, at lagets arbeide vil gaa fremad, og at vi nu i sommerperioden særlig maa komme lagets kjærne tillivs med meget god underhold.  Husk, kamerater, at lægge al eders vilje til. – K. Nordgaard Formand.»

Ut fra denne beretningen kan man ikke akkurat si at det oser radikalisme, lik den som kom fram i hyldningsdiktet til ungdomsforbundets landsmøte i 1915: «Bærende viljens vældende flamme -  engang at skape verden i rødt!»

== revolusjonsåret 1917 ==

I ungdomslaget på Sparbu startet året med de mer prosaiske organisatoriske lagssaker. Den 7. januar hadde man styremøte hvor man behandlet en «skrivelse fra Sparbu herredsparti om indmeldelse fra 1/1-17, samt indsendelse av rapport om ungdomslagets virksomhet i 1916.» Den 20. januar hadde man medlemsmøte hvor den store saken var et skriv fra distriktsorganisasjonen om å stifte et sosialistisk barnelag og distriktshalvårsmøtet i Trondheim. Barnelagssaken blir utsatt med det for øye å ta den opp i et fellesmøte med partilaget. Likevel er det en noe spesiell sak som med dagens øyne vekker vår oppmerksomhet: «Blev besluttet at sende en henstilling til Herredspartiet saa lydende: Da de socialistiske partier er repræsentert baade i Kommune og Storting, og saaledes anerkjendt berettiget som politisk parti, maa Bygdens lærere anmodes om at afholde sig fra at præke politikk i skolen paa Socialismens bekostning, da lærerne dertil maa ances uberettiget». Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan lærerne kan ha opptrådt; sjikanøst og kan hende også rent ubehøvlet og med mange spitord rettet mot barnas fedre og mødre, men kanskje mer på generelt grunnlag – rettet mot sosialismen som idé. [[Einar Gerhardsen]] (f 10/5 1897) – mangeårig statsminister utgått fra [[Det Norske Arbeiderparti]] har fortalt følgende historie fra sin ungdom i bevegelsen: «..de såkalte fine sto langs fortauskanten og hånflirte og delvis spytta etter de fattige som gikk i tog». En måtte bare «knytte nevene i trass og bestemme seg for at det skulle før eller siden bli annerledes». (Halvorsen 2003:97) Dette var det altså Sparbu socialdemokratiske ungdomsforbund tok affære med, og allerede i januar 1917 forsøkte å gjøre noe med. Hva mer var; man diskuterte «Hva bør den socialistiske ungdom arbeide for?» etter en innledning av Anton Buan. Hans konklusjon gikk i retning av å få stiftet en avholdslosje i bygda. Til neste møte, den 17 februar valgte man følgende programkomité: Bye og fru Bye, Ole Roel og Mira Bulling. Til redaktør for lagets håndskrevne avis ble valgt Aksel Mære.

Det neste møtet ble imidlertid utsatt ei ukes tid – og kom i stand på Leira den 24. februar. Der fikk Aksel Mære «brakende bifald» for sin opplesning av den egenproduserte lagsavisa med «et meget godt indhold». Ellers ble det på forslag fra Stigum vedtatt å gå til anskaffelse av fane eller flagg «og om muligt helst før [[1. mai]]». K. Røtte refererte fra ½-årsmøtet i Trondheim hvor man anmodet om å bestille 1. Mai-merker i tide. Avslutningsvis opplyses at «I kaffepenger indkom Kr. 3,30 som indbetales til Leira Landhandel», hvilket indikerer at man tok 10 øre pr person for kaffen. Parallelt med utviklingen i Sparbu hadde [[Fagopposisjonen av 1911|Fagopposisjonen]] med sete i Trondheim styrket sin posisjon, og pr 31.12.1917 har følgende foreninger med relativt nært naboskap til Sparbu tegnet medlemskap i fagopposisjonen:  [[Steinkjer samorganisasjon]], [[Malmo gruvearbeiderforening]] i [[Malm kommune|Malm]] og [[Byafossen]] avd 74 av N.P.F. [[Elias Volan]] fra Inderøy var da formann i Fagopposisjonen. (Nordtømme 1973:5 ff)

*Tilsam         8:93

Som overlevertes Kassereren H.Gjermstad

8. A. Buan optok derefter en sak behandlet i tidligere møte, nemlig dannelse av en avholdsforening. Herom utspant sig en livlig diskussion, som mindet meget om ”Sivert og hans betænkeligheter”. Da enkelte foretrak Verdandi mens at andre, grundet Kontingentspørsmaalet, holdt paa totalavholdsforening opnaaddes ingen samstemmighet. En liste blev sendt rundt og endel tegnede sig paa denne for dannelse av avholdsforening eventuelt Verdandiloge. O. K. Nordgaard fremsatte derpaa forslag om ved avstemming at faa rede paa, om det var et almindeligt ønske av møtets deltagere at der i nærmeste fremtid blev dannet en avholdsforening, som muligens senere kunde gaa over til Verdandiloge. Efter stemmegivningen at dømme viste det sig trods alt; at ønsket ialfald var enstemmig. Møtet slut.»

Møtet den 10. november behandlet en skrivelse fra distriktsstyret om at «et socialistisk foredragskursus skulde holdes i Trondhjem i Juleuken 1917».  To medlemmer; Einar Stigum og fru Bye ble valgt med Arne Buaas og Andreas Solberg som evt suppleanter. Harris Gjermstad hadde en opplesning og husspørsmålet ble på ny tatt opp av Stigum som ble pålagt å sammenkalle til nytt «husmøte». Festkomiteen til årets julefest – til inntekt for laget fikk denne sammensetning: A. Solberg, Ole Roel, Signe Solberg, Ragna Sundnes og Alvira (?) Bulling. Som redaktør til neste møte ble valgt Andreas Solberg. Julefesten var hos Harris Gjermstad den 16. desember 1917, der behandlet man og stipendier til foredragskursdeltagerne i Trondheim. Dernest vedtok man at alle medlemsmøtene nå skal kunngjøres i Klassekampen – til en pris av kr. 6,- for halvåret.   

Etter et mellomspill der Arbeiderpartiet ikke møtte til et berammet felles styremøte med ungdomslaget, hadde Sparbu soc.dem u.l. møte på «Lilleleren» lørdag 19/1-18. På dette møtet ble man enige om å få i gang en inntektsbringende kilde i form av en utlodning som de døpte  «Den røde mand», dessuten ble Konrad Norgaard minnet om at det var han som skulle ordne med sangkoret. Den ideologiske biten var det O. K. Nordgaard som sto for. Han foredro om klassesamfunnet slik han oppfattet det, der byens arbeiderklasse syntes å innta en høyere bevissthetsgrad enn landbefolkningen. Den påfølgende diskusjon ble ikke protokollert ut over hvem som hadde ordet. Avisa '''''Hugg Fremad''''' ble lest og man trakk vinneren av «Den røde mand».

    

== Kilder ==

* ''Protokoll Sparbu herreds arbeiderparti 1916 – 1925'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer

[[Kategori:Steinkjer kommune]]

[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]

[[Kategori:Etableringer i 1915]]