Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag: Forskjell mellom sideversjoner

Under ARBEID
(Under ARBEID)
(Under ARBEID)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Det ser vi går tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania / Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]]. Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].
'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania / Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]]. Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].


[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] ble stiftet i [[Drammen]] 20. juni [[1903]]. De 15 delegatene som møtte representerte sju ungdomslag, hvorav fire fra hovedstaden. Det var kun en mann «nordfra»; Alfred Bruaas fra Trondhjem.  Alle bekjente seg til kampen mot kapitalisttyranniet.
[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] ble stiftet i [[Drammen]] 20. juni [[1903]]. De 15 delegatene som møtte representerte sju ungdomslag, hvorav fire fra hovedstaden. Det var kun en mann «nordfra»; Alfred Bruaas fra Trondhjem.  Alle bekjente seg til kampen mot kapitalisttyranniet.
Linje 55: Linje 55:


Så har man på ny fellesmøte med styret for Sparbu arbeiderparti, og her dukker kaffekjelsaken opp igjen: «1.Sak angår et fælles indkjøp av en kaffekjel til bruk for begge lag. Valgt til at underhandle med en blikkenslager paa Stenkjær om en kjel av, helst jernblikk, blev valgt Stigum.» Likevel er det nok slik at de viktigste sakene på dette møtet behandler en mulig fest for bygdas konfirmanter og et ”fællesmøte” for å søke å få dannet et herredsparti. Saken om konfirmantfesten kom opp på ny den 1. oktober, da man bestemte dato for festen. Det var ikke små forberedelser som ble gjort: Festen skulle holdes «Søndag 22 oktbr, Kl. 6 eftm. Som foredragsholder blev foreslaat at forsøke faa lærer Johan Nordgaard, [[Egge]]. Foredraget blir at holde Kl. 8. Som underholdning forresten under festen, blev foreslaat til at begynde med
Så har man på ny fellesmøte med styret for Sparbu arbeiderparti, og her dukker kaffekjelsaken opp igjen: «1.Sak angår et fælles indkjøp av en kaffekjel til bruk for begge lag. Valgt til at underhandle med en blikkenslager paa Stenkjær om en kjel av, helst jernblikk, blev valgt Stigum.» Likevel er det nok slik at de viktigste sakene på dette møtet behandler en mulig fest for bygdas konfirmanter og et ”fællesmøte” for å søke å få dannet et herredsparti. Saken om konfirmantfesten kom opp på ny den 1. oktober, da man bestemte dato for festen. Det var ikke små forberedelser som ble gjort: Festen skulle holdes «Søndag 22 oktbr, Kl. 6 eftm. Som foredragsholder blev foreslaat at forsøke faa lærer Johan Nordgaard, [[Egge]]. Foredraget blir at holde Kl. 8. Som underholdning forresten under festen, blev foreslaat til at begynde med
1. Kristian Nordgaard.  Indledning (Leik)
*1. Kristian Nordgaard.  Indledning (Leik)
2. E. Bremseth Oplæsning
*2. E. Bremseth Oplæsning
3. G. Gundersen, Oplæsning, Sang
*3. G. Gundersen, Oplæsning, Sang
4. Bergsli , Skrøner
*4. Bergsli , Skrøner
5. Ludvig Ystgaard
*5. Ludvig Ystgaard
6. Chr. L. Jenssen Oplæsning
*6. Chr. L. Jenssen Oplæsning
7. H. Gjermstad Oplæsning
*7. H. Gjermstad Oplæsning
8.     Stigum Klovnstykke
*8.     Stigum Klovnstykke
9. Konrad Nordgaard Sang, Viser
*9. Konrad Nordgaard Sang, Viser
Indgangspenger 25 øre. –
 
*Indgangspenger 25 øre. –


Bergsli tilbød sig at ordne med musikken. Stigum oplyste at en Kopperkjel kan skaffes fra Morken i [[Stjørdalen]] til Kr. 50. – paa 50 kopper. En saadan kjel blev besluttet at faa indkjøpt fra nævnte sted inden 15 oktbr. Stigum paatog sig at ordne med dette.»
Bergsli tilbød sig at ordne med musikken. Stigum oplyste at en Kopperkjel kan skaffes fra Morken i [[Stjørdalen]] til Kr. 50. – paa 50 kopper. En saadan kjel blev besluttet at faa indkjøpt fra nævnte sted inden 15 oktbr. Stigum paatog sig at ordne med dette.»
Linje 73: Linje 74:
== revolusjonsåret 1917 ==
== revolusjonsåret 1917 ==


I ungdomslaget på Sparbu startet året med de mer prosaiske organisatoriske lagssaker. Den 7. januar hadde man styremøte hvor man behandlet en «skrivelse fra Sparbu herredsparti om indmeldelse fra 1/1-17, samt indsendelse av rapport om ungdomslagets virksomhet i 1916.» Den 20. januar hadde man medlemsmøte hvor den store saken var et skriv fra distriktsorganisasjonen om å stifte et sosialistisk barnelag og distriktshalvårsmøtet i Trondheim. Barnelagssaken blir utsatt med det for øye å ta den opp i et fellesmøte med partilaget. Likevel er det en noe spesiell sak som med dagens øyne vekker vår oppmerksomhet: «Blev besluttet at sende en henstilling til Herredspartiet saa lydende: Da de socialistiske partier er repræsentert baade i Kommune og Storting, og saaledes anerkjendt berettiget som politisk parti, maa Bygdens lærere anmodes om at afholde sig fra at præke politikk i skolen paa Socialismens bekostning, da lærerne dertil maa ances uberettiget». Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan lærerne kan ha opptrådt; sjikanøst og kan hende også rent ubehøvlet og med mange spitord rettet mot barnas fedre og mødre, men kanskje mer på generelt grunnlag – rettet mot sosialismen som idé. [[Einar Gerhardsen]] (f 10/5 1897) – mangeårig statsminister utgått fra [[Det Norske Arbeiderparti]] har fortalt følgende historie fra sin ungdom i bevegelsen: «..de såkalte fine sto langs fortauskanten og hånflirte og delvis spytta etter de fattige som gikk i tog». En måtte bare «knytte nevene i trass og bestemme seg for at det skulle før eller siden bli annerledes». (Halvorsen 2003:97) Dette var det altså Sparbu socialdemokratiske ungdomsforbund tok affære med og allerede i januar 1917 forsøkte å gjøre noe med! Hva mer var; man diskuterte «Hva bør den socialistiske ungdom arbeide for?» etter en innledning av Anton Buan. Hans konklusjon gikk i retning av å få stiftet en avholdslosje i bygda. Til neste møte den 17 februar valgte man følgende programkomité: Bye og fru Bye, Ole Roel og Mira Bulling. Til redaktør for lagets håndskrevne avis ble valgt Aksel Mære.
I ungdomslaget på Sparbu startet året med de mer prosaiske organisatoriske lagssaker. Den 7. januar hadde man styremøte hvor man behandlet en «skrivelse fra Sparbu herredsparti om indmeldelse fra 1/1-17, samt indsendelse av rapport om ungdomslagets virksomhet i 1916.» Den 20. januar hadde man medlemsmøte hvor den store saken var et skriv fra distriktsorganisasjonen om å stifte et sosialistisk barnelag og distriktshalvårsmøtet i Trondheim. Barnelagssaken blir utsatt med det for øye å ta den opp i et fellesmøte med partilaget. Likevel er det en noe spesiell sak som med dagens øyne vekker vår oppmerksomhet: «Blev besluttet at sende en henstilling til Herredspartiet saa lydende: Da de socialistiske partier er repræsentert baade i Kommune og Storting, og saaledes anerkjendt berettiget som politisk parti, maa Bygdens lærere anmodes om at afholde sig fra at præke politikk i skolen paa Socialismens bekostning, da lærerne dertil maa ances uberettiget». Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan lærerne kan ha opptrådt; sjikanøst og kan hende også rent ubehøvlet og med mange spitord rettet mot barnas fedre og mødre, men kanskje mer på generelt grunnlag – rettet mot sosialismen som idé. [[Einar Gerhardsen]] (f 10/5 1897) – mangeårig statsminister utgått fra [[Det Norske Arbeiderparti]] har fortalt følgende historie fra sin ungdom i bevegelsen: «..de såkalte fine sto langs fortauskanten og hånflirte og delvis spytta etter de fattige som gikk i tog». En måtte bare «knytte nevene i trass og bestemme seg for at det skulle før eller siden bli annerledes». (Halvorsen 2003:97) Dette var det altså Sparbu socialdemokratiske ungdomsforbund tok affære med, og allerede i januar 1917 forsøkte å gjøre noe med. Hva mer var; man diskuterte «Hva bør den socialistiske ungdom arbeide for?» etter en innledning av Anton Buan. Hans konklusjon gikk i retning av å få stiftet en avholdslosje i bygda. Til neste møte, den 17 februar valgte man følgende programkomité: Bye og fru Bye, Ole Roel og Mira Bulling. Til redaktør for lagets håndskrevne avis ble valgt Aksel Mære.
   
   
Det neste møtet ble imidlertid utsatt ei ukes tid – og kom i stand på Leira den 24. februar.   Der fikk Aksel Mære ”brakende bifald” for sin opplesning av den egenproduserte lagsavisa med ”et meget godt indhold”. Ellers ble det på forslag fra Stigum vedtatt å gå til anskaffelse av fane eller flagg ”og om muligt helst før 1. mai”. K. Røtte refererte fra ½-årsmøtet i Trondheim hvor man anmodet om å bestille 1. Mai-merker i tide.   Avslutningsvis opplyses at ”I kaffepenger indkom Kr. 3,30 som indbetales til Leira Landhandel”, hvilket indikerer at man tok 10 øre pr person for kaffen. Parallelt med utviklingen i Sparbu hadde Fagopposisjonen med sete i Trondheim styrket sin posisjon, og pr 31.12.1917 har følgende foreninger med relativt nært naboskap til Sparbu tegnet medlemskap i fagopposisjonen:  Steinkjer samorganisasjon, Malmo gruvearbeiderforening i Malm og Byafossen avd 74 av N.P.F. Elias Volan fra Inderøy var da formann i Fagopposisjonen. (Nordtømme 1973:5 ff)  
Det neste møtet ble imidlertid utsatt ei ukes tid – og kom i stand på Leira den 24. februar. Der fikk Aksel Mære «brakende bifald» for sin opplesning av den egenproduserte lagsavisa med «et meget godt indhold». Ellers ble det på forslag fra Stigum vedtatt å gå til anskaffelse av fane eller flagg «og om muligt helst før [[1. mai]]». K. Røtte refererte fra ½-årsmøtet i Trondheim hvor man anmodet om å bestille 1. Mai-merker i tide. Avslutningsvis opplyses at «I kaffepenger indkom Kr. 3,30 som indbetales til Leira Landhandel», hvilket indikerer at man tok 10 øre pr person for kaffen. Parallelt med utviklingen i Sparbu hadde [[Fagopposisjonen av 1911|Fagopposisjonen]] med sete i Trondheim styrket sin posisjon, og pr 31.12.1917 har følgende foreninger med relativt nært naboskap til Sparbu tegnet medlemskap i fagopposisjonen:  [[Steinkjer samorganisasjon]], [[Malmo gruvearbeiderforening]] i [[Malm kommune|Malm]] og [[Byafossen]] avd 74 av N.P.F. [[Elias Volan]] fra Inderøy var da formann i Fagopposisjonen. (Nordtømme 1973:5 ff)
Fælles styremøte avholdtes av
 
Sparbu soc. d. ulag, Arbeiderpartiet og Kvindeforeningen paa Leira 17 mars, til bestemmelse om byggefondets anbringelse. Der velges en felles-kasserer fra samtlige foreninger til å ta seg av Husfondet. Den huskomiteen som nå hadde fungert i ett år ba seg fritatt.   
== Fellesmøte ==
 
«Fælles styremøte avholdtes av Sparbu soc. d. ulag, Arbeiderpartiet og Kvindeforeningen paa Leira 17 mars, til bestemmelse om byggefondets anbringelse. Der velges en felles-kasserer fra samtlige foreninger til å ta seg av Husfondet. Den huskomiteen som nå hadde fungert i ett år ba seg fritatt.   
Samme dag avholdes fellesmøte mellom Sparbu socialdemokratiske ungdomslag, Arbeiderpartiet og Kvindeforeningen – i anledning husfondet.
Samme dag avholdes fellesmøte mellom Sparbu socialdemokratiske ungdomslag, Arbeiderpartiet og Kvindeforeningen – i anledning husfondet.
1. Styresmøtets beslutning om valg av Kasserer og Kontrollkomite blev enstemmig vedtat.
*1. Styresmøtets beslutning om valg av Kasserer og Kontrollkomite blev enstemmig vedtat.
2. Harris Gjermstad blev enstemmg valgt til Kasserer for fondet.
*2. Harris Gjermstad blev enstemmg valgt til Kasserer for fondet.
3. Efter fremsat forslag blev besluttet at de 3 mand i Kontrollkomiteen blir at vælge i møte i hver sin forening.
*3. Efter fremsat forslag blev besluttet at de 3 mand i Kontrollkomiteen blir at vælge i møte i hver sin forening.
4. Oplæstes skrivelse fra huskomiteen om at bli entlediget fra sit hverv, da den foreløpig ansaa sit arbeid fuldbragt.
*4. Oplæstes skrivelse fra huskomiteen om at bli entlediget fra sit hverv, da den foreløpig ansaa sit arbeid fuldbragt.
5. Endvidere referertes haandgivelse paa tomt til fra Bernhr. Søreng. Om tomtespørsmaalet utspant sig en del diskussion. De fleste var av den mening, at kjøp av tomt burde utsættes henimot den tid, at det kunde bli tale om at bygge.  Utsættelse av tomt og byggespørsmaal blev saa, efter votering enstemmig vedtat.  
*5. Endvidere referertes haandgivelse paa tomt til fra Bernhr. Søreng. Om tomtespørsmaalet utspant sig en del diskussion. De fleste var av den mening, at kjøp av tomt burde utsættes henimot den tid, at det kunde bli tale om at bygge.  Utsættelse av tomt og byggespørsmaal blev saa, efter votering enstemmig vedtat.  
6. Den hittidige huskomite blev, efter dens anmodning derpaa entlediget. Mot 1 stemme blev vedtat, at de 3 medlemmer av Kontrollkomiteen, som vælges, ogsaa blir at fungere som fremtidig huskomite.
*6. Den hittidige huskomite blev, efter dens anmodning derpaa entlediget. Mot 1 stemme blev vedtat, at de 3 medlemmer av Kontrollkomiteen, som vælges, ogsaa blir at fungere som fremtidig huskomite.
7. Derefter foretokes auktion over følgende gjenliggende gjenstande fra basaren  :
*7. Derefter foretokes auktion over følgende gjenliggende gjenstande fra basaren  :


1 forklæde 0,75 Hans Mære
*1 forklæde 0,75 Hans Mære
1 Do 0,74 K. Røtte
*1 Do 0,74 K. Røtte
1 Kakespade 2,11 Anth. Buan
*1 Kakespade 2,11 Anth. Buan
1 par Strømper 0,75 K. Røtte
*1 par Strømper 0,75 K. Røtte
1 Kaffebræt 2,08 Ole Nordgaard
*1 Kaffebræt 2,08 Ole Nordgaard
1 Fløtestell 1,40 Ludvig Ystgaard
*1 Fløtestell 1,40 Ludvig Ystgaard
1 Rive 1,10 Chr L. Jenssen
*1 Rive 1,10 Chr L. Jenssen
  Tilsam       Kr. 8:93
*Tilsam         8:93
Som overlevertes Kassereren H.Gjermstad  
Som overlevertes Kassereren H.Gjermstad  


        8. A. Buan optok derefter en sak behandlet i tidligere møte, nemlig dannelse av en  
8. A. Buan optok derefter en sak behandlet i tidligere møte, nemlig dannelse av en avholdsforening. Herom utspant sig en livlig diskussion, som mindet meget om ”Sivert og hans betænkeligheter”. Da enkelte foretrak Verdandi mens at andre, grundet Kontingentspørsmaalet, holdt paa totalavholdsforening opnaaddes ingen samstemmighet. En liste blev sendt rundt og endel tegnede sig paa denne for dannelse av avholdsforening eventuelt Verdandiloge. O. K. Nordgaard fremsatte derpaa forslag om ved avstemming at faa rede paa, om det var et almindeligt ønske av møtets deltagere at der i nærmeste fremtid blev dannet en avholdsforening, som muligens senere kunde gaa over til Verdandiloge. Efter stemmegivningen at dømme viste det sig trods alt; at ønsket ialfald var enstemmig. Møtet slut.»
avholdsforening. Herom utspant sig en livlig diskussion, som mindet meget om  
 
”Sivert og hans betænkeligheter”. Da enkelte foretrak Verdandi mens at andre, grundet Kontingentspørsmaalet, holdt paa totalavholdsforening opnaaddes ingen samstemmighet. En liste blev sendt rundt og endel tegnede sig paa denne for dannelse av avholdsforening eventuelt Verdandiloge. O. K. Nordgaard fremsatte derpaa forslag om ved avstemming at faa rede paa, om det var et almindeligt ønske av møtets deltagere at der i nærmeste fremtid blev dannet en avholdsforening, som muligens senere kunde gaa over til Verdandiloge. Efter stemmegivningen at dømme viste det sig trods alt; at ønsket ialfald var enstemmig.
På styremøte den 8 april 1917 forberedes Generalforsamling – planlagt til 14/4 kl 7 em. Da skal man samtidig ta stilling til «forbundets anmodning om masseuttrædelser av Statskirken og kontigentforhøielsen 8 øre pr medlem». Nå kom IKKE saken om «masseuttrædelser av Statskirken» opp til behandling på Generalforsamlingen. Det gjorde derimot kontingentsaken, der vedtaket ble: «Foreløbig blev besluttet at fortsætte uten forhøielse om Kontingenten». Etter at regnskapet var oppgjort med kr 90,92 i kassa ble det valgt en del nye folk inn i styret, deriblant formann:
Møtet slut.
*Formand E. Bye med 20 stemmer
På styremøte den 8 april 1917 forberedes Generalforsamling – planlagt til 14/4 kl 7 em. Da skal man samtidig ta stilling til ”forbundets anmodning om masseuttrædelser av Statskirken og kontigentforhøielsen 8 øre pr medlem”.   Nå kom IKKE saken om ”masseuttrædelser av Statskirken” opp til behandling på Generalforsamlingen. Det gjorde derimot kontingentsaken, der vedtaket ble:”Foreløbig blev besluttet at fortsætte uten forhøielse om Kontingenten.”  Etter at regnskapet var oppgjort med kr 90,92 i kassa ble det valgt en del nye folk inn i styret, deriblant formann:
*Næstformand H. Gjermstad
Formand E. Bye med 20 stemmer
*Styresmedlemmer Gyda Ystgaard, Konrad Nordgaard og  K. Røtte
Næstformand H. Gjermstad
*Kasserer: L. Ystgaard med 14 stemmer
Styresmedlemmer Gyda Ystgaard, Konrad Nordgaard og  K. Røtte
*Sekretær: Ole Roel med 13 stemmer
Kasserer: L. Ystgaard med 14 stemmer
*Revisorer: E. Bremset  Chr. L. Jenssen
Sekretær: Ole Roel med 13 stemmer
*Kommissionær for Klassekampen: Johan Lorvik.
Revisorer: E. Bremset  Chr. L. Jenssen
*E. Stigum blev valgt som medlem av den fremtidige huskomite.
Kommissionær for Klassekampen: Johan Lorvik.
 
E. Stigum blev valgt som medlem av den fremtidige huskomite.
Vi registrerer altså at februarrevolusjonen i Russland overhode ikke vekket åtgaum i Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag! 
 
Valgene ble en skikkelig nedtur for laget, for på neste medlemsmøte må man supplere, «Da den paa generalforsamlingen valgte formand negtet og modta valg blev det paany foretat valg, resultatet blev, at Harris Gjermstad blev valgt med 19 stemmer, næstformand E. Stigum med 5 stemmer, dernest hadde K. Røtte 3 stemmer». Den festkomiteen som hadde fått i oppdrag å arrangere årsfest var møtet ikke fornøyd med, så man valgte ny komité, og bestemte at festen nå skulle avholdes den 17. mai.
 
== Ny kurs? ==
 
Spørsmålet er relevant. Vi husker at man var svært nøye med å understreke nødvendigheten av å holde avstand til de frilynte ungdomslaga ved oppstarten. Den 13. mai 1917, i styremøte hos Harris Gjermstad protokolleres «Blev beslutet at holde et festmøte 2den pinsedag kl 3 efm hos Chr. L. Jenssen med indbydelse av Sparbu Arbeiderparti, Henning soc. dem ongdomslag og det frilynde ungdomslag. Framleg som diskussionsemnet blev valt den sociale og den frilynde ungdomsbevægelse, som indleder Albert Moen. Møtet beslutedes avertert i Indtrøndelagens socialdemokrat og Indtrøndelagen. Som komite til og ordne med møte blev av styre valt Sigurd Elset, Signe Solberg, Aasta Bulling. Møtet slut.  Ole Roel»
 
Beklageligvis finnes intet mer i protokollen om det påtenkte møtet med de forskjellige ungdomslag. Lørdag 14. juli 1917 er det nytt medlemsmøte – hos Jenssen på Leira. Der referertes skriv fra «Trøndelagens distriktsorganisasjon av N.S.D.U med indbydelse av samtlige partiforeninger og sosialistiske ungdomslag i Trøndelagen og tilgrensende distrikter, til et arbeidermøte i Trondhjem den 28 og 29 juli.
* Til behandling paa møte s opsat
*1. Dyrtidssituationen
*2. Den antimilitaristiske aktion
*3. 15 mandskomiteens indstilling
Alle poster blev tat under behandling.  Særlig hvad post 2 angaar, so blev den nøie drøftet..»
 
Arne Buaas ble valgt som utsending til arbeiderstevnet i Trondheim med rett til å få refundert alle reiseutgifter – etter regning. Det som hadde vært interessant her – var å se hvilke standpunkt medlemmene inntok til den antimilitaristiske linje som forbundet sentralt inntok – Jf det tidligere omtalte møtet i Zimmerwald-kommisjonen i Kienthal 24.-30. april 1916. Men seinere i samme møte behandlet man «en skrivelse fra Norges soc.dem ungdomsforbund, om vedtagelse av en resolution mod nøitralitetsvagt og det ekstraordinære militærbevilgninger enstemmig vedtat lagt til siden, med sigte paa, at benyte dens resolution siden».- Ser vi her på ny en avvikende reservasjon? – I strid med forbundets vedtatte politikk? Var man kan hende i tvil om resolusjonens gehalt? Det kan jo hende de brave ungdomspolitikere anså at dette var for sterk kost for bygdas ungdom, og derfor holdt seg avventende.
 
Den reserverte holdning til forbundets sentrale politikk kan meget vel være av en slik karakter, særlig om man ser denne i sammenheng med de forslag som hadde vært oppe i laget om å få stiftet en fagforening til å ivareta landarbeidere og ”tjeneres” interesser.  Også der inntok laget en reservert holdning. Kan hende de anser at «tiden endnu ikke er mogen». Sekretær på møtet, Ole Roel fikk imidlertid med seg at man hadde innlagt kaffepause – før K. Nordgaard holdt et innledningsforedrag nettopp om fagbevegelsen – «hvori han skildret arbeidernes kaar fra langt tilbake i tiden» – og fagbevegelsens lovmessige oppkomst, før han avrundet med «hvor paakrævet en fagorganisation blant landarbeiderne var. Det blev en livlig diskution utover kvelden hvor mange av medlemmerne deltok, og alle slog til lyd for en fagorganisation men kunde ikke bli enige i dens ordning. Diskutionen fortsate indil den maate avbrytes paa grund av det led langt paa nat, men den blir muligens fortsat siden paa møterne».
Den 4. august var det nytt medlemsmøte med referat fra Trondheimsmøtet og et brev fra distriktet der det innkalles til halvårsmøte på Kvaal den 19 august 1917. Konr O. Nordgaard velges som utsending med Einar Stigum som varamann. Og så, sak 5: «En skrivelse fra det antimilitære arbeidsutvalg en protest imot at arbeiderne lar sig komandere i krig, og at arbeiderne lar sig bruke imot sine klassefeller i deres kamp mot det kapitalistiske samfund, blev enstemig vedtat lagt til siden da vi ventet en skrivelse til av samme sort».
Ole Roel kvitterer til slutt med at det kom inn kr 2,50 «for kaffi».
 
Vi har her sett at det for så vidt er en ny kurs i laget, og da ikke bare i forhold til hvordan man skal forholde seg til de frilynte ungdomslaga, men også i relasjon til sentrale beskjeder om hva som er forbundets linje i så vidt viktige spørsmål som forsvar – kirke (og fedreland?). Kan vi finne flere avbikt?
 
== Høsten 1917 – en liten revolusjon, også i Sparbu? ==
 
1. september har ungdomslaget møte på Leira sammen med Sparbu arbeiderparti og Sparbu nordre arbeiderparti. Formannen ba alle reise seg – for å hedre minnet om avdøde medlem Bremset.
«John Aalberg holdt et innledningsforedrag om Parlamentarismen og direkte aktion». I diskusjonen deltok Hansen, O. Nordgaard, Røtte og Aalberg, Arne Buaas og K. O. Nordgaard.– Men hva den enkelte sa kommer ikke til uttrykk i protokollen – en helt normal måte å føre protokoll på i arbeiderbevegelsen.  En skikk man har «arvet» – helt fra den tiden Karl Marx sto opp og stifta Kommunistenes Forbund i London, anno 1847. (Andreas 1969)
 
Lørdag den 15/9-17 var det fellesmøte med partiet, der  O. Bergsli innledet om fagforeninger. Han mente at det var tid for å få stiftet fagforening for jordbruksarbeidere også i Sparbu med spesiell henvisning til de ujevne lønningene arbeiderne i bygda fikk. Både A Buan og Stigum støttet tanken, men Stigum så [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund|Skog og Land]] som lite egnet. Uenigheten endte så med at saken ble oversendt herredspartiet. Deretter innledet O. K. Nordgaard om dyrtidsbevilgningene, og foreslo å sende en forespørsel til herredsstyret med anmodning om å få nærmere informasjon fra departementet: Var det anledning til å søke dyrtidsbidrag etter jul kunne man vente med å overbringe forespørselen og komme tilbake til foreningen med saken. Var det ikke anledning til å søke statsbidraget etter oktober måned skulle forespørselen sendes formannskapet innen første møte. «Det var en sorg for ungdommen at de ikke fikk sig en svingom som det stod paa programmet. Møtet slut, for sekretæren Harris Gjermstad, formand».
 
Nå ser det ut til at [[spanskesyken]] begynner sin herjing, også i Sparbu. Den 23/9-17 holdt man felles styremøte i ungdomslaget og Sparbu Arbeiderparti. Man behandlet da innsamling til enken etter E. Bremseth – og man enedes om å legge ut tegningslister. Dernest ble det vedtatt å kjøpe en krans til Serianna Jensens båre som ikke måtte koste mer enn 10 kroner.


Vi registrerer altså at februarrevolusjonen i Russland overhode ikke vekket åtgaum i Sparbu socialdemokratiske ungdomslag!
Neste generalforsamling ble avholdt den 13.10.17. Her ble Harris Gjermstad gjenvalgt som formann. På dagsorden sto og et skriv fra forbundet «at grundet uoverensstemmelse i sentralstyret og fungtionærerne fra hver sine plasse var det bestemt ekstraordinært møte den 27 og 28 oktober i Kristiania og at det vaar anledning for laget og late sig representere ved dette møte. Grundet di svære utgifter saag laget sig ikke i stand til det». Fra distriktsorganisasjonen forelå et skriv om studievirksomheten i laga. Det ble vist til halvårsmøtet på Kvål der det var gjort vedtak om å velge to representanter fra hvert lag til å la seg representere i studieringen som skulle arrangeres i Trondheim. «Valt blev Ole Roel og Olaf Saltnes». Kulturen ble heller ikke glemt: K. Nordgaard fremmet tanken om å få dannet et sangkor innen laget! Som takk for forslaget ble han valgt til å lede den første øvelsen og søke å skaffe koret en dirigent.


Valgene ble en skikkelig nedtur for laget, for på neste medlemsmøte må man supplere, ”Da den paa generalforsamlingen valgte formand negtet og modta valg blev det paany foretat valg, resultatet blev, at Harris Gjermstad blev valgt med 19 stemmer, næstformand E. Stigum med 5 stemmer, dernest hadde K. Røtte 3 stemmer.”  Den festkomiteen som hadde fått i oppdrag å arrangere årsfest var møtet ikke fornøyd med, så man valgte ny komité, og bestemte at festen nå skulle avholdes den 17. mai. 
== Den russiske revolusjon ==
Ny kurs?
Spørsmålet er relevant.  Vi husker at man var svært nøye med å understreke nødvendigheten av å holde avstand til de frilynte ungdomslaga ved oppstarten.  Den 13. mai 1917, i styremøte hos Harris Gjermstad protokolleres ”Blev beslutet at holde et festmøte 2den pinsedag kl 3 efm hos Chr. L. Jenssen med indbydelse av Sparbu Arbeiderparti, Henning soc. dem ongdomslag og det frilynde ungdomslag.  Framleg som diskussionsemnet blev valt den sociale og den frilynde ungdomsbevægelse, som indleder Albert Moen.  Møtet beslutedes avertert i Indtrøndelagens socialdemokrat og Indtrøndelagen.  Som komite til og ordne med møte blev av styre valt Sigurd Elset, Signe Solberg, Aasta Bulling. Møtet slut.  Ole Roel”
Beklageligvis finnes intet mer i protokollen om det påtenkte møtet med de forskjellige ungdomslag.  Lørdag 14. juli 1917 er det nytt medlemsmøte – hos Jenssen på Leira. Der referertes skriv fra ”Trøndelagens distriktsorganisasjon av N.S.D.U med indbydelse av samtlige partiforeninger og sosialistiske ungdomslag i Trøndelagen og tilgrensende distrikter, til et arbeidermøte i Trondhjem den 28 og 29 juli.
Til behandling paa møte s opsat
1. Dyrtidssituationen
2. Den antimilitaristiske aktion
3. 15 mandskomiteens indstilling
Alle poster blev tat under behandling.  Særlig hvad post 2 angaar, so blev den nøie drøftet..”
Arne Buaas ble valgt som utsending til arbeiderstevnet i Trondheim med rett til å få refundert alle reiseutgifter – etter regning.  Det som hadde vært interessant her – var å se hvilke standpunkt medlemmene inntok til den antimilitaristiske linje som forbundet sentralt inntok – Jf det tidligere omtalte møtet i Zimmerwald-kommisjonen i Kienthal 24.-30. april 1916.  Men seinere i samme møte behandlet man ”en skrivelse fra Norges soc.dem ungdomsforbund, om vedtagelse av en resolution mod nøitralitetsvagt og det ekstraordinære militærbevilgninger enstemmig vedtat lagt til siden, med sigte paa, at benyte dens resolution siden.”  - Ser vi her på ny en avvikende reservasjon? – I strid med forbundets vedtatte politikk?!  Var man kan hende i tvil om resolusjonens gehalt?  Det kan jo hende de brave ungdomspolitikere anså at dette var for sterk kost for bygdas ungdom, og derfor holdt seg avventende.
Den reserverte holdning til forbundets sentrale politikk kan meget vel være av en slik karakter, særlig om man ser denne i sammenheng med de forslag som hadde vært oppe i laget om å få stiftet en fagforening til å ivareta landarbeidere og ”tjeneres” interesser.  Også der inntok laget en reservert holdning.  Kan hende de anser at ”tiden endnu ikke er mogen.”  Sekretær på møtet, Ole Roel fikk imidlertid med seg at man hadde innlagt kaffepause – før K. Nordgaard holdt et innledningsforedrag nettopp om fagbevegelsen – ”hvori han skildret arbeidernes kaar fra langt tilbake i tiden” – og fagbevegelsens lovmessige oppkomst , før han avrundet med ”hvor paakrævet en fagorganisation blant landarbeiderne var.  Det blev en livlig diskution utover kvelden hvor mange av medlemmerne deltok, og alle slog til lyd for en fagorganisation men kunde ikke bli enige i dens ordning.  Diskutionen fortsate indil den maate avbrytes paa grund av det led langt paa nat, men den blir muligens fortsat siden paa møterne.”
Den 4. august var det nytt medlemsmøte med referat fra Trondheimsmøtet og et brev fra distriktet der det innkalles til halvårsmøte på Kvaal den 19 august 1917.  Konr O. Nordgaard velges som utsending med Einar Stigum som varamann.  Og så, sak 5: ”En skrivelse fra det antimilitære arbeidsutvalg en protest imot at arbeiderne lar sig komandere i krig, og at arbeiderne lar sig bruke imot sine klassefeller i deres kamp mot det kapitalistiske samfund, blev enstemig vedtat lagt til siden da vi ventet en skrivelse til av samme sort.”
Ole Roel kvitterer til slutt med at det kom inn kr 2,50 ”for kaffi”.
Vi har her sett at det for så vidt er en ny kurs i laget, og da ikke bare i forhold til hvordan man skal forholde seg til de frilynte ungdomslaga, men også i relasjon til sentrale beskjeder om hva som er forbundets linje i så vidt viktige spørsmål som forsvar – kirke (og fedreland?).  Kan vi finne flere avbikt?
Høsten 1917 – en liten revolusjon, også i Sparbu?
1. september har ungdomslaget møte på Leira sammen med Sparbu arbeiderparti og Sparbu nordre arbeiderparti.  Formannen ba alle reise seg – for å hedre minnet om avdøde medlem Bremset.
”John Aalberg holdt et innledningsforedrag om Parlamentarismen og direkte aktion.”  I diskusjonen deltok Hansen, O. Nordgaard, Røtte og Aalberg, Arne Buaas og K. O. Nordgaard. – Men hva den enkelte sa kommer ikke til uttrykk i protokollen – en helt normal måte å føre protokoll på i arbeiderbevegelsen.  En skikk man har ”arvet” – helt fra den tiden Karl Marx sto opp og stifta Kommunistenes Forbund i London, anno 1847.  (Andreas 1969)
Lørdag den 15/9-17 var det fellesmøte med partiet, der  O. Bergsli innledet om fagforeninger.  Han mente at det var tid for å få stiftet fagforening for jordbruksarbeidere også i Sparbu med spesiell henvisning til de ujevne lønningene arbeiderne i bygda fikk.  Både A Buan og Stigum støttet tanken, men Stigum så Skog og Land som lite egnet.  Uenigheten endte så med at saken ble oversendt herredspartiet.  Deretter innledet O. K. Nordgaard om dyrtidsbevilgningene, og foreslo å sende en forespørsel til herredsstyret med anmodning om å få nærmere informasjon fra departementet: Var det anledning til å søke dyrtidsbidrag etter jul kunne man vente med å overbringe forespørselen og komme tilbake til foreningen med saken.  Var det ikke anledning til å søke statsbidraget etter oktober måned skulle forespørselen sendes formannskapet innen første møte.  ”Det var en sorg for ungdommen at de ikke fikk sig en svingom som det stod paa programmet.  Møtet slut, for sekretæren Harris Gjermstad, formand.”


Nå ser det ut til at ”spanskesyken” begynner sin herjing, også i Sparbu. Den 23/9-17 holdt man felles styremøte i ungdomslaget og  Sparbu Arbeiderparti.   Man behandlet da innsamling til enken etter E. Bremseth – og man enedes om å legge ut tegningslister. Dernest ble det vedtatt å kjøpe en krans til Serianna Jensens båre som ikke måtte koste mer enn 10 kroner.
Den 7. november 1917 løsnet «Aurora» sine berømte skudd fra elva Neva i St. Petersburg. «Den store oktoberrevolusjonen» var i gang. Men begivenhetene synes ikke å få noen som helst innvirkning på virksomheten i Sparbu socialdemokratiske ungdomslag. Den 10. november var det medlemsmøte hos Bernt Gundersen uten at situasjonen i Russland ble nevnt. Dette kan selvsagt ha å gjøre med at det tok tid for nyhetene å nå fram fra St. Petersburg til Leira på Sparbu, men det er en merkverdighet til som slår en her: Februar- eller rettere Mars-revolusjonen i Russland som ledet til Tsarens abdikasjon og regjeringen Kerenskij er heller ikke nevnt i protokollen – selv så lang tid som 8 måneder etterpå! Det russiske broderparti; Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti ledet av Lenin og hans bolsjeviker var oppe i kamper på liv eller død – og sto nå sammen med andre revolusjonære i ferd med å kunne overta styringen av verdens største statssammenslutning – og kameratene i Sparbu brydde seg ikke!(?)


Neste generalforsamling ble avholdt den 13.10.17.  Her ble Harris Gjermstad gjenvalgt som formann.  På dagsorden sto og et skriv fra forbundet ”at grundet uoverensstemmelse i sentralstyret og fungtionærerne fra hver sine plasse var det bestemt ekstraordinært møte den 27 og 28 oktober i Kristiania og at det vaar anledning for laget og late sig representere ved dette møte.  Grundet di svære utgifter saag laget sig ikke i stand til det.»  Fra distriktsorganisasjonen forelå et skriv om studievirksomheten i laga.  Det ble vist til halvårsmøtet på Kvål der det var gjort vedtak om å velge 2 representanter fra hvert lag til å la seg representere i studieringen som skulle arrangeres i Trondheim.  ”Valt blev Ole Roel og Olaf Saltnes.”  Kulturen ble heller ikke glemt:  K. Nordgaard fremmet tanken om å få dannet et sangkor innen laget!  Som takk for forslaget ble han valgt til å lede den første øvelsen og søke å skaffe koret en dirigent.
Den russiske revolusjon
Den 7. november 1917 løsnet ”Aurora” sine berømte skudd fra elva Neva i St. Petersburg.  ”Den store oktoberrevolusjonen” var i gang.  Men begivenhetene synes ikke å få noen som helst innvirkning på virksomheten i Sparbu socialdemokratiske ungdomslag.  Den 10. november var det medlemsmøte hos Bernt Gundersen uten at situasjonen i Russland ble nevnt.  Dette kan selvsagt ha å gjøre med at det tok tid for nyhetene å nå fram fra St. Petersburg til Leira på Sparbu, men det er en merkverdighet til som slår en her:  Februar- eller rettere Mars-revolusjonen i Russland som ledet til Tsarens abdikasjon og regjeringen Kerenskij er heller ikke nevnt i protokollen – selv så lang tid som 8 måneder etterpå!  Det russiske broderparti; Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti ledet av Lenin og hans bolsjeviker var oppe i kamper på liv eller død – og sto nå sammen med andre revolusjonære i ferd med å kunne overta styringen av verdens største statssammenslutning – og kameratene i Sparbu brydde seg ikke!(?)
Møtet den 10. november behandlet en skrivelse fra distriktsstyret om at ”et socialistisk foredragskursus skulde holdes i Trondhjem i Juleuken 1917.”  2 medlemmer; Einar Stigum og fru Bye ble valgt med Arne Buaas og Andreas Solberg som evt suppleanter.  Harris Gjermstad hadde en opplesning og husspørsmålet ble på ny tatt opp av Stigum som ble pålagt å sammenkalle til nytt ”husmøte”.  Festkomiteen til årets julefest – til inntekt for laget fikk denne sammensetning: A. Solberg, Ole Roel, Signe Solberg, Ragna Sundnes og Alvira (?) Bulling.  Som redaktør til neste møte ble valgt Andreas Solberg.
Møtet den 10. november behandlet en skrivelse fra distriktsstyret om at ”et socialistisk foredragskursus skulde holdes i Trondhjem i Juleuken 1917.”  2 medlemmer; Einar Stigum og fru Bye ble valgt med Arne Buaas og Andreas Solberg som evt suppleanter.  Harris Gjermstad hadde en opplesning og husspørsmålet ble på ny tatt opp av Stigum som ble pålagt å sammenkalle til nytt ”husmøte”.  Festkomiteen til årets julefest – til inntekt for laget fikk denne sammensetning: A. Solberg, Ole Roel, Signe Solberg, Ragna Sundnes og Alvira (?) Bulling.  Som redaktør til neste møte ble valgt Andreas Solberg.
Julefesten var hos Harris Gjermstad den 16. desember 1917, der behandlet man og stipendier til foredragskursdeltagerne i Trondheim.  Dernest vedtok man at alle medlemsmøtene nå skal kunngjøres i Klassekampen – til en pris av kr. 6,- for halvåret.   
Julefesten var hos Harris Gjermstad den 16. desember 1917, der behandlet man og stipendier til foredragskursdeltagerne i Trondheim.  Dernest vedtok man at alle medlemsmøtene nå skal kunngjøres i Klassekampen – til en pris av kr. 6,- for halvåret.   
Skribenter
53 302

redigeringer