55 035
redigeringer
Rettet feil i navn
(Rettet feil i navn) |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Spikkestad sentrum ca 1925 (RHB-0317).jpg|Spikkestad teglverk til høyre med [[Spikkestad stasjon]] bak.|[[Røyken historielag]]|ca 1925}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Spikkestad stasjon og Spikkestad Teglverk.png|Teglverket ved siden av jernbanestasjonen.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|ca 1930}} | |||
'''[[Spikkestad teglverk]]''', fra 1916 '''Spikkestad Aktieteglverk''', ble opprettet i 1897 etter at tomten ble tinglyst og byggingen startet 1. juli, og lagt ned 10. august 1960 og satt under konkursbehandling.</onlyinclude> | '''[[Spikkestad teglverk]]''', fra 1916 '''Spikkestad Aktieteglverk''', ble opprettet i 1897 etter at tomten ble tinglyst og byggingen startet 1. juli, og lagt ned 10. august 1960 og satt under konkursbehandling.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Første eierskap === | === Første eierskap === | ||
Gårdbruker Hans Spikkestad (født 1856) var en sentral person i det lokale bygdelivet og hadde tidligere avgitt grunn og stilte med penger for å få oppretttet [[Spikkestad stasjon]] på [[ | Gårdbruker Hans Spikkestad (født 1856) var en sentral person i det lokale bygdelivet og hadde tidligere avgitt grunn og stilte med penger for å få oppretttet [[Spikkestad stasjon]] på [[Drammenbanen]], i dag endestasjon på [[Spikkestadbanen]]. | ||
Han tok i 1897 initiativ til å etablere teglverket og stilte seg i spissen for et aksjeselskap som skulle drive teglproduksjon. Som en del av sitt aksjeinnskudd stilte han med en tomteparsell av sin eiendom til fabrikken og ble verkets disponent og daglige leder. Hovedaksjonærene var investorer fra [[Drammen]]. | Han tok i 1897 initiativ til å etablere teglverket og stilte seg i spissen for et aksjeselskap som skulle drive teglproduksjon. Som en del av sitt aksjeinnskudd stilte han med en tomteparsell av sin eiendom til fabrikken og ble verkets disponent og daglige leder. Hovedaksjonærene var investorer fra [[Drammen]]. | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
=== Fredrik Claudi fra 1936 === | === Fredrik Claudi fra 1936 === | ||
Disponent fra 1933 ved A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T), sivilingeniør Fredrik Chrisiian Claudi (1892–1965), gikk inn som ny hovedaksjonær fra 1. januar 1936 og ny disponent. De øvrige aksjonærene var [[Thiis & Co]] i Oslo og advokat Schultze, også i Oslo. Samme år økte også etterspørselen etter teglstein, da særlig byggeindustrien i Oslo tok seg ytterligere opp. Blant verkets store kunder var murmester- og byggeentreprenørselskapet [[Brødrene Johnsen]] som sto svært mye av den tids utbygging i mur og bruk av renfarget fasadetegl, særlig [[Sinsenbyen]]. Også de andre store aktørene innen byggefeltet var kunder av verket. | |||
Eierskiftet og de bedrede konjukturene medførte ny utvikling av produksjonsutstyret og verket satset på produksjon av renfarget fasadestein som var håndbanket, glatt og overflatebehandlet. Samtidig ble produksjonen av takstein, drensrør og tennisbanemel opprettholdt og økt. Senere kom også nye produkter som peisstein, gulvfliser, Sterk & Lett-stein, mange-hull-stein og etasjeskillerne Bauma-blokker. | |||
Planen var å øke produksjonen fra 1,8 millioner enheter i 1935 til 3,6 millioner i 1936. Da nådde man 3,4 millioner enheter, som også ble produksjonen for de neste to år, mens i 1939 nådde man 4 millioner enheter. | |||
Thiis & Co. og advokat Schultze ble kjøpt ut i 1937 og bedriften ble da igjen en familiebedrift hvor aksjoene var eid av Claudi og hans hustru Aslaug, samt hans halvbror sivilingeniør og vannverksjef i Oslo, [[Ove Owe]]. | |||
=== Krigen === | === Krigen === | ||
[[Andre verdenskrig|Det tyske okkupasjonen]] medførte etterspørsel etter andre produkter da [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde andre byggebehov. De tyske militære myndighetene ønsket særlig 10 cm mangehullstein (til armeringsjern) og vanlig murstein til særlig [[Festung Norwegen|sine kystbefestninger]]. Disse produktene ble til en viss grad kjørt ned til [[Drammensfjorden]] og lastet ut over Gullaug brygge i [[Lier kommune|Lier]]. Ellers var transporten det store problemet under krigen. | |||
Det kunne også være problemer med å fvå nok arbeidskraft, da folk ble rekvirert til skog- og jordbruket. Ved Spikkestad teglverk medførte dette en reduksjon av produksjonen av takstein, dels fordi dette var minst etterspurt av tyskerne og reduksjon av dette hemmet i liten grad den øvrige produksjonen. I tillegg gjorde den vanskelige matvaresituasjonen fra 1942 at helsesituasjonen for arbeidsstokken ble dårligere og mer sykdom. | |||
Men etter [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 økte etterspørselen etter takstein voldsomt, og tørkemulighetene ble økt i 1944, 1945 og 1946. | |||
=== Årene etter krigen === | |||
Da krigen var over søkte særlig den yngre arbeidskraften seg til inn Oslo og det ble mangel på kvalifisert arbeidskraft og framover mot 1950 medførte dette at ovnsdriften ikke kunne drives i sommermånedene av mangel på folk. Siden skogsarbeidet hadde blitt helårsarbeide, mistet teglverket alle de skogsarbeiderne som hadde vekslet mellom skogsarbeid og teglverksarbeid. | |||
Dette gikk særlig utover verkets mest kjente og etterspurte produkt: håndbanket fasadestein. | |||
=== Helårsdrift === | |||
Ringovnen ble forlenget i 1949 med fire kammer så den rommet 240 000 stein. Men ble ble utover i de første årene av 1950-tallet klart at bare en utbygging for helårsdrift kunne redde virksomheten. Teglstein var på dette tidspunktet en rasjonert vare, så etterspørselen var stor og lånemulighetene for moderniseringer var gode. | |||
Utbyggingen fikk støtte både av stalige midler og fra [[Røyken kommune]] og teglverket fikk fikk byggetillatelse for utbygging av 2 400 m². Men aksjekapitalen måtte uansett utvides og eierne bak [[Aass bryggeri]] i [[Drammen]] kom inn som aksjeeiere. | |||
Klimaet på Spikkestad var imidlertid ikke det beste for helårsdrift, vinteren med sulde og snø kom ofte i november og kunne ofte vare framtil mars-april. Den ellers så glimrende teglleira ble lett for bløt ved vedvarende nedbør. Leira måtte derfor legges i silo i de tørre og frostfrie periodene og tas ut derfra med gravemaskin og automatisert transportutstyr fram til oppredningsmaskineriet. Etter hvert ble det bygget en silo, men denne var imidlertid ikke frostfri, og det viktige uttakningsmaskineriet manglet. Man var derfor i det vesentligste henvist til å bruke leira direkte fra leirtaket, med det vanninnhold den til enhver tid måtte ha. Forskjellige tørketeknikker ble både for dyre og for dårlige, den fortsatte fuktige steinen til ringovnen ble misfarget som følge av dette. | |||
Ulike teknikker ble forsøkt, men ingen ble helt vellykkede eller regningssvarende. Dette førte til en stadig lavere produksjon av fasadestein som også hadde en dårligere kvalitet. Den store produksjonen av misfarget bakmurstein ble umulig å avsette til brukbare priser. Dessuten tapte bakmursteinen stadig terreng til de nye materialer, som Leca. | |||
=== Opphør === | === Opphør === | ||
Verket var i drift fram til sommeren 1960, med produksjonsstans 10. august, og selskapet ble tatt under konkursbehandling. Etter endel år kjøpte Oslo-firmaet Brown Bowery ([[NEBB]]) verket og ryddet tomten. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
=== Anlegget === | === Anlegget === | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0205).jpg|Teglverket med [[ | Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0205).jpg|Teglverket med [[Drammenbanen]] i forkant.{{byline|[[Johan K.A. Foss]]/[[Røyken historielag]]}} | ||
Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0182).jpg|Postkort med bilde av teglverket.{{byline|[[Røyken historielag]]}} | Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0182).jpg|Postkort med bilde av teglverket.{{byline|[[Røyken historielag]]}} | ||
Fil:Jernbanen og teglverkene på Spikkestad (RHB-0465).jpg|Jernbanestasjonen med Spikkestad teglverk og Bølstad teglverk på hver side.{{byline|[[Johan K.A. Foss]]/[[Røyken historielag]]|1907}} | Fil:Jernbanen og teglverkene på Spikkestad (RHB-0465).jpg|Jernbanestasjonen med Spikkestad teglverk og Bølstad teglverk på hver side.{{byline|[[Johan K.A. Foss]]/[[Røyken historielag]]|1907}} | ||