Språkskiftet til nynorsk i Heidal: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Kjelder og litteratur: Teigum) |
m (Robot: Endrer mal: Spire1) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Språkskiftet til nynorsk i Heidal]]''' skjedde nokså mykje med eitt slag i 1933. Da gjorde skulestyret vedtak om skifte av skulemålet i alle tre krinsane i bygda, Nedre Heidal, Midtre Heidal og Skogbygda. I meldinga om dette i målavisa ''Den 17de Mai'', heiter det: «Det er arbeidarpartiet med ordførar og lærar [[Ivar Dahle]] i brodden som har æra av denne målsigeren.» <ref>Sitert i Hovdan-protokollen.</ref> Kommunestyreprotokollen vart ført på nynorsk, noko som nok også hadde samanheng med at Dahle sat som ordførar der frå 1913 til 1938, med unntak av perioden 1925-1928. | '''[[Språkskiftet til nynorsk i Heidal]]''' skjedde nokså mykje med eitt slag i 1933. Da gjorde skulestyret i [[Heidal kommune]] vedtak om skifte av skulemålet i alle tre krinsane i bygda, Nedre Heidal, Midtre Heidal og Skogbygda. I meldinga om dette i målavisa ''Den 17de Mai'', heiter det: «Det er arbeidarpartiet med ordførar og lærar [[Ivar Dahle]] i brodden som har æra av denne målsigeren.» <ref>Sitert i Hovdan-protokollen.</ref> Kommunestyreprotokollen vart ført på nynorsk, noko som nok også hadde samanheng med at Dahle sat som ordførar der frå 1913 til 1938, med unntak av perioden 1925-1928. | ||
== Referansar == | == Referansar == |
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 08:28
Språkskiftet til nynorsk i Heidal skjedde nokså mykje med eitt slag i 1933. Da gjorde skulestyret i Heidal kommune vedtak om skifte av skulemålet i alle tre krinsane i bygda, Nedre Heidal, Midtre Heidal og Skogbygda. I meldinga om dette i målavisa Den 17de Mai, heiter det: «Det er arbeidarpartiet med ordførar og lærar Ivar Dahle i brodden som har æra av denne målsigeren.» [1] Kommunestyreprotokollen vart ført på nynorsk, noko som nok også hadde samanheng med at Dahle sat som ordførar der frå 1913 til 1938, med unntak av perioden 1925-1928.
Referansar
- ↑ Sitert i Hovdan-protokollen.
Kjelder og litteratur
- Hovdan-protokollen: Norsk målreising. Målskiftet i heradi. 1865-1940-195.. Handskriven protokoll av Peder Hovdan, nå i Arkiv for norsk målreising, Ivar Aasen-tunet i Ørsta.
- Teigum, Ivar: Bygdebok for Vågå og Sel. Band 4: Sel og Heidal på 1900-talet. Sel kommune og Vågå kommune 2009.
|
Språkskiftet til nynorsk i Heidal er del av prosjektet Språkskifte i norske kommunar 1892-2013 som er komme i stand i samband med Språkåret 2013. Artiklane i denne serien er tilgjengelege i denne kategorien. |