Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
Stølsruta: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kilder: reftag
(Standardisert formatisering) |
(→Kilder: reftag) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
== Plantelivet på Stølsvidda == | == Plantelivet på Stølsvidda == | ||
Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trane hekker fast i området, og den karakteristiske tranedansen er kan både sees og høres på forsommeren. På myrene vokser orkideer som [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand] og slåttearter, og i tørrere områder [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne] og [http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]. {{thumb|Bakkestøte på Hermanstølen.JPG|Bakkesøte, prestekrage, småengkall, øyentrøst og ryllik på Hermanstølen|Katharina Sparstad/Sparstad Støl og Naturdata}} | Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trane hekker fast i området, og den karakteristiske tranedansen er kan både sees og høres på forsommeren. På myrene vokser orkideer som [[Engmarihånd]]<ref>[http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand]</ref> og slåttearter, og i tørrere områder [[snøsøte]]<ref>[http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte]</ref>, [[bakkesøte]]<ref>[http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte]</ref>, [[grønkurle]]<ref>[http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle]</ref>, [[fjellbakkenstjerne]]<ref>[http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne]</ref> og [[marinøkler]] <ref>[http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]</ref>. {{thumb|Bakkestøte på Hermanstølen.JPG|Bakkesøte, prestekrage, småengkall, øyentrøst og ryllik på Hermanstølen|Katharina Sparstad/Sparstad Støl og Naturdata}} | ||
Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært sjeldne. I 1988 kom Stølsvidda i Nord-Aurdal under Nordisk biotopvern, og i 2018 kom Stølsvidda med Nord-Aurdal og Vestre Slidre på liste over Kulturlandskap av Nasjonal interesse. De botaniske verdiene er registrert i Miljøstatus' Naturbase (se lenke under) | Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært sjeldne. I 1988 kom Stølsvidda i Nord-Aurdal under Nordisk biotopvern, og i 2018 kom Stølsvidda med Nord-Aurdal og Vestre Slidre på liste over Kulturlandskap av Nasjonal interesse. De botaniske verdiene er registrert i Miljøstatus' Naturbase (se lenke under) | ||
Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på Gilafjell i Vang og på Bleiarn i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i Helin Plantepark | Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [[Helinvalmua]]<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]</ref>. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på [[Gilafjell (Vang)|Gilafjell]] i Vang og på [[Bleiarn (Lærdal)|Bleiarn]] i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i [[Helin Plantepark]] | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
* Asheim, Vidar 1978: ''Kulturlandskapets historie''. Universitetsforlaget | * Asheim, Vidar 1978: ''Kulturlandskapets historie''. Universitetsforlaget | ||
* Nekvitne, Jon Jonatan., T. H. Garmo, H. Staaland 1995: ''Beitedyr i kulturlandskapet''. Landbruksforlaget. | * Nekvitne, Jon Jonatan., T. H. Garmo, H. Staaland 1995: ''Beitedyr i kulturlandskapet''. Landbruksforlaget. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||
[[Kategori:Naturbruk]] | [[Kategori:Naturbruk]] | ||
| Linje 80: | Linje 84: | ||
[[Kategori:Ost]] | [[Kategori:Ost]] | ||
[[Kategori:Historiske vandreruter]] | [[Kategori:Historiske vandreruter]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{historiske vandreruter}} | {{historiske vandreruter}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||