323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Stølsvidda i Vestre Slidre.jpeg|Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre|Svein Erik Ski}} | <onlyinclude>{{thumb|Stølsvidda i Vestre Slidre.jpeg|Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre.|Svein Erik Ski}} | ||
Den historiske vandreruta '''[[Stølsruta|Stølsruta i Valdres]]''' går fra [[Tisleia]] på Stølsvidda i [[Nord-Aurdal kommune]], gjennom [[Vestre Slidre]] til Hugastølen og Vang sentrum/Ellingbø gard ved Vangsmjøse i [[Vang kommune]]. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag. | |||
Stølsruta ligger i [[Valdres]] Natur- og Kulturpark og er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. | Stølsruta ligger i [[Valdres]] Natur- og Kulturpark og er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. | Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.</onlyinclude> | ||
Selv om dette er en historisk rute, er stølskulturen fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, [[ku|amme- og melkekyr]], [[geit|amme-og melkegeiter]] og [[hest]]er. På Fløten på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du det største stølslaget på 44 støler. Dette er kanskje det stølslaget i Nord-Europa. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon. | Selv om dette er en historisk rute, er stølskulturen fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, [[ku|amme- og melkekyr]], [[geit|amme-og melkegeiter]] og [[hest]]er. På Fløten på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du det største stølslaget på 44 støler. Dette er kanskje det største stølslaget i Nord-Europa. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon. | ||
Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I [[vikingtid]]/[[middelalder]] var både jernutvinning og reinfangst med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). Den eldste dokumentasjonen om stølsdrift er fra [[1000-tallet]] og finnes i [[Frostatingsloven]]: «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil». I [[Gulatingsloven]] er det definert regler for seterbruken, om tvister og vegrett (Gulatingsloven p 84) ). Presset på stølsområdene var stort – og det var nødvendig å regulere bruken. [[Setring]] er også nevnt i [[Snorre Sturlason]] sin saga om [[Olav den Hellige]]. Gardene i Valdres er små, og presset på beiteressursene i utmarka var stort. Derfor var dato buferd regulert mange steder. De fleste steder ble det også slått på stølen, og foret ble lagra i løe på stølen og kjørt ned på slede om vinteren på egne vinterveger.Fra hver gard og grend gikk det en buferdsveg. Mellom stølene gikk det ofte også en rute – på tvers av buferdsvegene. Disse er en kombinasjon av krøtter og mennesketråkk. Her gikk budeier, fiskere, jegere, kremmere og annet ferdefolk mellom stølene. | |||
Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I [[vikingtid]]/[[middelalder]] var både jernutvinning og reinfangst med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). Den eldste dokumentasjonen om stølsdrift er fra [[1000-tallet]] og finnes i [[Frostatingsloven]]: «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil». I [[Gulatingsloven]] er det definert regler for seterbruken, om tvister og vegrett (Gulatingsloven p 84) ). Presset på stølsområdene var stort – og det var nødvendig å regulere bruken. [[Setring]] er også nevnt i [[Snorre Sturlason]] sin saga om [[Olav den Hellige]]. Gardene i Valdres er små, og presset på beiteressursene i utmarka var stort. Derfor var dato buferd regulert mange steder. De fleste steder ble det også slått på stølen, og foret ble lagra i løe på stølen og kjørt ned på slede om vinteren på egne vinterveger. | |||
Fra hver gard og grend gikk det en buferdsveg. Mellom stølene gikk det ofte også en rute – på tvers av buferdsvegene. Disse er en kombinasjon av krøtter og mennesketråkk. Her gikk budeier, fiskere, jegere, kremmere og annet ferdefolk mellom stølene. | |||
I [[Valdres]] fra nord i Sør-Aurdal heter det [[støl]] og ikke [[seter]] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de «sto» med dyra i utmarka. Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta. Ordet seter kommer derimot av sætr, «uvant bosted», og her var fjøs mer vanlig. Her «satt» de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978). | I [[Valdres]] fra nord i Sør-Aurdal heter det [[støl]] og ikke [[seter]] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de «sto» med dyra i utmarka. Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta. Ordet seter kommer derimot av sætr, «uvant bosted», og her var fjøs mer vanlig. Her «satt» de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978). | ||
| Linje 18: | Linje 16: | ||
Den viktigste oppgaven til en [[budeie]] er å stelle dyra godt så de er snille og gir god avdrått. I tillegg må hun kunne melkestell, og før i tida [[ysting|yste]] og [[smør|kinne]]. Dette var en livsviktig oppgave, på stølen ble vinterforrådet av smør og ost produsert. Dyra trenger beitero, og rovdyr eller annen jaging kan gi utslag på avdråtten. Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes lokking er ofte både innholdsrik og melodiøs. | Den viktigste oppgaven til en [[budeie]] er å stelle dyra godt så de er snille og gir god avdrått. I tillegg må hun kunne melkestell, og før i tida [[ysting|yste]] og [[smør|kinne]]. Dette var en livsviktig oppgave, på stølen ble vinterforrådet av smør og ost produsert. Dyra trenger beitero, og rovdyr eller annen jaging kan gi utslag på avdråtten. Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes lokking er ofte både innholdsrik og melodiøs. | ||
== Beskrivelse av turen == | == Beskrivelse av turen == | ||
{{thumb| | {{thumb|Stølsruta Slettebergvegen.jpg|Slettebergvegen i Vestre Slidre er en del av Stølsruta.|Trond Nygård|2021}} | ||
Stølsruta | Stølsruta i Valdres strekker seg fra Tisleia og Rv 51 på 750 moh mot vest-nordvest gjennom Nord-Aurdal, Vestre Slidre til Vangsmjøsa på 460 moh. I Vang har den forbindelse med både [[Kongevei]]en over Filefjell, Tomashelleren og DNT-nettet i [[Jotunheimen]]. Turen er på ca 7 mil og følger stølslag langs vann og vassdrag rundt i stølsområdet rundt 7-900 moh. Høyeste punktet er på 1160 moh ved Nøsakampen. Det er mulighet for parkering og overnatting ved start og slutt på Merket, Hovda Fjellhotell, Bjørkestølen camping og Ellingbø gard, og undervegs på Nøsen yoga og fjellhotell, Tyrisholtstølen, selvbetjente hytter (Matkista og Flikja), gapahuken på Flikja og på Syndinstoga. | ||
==== Vis respekt ==== | ==== Vis respekt ==== | ||
Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie. Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående. Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking. Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye trafikk av folk og kjøretøy kan stresse dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr. Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående. Kuer med kalv vil ofte prøve å jage bort hunder, og hund er derfor ikke å anbefale på Stølsrura selv om den går i bånd. | Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie. Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående. Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking. Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye trafikk av folk og kjøretøy kan stresse dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr. Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående. Kuer med kalv vil ofte prøve å jage bort hunder, og hund er derfor ikke å anbefale på Stølsrura selv om den går i bånd. | ||
| Linje 54: | Linje 52: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://www.ut.no/tur/2.21897/ Stølsruta på UT.no] | * [https://www.ut.no/tur/2.21897/ Stølsruta i Valdres på UT.no] | ||
* [http://www.historiskevandreruter.no Historiske vandreruter] | * [http://www.historiskevandreruter.no Historiske vandreruter] | ||
* Registrerte kulturminner i området fra [https://geocortex3.innlandsgis.no/Html5ViewerNorsk/index.html?viewer=InnlandsGIS.InnlandsGIS&locale=nb# kommunal stølskartlegging på Innlandsgis] | * Registrerte kulturminner i området fra [https://geocortex3.innlandsgis.no/Html5ViewerNorsk/index.html?viewer=InnlandsGIS.InnlandsGIS&locale=nb# kommunal stølskartlegging på Innlandsgis] | ||
| Linje 65: | Linje 63: | ||
* Om organisasjonen [http://www.norskseterkultur.no Norsk seterkultur] | * Om organisasjonen [http://www.norskseterkultur.no Norsk seterkultur] | ||
* Om [https://www.valdres.no/opplevelser/aktiviteter/gards-og-stolsopplevelser Gards- og stølsnettverket i Valdres] | * Om [https://www.valdres.no/opplevelser/aktiviteter/gards-og-stolsopplevelser Gards- og stølsnettverket i Valdres] | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Asheim, Vidar 1978: ''Kulturlandskapets historie''. Universitetsforlaget | * Asheim, Vidar 1978: ''Kulturlandskapets historie''. Universitetsforlaget | ||
| Linje 71: | Linje 69: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
[[Kategori:Historiske vandreruter]] | |||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Naturbruk]] | [[Kategori:Naturbruk]] | ||
[[Kategori:Landbruk]] | [[Kategori:Landbruk]] | ||
[[Kategori:Vang kommune]] | [[Kategori:Vang kommune]] | ||
[[Kategori:Seterbruk]] | [[Kategori:Seterbruk]] | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori:Husdyrbruk]] | [[Kategori:Husdyrbruk]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{historiske vandreruter}} | {{historiske vandreruter}} | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|60.8653738|N|9.2392565|Ø}} | {{bm}}{{artikkelkoord|60.8653738|N|9.2392565|Ø}} | ||