St. Nicolai kirke (Alvdal): Forskjell mellom sideversjoner

korr., {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
(korr., {{bm}})
Linje 3: Linje 3:
Det tilhører sjeldenhetene at en norsk kirke som ble innvia etter [[reformasjonen]] har fått helgennavn. Ved vigslingsgudstjenesten forretta Oslobispen [[Oluf Boesen Dop]] og det er liten grunn til å tenke seg at han fant på noe slikt. Den mest sannsynlige forklaringa er at det fantes ei eldre kirke i bygda, som nok må ha falt ut av bruk før reformasjonen. I [[Tylldal sokn]] skjer noe lignende; da ei ny kirke ble oppført etter brann i 1660 ble den kalt St. Olavs kirke etter den gamle. Det ser altså ut til at bygdefolket i denne delen av landet gjorde det slik.  
Det tilhører sjeldenhetene at en norsk kirke som ble innvia etter [[reformasjonen]] har fått helgennavn. Ved vigslingsgudstjenesten forretta Oslobispen [[Oluf Boesen Dop]] og det er liten grunn til å tenke seg at han fant på noe slikt. Den mest sannsynlige forklaringa er at det fantes ei eldre kirke i bygda, som nok må ha falt ut av bruk før reformasjonen. I [[Tylldal sokn]] skjer noe lignende; da ei ny kirke ble oppført etter brann i 1660 ble den kalt St. Olavs kirke etter den gamle. Det ser altså ut til at bygdefolket i denne delen av landet gjorde det slik.  


Bakgrunnen for at det ble bygd kirke i 1639 var at det var for langt til kirken i Tylldalen. Særlig var det vanskelig med gravferder når det ikke var sledeføre, for det fantes ikke kjerreveier. Også flere andre bygder i [[Nord-Østerdalen]] får nye kirker på denne tida, noe som blant annet knyttes til [[Christian IV]]s besøk på [[Kvikne]] i 1635. Avstanden til Tylldalen styrker forøvrig også tanken om at det må ha vært kirke i Alvdal i middelalderen, for det bodde folk der da og veien var akkurat like lang.
Bakgrunnen for at det ble bygd kirke i 1639 var at det var for langt til kirken i Tylldalen. Særlig var det vanskelig med gravferder når det ikke var sledeføre, for det fantes ikke kjerreveier. Også flere andre bygder i [[Nord-Østerdalen]] får nye kirker på denne tida, noe som blant annet knyttes til [[Christian IV]]s besøk på [[Kvikne]] i 1635. Avstanden til Tylldalen styrker forøvrig også tanken om at det må ha vært kirke i Alvdal i middelalderen, for det bodde folk der da og veien var akkurat like lang.


Kirka fikk ikke lang levetid. Allerede i 1709 ble den erstatta av ei ny kirke, som nå kalles [[Alvdal gamle kirke|Gammelkjerka]]. Det er ikke bevart dokumenter som forteller hvorfor man etter bare 70 år reiv St. Nicolais kirke. Det man vet er at det ikke var spesielt god grunn der kirken sto, og at den nok var både liten og enkel. Det er ikke kjent hvordan kirka så ut. Den nye kirken ble forøvrig revet da dagens kirke ble reist i 1861.  
Kirka fikk ikke lang levetid. Allerede i 1709 ble den erstatta av ei ny kirke, som nå kalles [[Alvdal gamle kirke|Gammelkjerka]]. Det er ikke bevart dokumenter som forteller hvorfor man etter bare 70 år reiv St. Nicolais kirke. Det man vet er at det ikke var spesielt god grunn der kirken sto, og at den nok var både liten og enkel. Det er ikke kjent hvordan kirka så ut. Den nye kirken ble forøvrig revet da dagens kirke ble reist i 1861.  
Linje 22: Linje 22:
[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Alvdal kommune]]
[[Kategori:Alvdal kommune]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|62.10465|N|10.63977|Ø}}
{{artikkelkoord|62.10465|N|10.63977|Ø}}
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer