St. Nicolai kirke (Alvdal)

St. Nicolai kirke i Alvdal ble innvia i 1639, og er den første kirken som kan dokumenteres i bygda. Den sto omkring en kilometer sør for dagens Alvdal kirke, på en terrasse ved Glåma ved Randmæl.

Det tilhører sjeldenhetene at en norsk kirke som ble innvia etter reformasjonen har fått helgennavn. Ved vigslingsgudstjenesten forretta Oslobispen Oluf Boesen Dop og det er liten grunn til å tenke seg at han fant på noe slikt. Den mest sannsynlige forklaringa er at det fantes ei eldre kirke i bygda, som nok må ha falt ut av bruk før reformasjonen. I Tylldal sokn skjer noe lignende; da ei ny kirke ble oppført etter brann i 1660 ble den kalt St. Olavs kirke etter den gamle. Det ser altså ut til at bygdefolket i denne delen av landet gjorde det slik.

Bakgrunnen for at det ble bygd kirke i 1639 var at det var for langt til kirken i Tylldalen. Særlig var det vanskelig med gravferder når det ikke var sledeføre, for det fantes ikke kjerreveier. Også flere andre bygder i Nord-Østerdalen får nye kirker på denne tida, noe som blant annet knyttes til Christian IVs besøk på Kvikne i 1635. Avstanden til Tylldalen styrker forøvrig også tanken om at det må ha vært kirke i Alvdal i middelalderen, for det bodde folk der da og veien var akkurat like lang.

Kirka fikk ikke lang levetid. Allerede i 1709 ble den erstatta av ei ny kirke, som nå kalles Gammelkjerka. Det er ikke bevart dokumenter som forteller hvorfor man etter bare 70 år reiv St. Nicolais kirke. Det man vet er at det ikke var spesielt god grunn der kirken sto, og at den nok var både liten og enkel. Det er ikke kjent hvordan kirka så ut. Den nye kirken ble forøvrig revet da dagens kirke ble reist i 1861.

Noen gjenstander fra St. Nicolai kirke er bevart:

• En alterduk, nå på Norsk Folkemuseum. Lerret, 168 x 134 cm, trolig norskprodusert før 1700. Dekor av påtrykte blomster og svarte border.
• To tinnlysestaker, også på Norsk Folkemuseum. Lagd av Johan Lemcke i Trondheim 1685. Brukt i de to nyere kirkene som alterstaker fram til 1897. To mindre staker for talglys er kjent, men har gått tapt.
• Dåpsskål i messing, 40cm i diameter. Bilde av St. Kristoffer med Jesusbarnet samt av det bibelske motivet eremitten med lykta. Innskrift rundt kanten er gjentatt flere ganger, men er svært utydelig, er tyda til «GEH WART DER INFRID» uten at man kan tolke dette sikkert. Ant. laget omkring 1600, muligens i Tyskland. Til Norsk Folkemuseum 1915, overtatt av Oldsakssamlingen 1918.
• Messehakel datert 1667. Utenlandsk stoff brodert med sølvtråd. Gitt av Anders Lossius, som eide flere garder i Alvdal. Utført i blommet plysj med rosa mønstre; stoffet er trolig laget i Italia omkring midten av 1600-tallet. På ryggen er påsydd et stort kors av plysj med gule og rosa silkebånd, og på dette er brodert et krusifiks med Maria og Johannes ved siden av. Deponert på Norsk Folkemuseum.

Kirken skal ha hatt støpul med tre klokker, en stor og to små.

Kilder

• Steimoeggen, Einar. Alvdal : ei bygdebok. 1 : Bygda gjennom tidene. Utg. [s.n]. Alvdal. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.