Messehakel
Messehakel eller messehagel er et liturgisk plagg som bæres av prester og biskoper når de feirer gudstjeneste. Plagget ble innført av Den katolske kirke – uvisst når – og ble videreført av flere andre etter reformasjonen, blant annet Den norske kirke. Ordet kommer fra norrønt hakel, 'kappe'. De eldste bevarte messehakeler i Norge er fra 1500-tallet.
Form og farge
Messehakelen er en kort kappe uten ermer, ikke ulikt en heroldkappe eller en poncho. Den bæres over en alba, som er en vid, hvit kjortel. Den er oftest dekorert, fra noe forholdsvis enkelt til rene kunstverk. Et vanlig grunnmotiv er et Y-forma kors foran og bak, og dette kan være dekorert med broderier.
Fargene varierer med de kirkelige årstidene. Ideelt sett skal det finnes messehakeler i alle farger i kirkene, men i praksis er ikke det alltid tilfelle, da de kan være svært kostbare. Dersom man bare har én messehakel, skal den helst være hvit. Hvite messehakeler kan også være gule eller gylne; de omtales da uansett som hvite.
I tabellen over farger vises Den norske kirke og Den katolske kirke, som er de kirkesamfunnene i Norge hvor man oftest vil se en messehakel. De finnes også i noen andre kirkesamfunn, som hos Den anglikanske kirke, hvor man finner noe varierende skikker avhengig av hvor den enkelte menighet plasserer seg i spekteret høykirkelig-lavkirkelig. Det kan forekomme spesielle unntak i både Den norske kirke og Den katolske kirke, og særlig i sistnevnte ettersom det finnes en rekke lokale skikker, for eksempel bruk av hvitt i begravelser i Asia, hvor hvitt symboliserer sorg. Av og til kan man se dette i Norge, ettersom mange nasjonaliteter er representert i de katolske menighetene her i landet.
| Farge | Den norske kirke | Den katolske kirke | Merknader |
|---|---|---|---|
| Grønn | Treenighetstida mellom pinse og advent. | Det alminnelige kirkeår, dager hvor det ikke feires noen festdag. | Symboliserer håp, liv og vekst. |
| Fiolett | Advents- og fastetida, palmesøndag og bots-og bededag. Kan brukes i begravelser og på langfredag. | Advents- og fastetida og alle sjelers dag. Kan brukes i begravelser og rekviemmesser. | Symboliserer forberedelse (og i Den katolske kirke bot). |
| Rød | Andre juledag, pinse og aposteldagen. | Fester for martyrer, apostler og evangelister og for Den hellige Ånd, palmesøndag, langfredag, første pinsedag og Kristusfester til minne om lidelsen på korset. | Symboliserer blod og ild. |
| Hvit | Første juledag, søndag i romjula, nyttårsaften, Maria bebudelse, skjærtorsdag, først og andre påskedag, søndagene i påsketida, Kristi himmelfart og allehelgensdag. | Juletida og påsketida, Kristusfester som ikke er til minne om lidelsen, Mariafester, fester for engler og for helgener som ikke er martyrer, allehelgensdag, festene for Johannes Døperen, evangelisten Johannes, apostelen Peters stol og apostolen Paulus' omvendelse. | Symboliserer fest og glede. |
| Svart | Langfredag og i begravelser. Kan byttes ut med fiolett. | Alle sjelders dag, begravelser og rekviemmesser. Kan byttes ut med fiolett. | Symboliserer sorg. |
| Rosa | Ikke i bruk. | Tredje søndag i advent (Gaudete) og fjerde søndag i fasten (Laetare). | Symboliserer glede og forventning. |
Kilder og litteratur
- Messeklær i Norsk historisk leksikon.
- Messehagel på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Messehakel på Wikipedia på nynorsk.
- Liturgiske farger, katolsk.no.