St. Olav domkirke (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

St. Olav domkirke (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 11:33

4 034 byte lagt til ,  30. jul. 2018
→‎Kirkeklokkene
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 45: Linje 45:
Kirketrappen går ned til en liten plass i krysset Akersveien/Akersgata/Ullevålsveien. På nordsiden av toppen står [[Ragnhild Butenschøn]]s statue av den unge Olav den hellige i sveiset stål.  
Kirketrappen går ned til en liten plass i krysset Akersveien/Akersgata/Ullevålsveien. På nordsiden av toppen står [[Ragnhild Butenschøn]]s statue av den unge Olav den hellige i sveiset stål.  


Kirken er i [[nygotikk|nygotisk]] stil. Den har tårn med spir i vest, med tre klokker i tårnet. Klokkene er signert Joh. A. Beckmann i Stockholm, datert [[1866]]. Den største har navnet St. Laurentius, etter giveren biskop [[Jacob Lorenz Studach]]. De andre har innskrift med givernes navn; en er fra ''den katholske kristne Menighed i Christiania'' og den andre fra ''de tre brødrene Unger''. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble det installert et trykkeri for [[den illegale presse]] i tårnet. Sogneprest [[Hugo van der Vlugt]] ble i forbindelse med annet motstandsarbeid arrestert, og døde i [[konsentrasjonsleir]] i [[1943]]. Utenfor kirken står et minnesmerke over falne fra den katolske kirke, med seksten navn i tillegg til van der Vlugt.
Kirken er i [[nygotikk|nygotisk]] stil. Den har tårn med spir i vest, med tre klokker i tårnet. Klokkene er signert Joh. A. Beckmann i Stockholm, datert [[1866]]. Den største har navnet St. Laurentius, etter giveren biskop [[Jacob Lorenz Studach]]. De andre har innskrift med givernes navn; en er fra ''den katholske kristne Menighed i Christiania'' og den andre fra ''de tre brødrene Unger''; se mer om dette i eget avsnitt. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble det installert et trykkeri for [[den illegale presse]] i tårnet. Sogneprest [[Hugo van der Vlugt]] ble i forbindelse med annet motstandsarbeid arrestert, og døde i [[konsentrasjonsleir]] i [[1943]]. Utenfor kirken står et minnesmerke over falne fra den katolske kirke, med seksten navn i tillegg til van der Vlugt.


På vestveggen av tårnet, et godt stykke over hoveddøren, henger en mosaikk som framstiller ''Maria Mater Ecclesiae'', «Maria, kirkens mor». Den er kopi av en mosaikk på pavepalasset i Vatikanet (synlig fra Petersplassen), og ble laget i Vatikanet som et minne om pave Johannes Paul IIs besøk i kirken. På mosaikken er Johannes Paul IIs våpen og hans motto ''Totus tuus'', «helt din» også med. Den ble gitt i gave til kirken, og ble satt opp i [[2001]].
På vestveggen av tårnet, et godt stykke over hoveddøren, henger en mosaikk som framstiller ''Maria Mater Ecclesiae'', «Maria, kirkens mor». Den er kopi av en mosaikk på pavepalasset i Vatikanet (synlig fra Petersplassen), og ble laget i Vatikanet som et minne om pave Johannes Paul IIs besøk i kirken. På mosaikken er Johannes Paul IIs våpen og hans motto ''Totus tuus'', «helt din» også med. Den ble gitt i gave til kirken, og ble satt opp i [[2001]].
Linje 60: Linje 60:


Det er glassmalerier i åtte sidevinduer og på østveggen i koret. Alle antas å være fra 1850-åra. I koret er det tre vinduer, med korsfestelsen i midten og Jomfru Maria og St. Johannes på hver sin side. I sideveggenes vinduer er det avbildet åtte helgener med tilknytning til Norge: [[St. Olav]], [[St. Hallvard]], [[St. Sunniva]], [[St. Birgitta]], [[St. Eystein]], [[St. Torfinn]], [[St. Ansgar]] og [[St. Magnus Orknøyjarl]].
Det er glassmalerier i åtte sidevinduer og på østveggen i koret. Alle antas å være fra 1850-åra. I koret er det tre vinduer, med korsfestelsen i midten og Jomfru Maria og St. Johannes på hver sin side. I sideveggenes vinduer er det avbildet åtte helgener med tilknytning til Norge: [[St. Olav]], [[St. Hallvard]], [[St. Sunniva]], [[St. Birgitta]], [[St. Eystein]], [[St. Torfinn]], [[St. Ansgar]] og [[St. Magnus Orknøyjarl]].
==Kirkeklokkene==
Den største av de tre klokkene i tårnet heter Laurentius, og ble støpt av Joh. A. Beckman i [[Stockholm]] i 1866. Den henger i vinkelaksling, og har en høyde på 98 cm med krone og 80 cm uten. Diameteren er 110 cm. Den er stemt i fiss. Inskripsjonen lyder:
<poem>
«EST NOMEN MIHI LAURENTIUS,
ECCLESIAÆ HUJUS PRIMÆ,
CATHOLICO RESTAURATO CULTU,
ÆDIFICATORIS ET EPISCOPI PRIMI
PATRONUS.»
</poem>
I oversettelse står det: «Mitt navn er Laurentius, denne første kirkens, etter at den katolske gudsdyrkelse er gjenopptatt, byggmesters og den første biskops skytshelgen».
På den andre sida står det «GJUTEN I STOCKHOLM AF JOH. A. BECKMAN / MDCCCLXVI».
Klokka er dekorert med akantusranker og Kristusrelieffer rundt halsen og en palmettfrise nederst. Rundt innskriftene er det bladranker, og over innskriften om støperen er det et krusifiks.
Den andre klokka har ikke noe kjent navn. Den ble også støpt i 1866 av Beckman, og er 80 cm høy med krone og 64 cm uten. Diameteren på denne er 90 cm. Også denne er hengt i vinkelaksling. Den er stemt i aiss.
Innskriften lyder:
<poem>
«DEN KATHOLSK-CHRISTNE MENIGHED
I CHRISTIANIA
GJUTEN I STOCKHOLM 1866
AF JOH. A. BECKMAN.»
</poem>
Rundt halsen er det en akantusfrise og en palmettfrise. På den ene sida er det to Kristusrelieffer som flankerer et kors omgitt av en krans, og på den andre sida skriftfeltet med en bladkrans rundt. På slagringen er det en frise med harper.
Den tredje klokka er også støpt i 1866 av Beckman, og heller ikke denne har noe kjent navn. Den er 67 cm høy med krone, 53 cm uten og har diameter på 75 cm. Klokka er stemt i ciss.
Innskriften lyder:
<poem>
«DE TRE BRÖDRE UNGER.
GJUTEN I STOCKHOLM 1866
AF JOH. A. BECKMAN.»
</poem>
De tre brødrene Unger viser til giverne, tre brødre som var medlemmer av menigheten. Rundt halsen er det to friser, den øverste trolig med bladrelieffer – den har svakt avtrykk – og den nederste eikeblader med nøtter. Rundt innskrifta er det en bladkrans, og på slagringen en frise.
Ut over at de brukes ved messer, ringes det også hver dag kl. 12 tre ganger tre slag med den største klokka, fulgt av noen sekunders ringing med den minste klokka. Dette markerer [[Angelusbønnen]], og er en skikk som går tilbake til middelalderen. Siden 1952 har det vært elektrisk ringing med klokkene i kirka.
I tillegg til de tre klokkene i tårnet er det også andre klokker i kirka. Sakristiklokka henger ved inngangen fra koret til sakristiet. En [[ministrant]], eller presten dersom han er alene, drar i klokkestrengen når han/de kommer inn i koret for å feire messe. Ved høymesser med inngangsprosesjon ringer [[sakristan]]en i klokka idet prosesjonen begynner inntoget.
Under messefeiringa brukes mindre klokker for å markere forvandlinga av [[nattverd]]selementene, og når nattverdsbrødet settes inn i tabernakelet. Tidligere, i den eldre gudstjenesteordninga, ble de brukt flere ganger i løpet av messen. Klokkene brukes også under ''Gloria'' i påskevigilien. St. Olav domkirke har to håndholdte klokker, hver bestående av tre enkeltklokker som er sammenføyd. De har også en større klokke som man slår an med en trehammer.
En spesiell ting som finnes i St. Olav, men ellers i få andre katolske kirker i Norge, er ei treskralle. Den brukes på skjærtorsdag for å markere forvandlingen av nattverdselementene. Det er nemlig i kaotlsk kiturgi ikke tillatt å bruke metallklokker mellom ''Gloria'' på skjærtorsdag og ''Gloria'' under påskevigilien. Skralla er ei roterende treplate der to trebiter slår an mot hverandre, og lyden kan minne om treskrallene man tidligere brukte mye på fotballkamper for å lage mest mulig støy. Historisk går de tilbake til kristendommens tidligste tid i Roma, da man brukte et ''symandrum'', en treplanke man slo på, for å kalle de troende sammen.


==Galleri==
==Galleri==
Linje 101: Linje 151:
* Dingstad, Andreas: «[http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/pa-sporet-av-hellig-olav På sporet av Hellig-Olav]» på Den katolske kirkes hjemmeside (publ. 2013-03-18).
* Dingstad, Andreas: «[http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/pa-sporet-av-hellig-olav På sporet av Hellig-Olav]» på Den katolske kirkes hjemmeside (publ. 2013-03-18).
* Duin, Johannes: [http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/armen Helligdomsarmen], St. Olav Magasin, 67 (1955), 350-353
* Duin, Johannes: [http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/armen Helligdomsarmen], St. Olav Magasin, 67 (1955), 350-353
* Groot, Terje de: ''Oslos kirkeklokker og ringeskikker gjennom 800 år''. 2010. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018020548152}}.
* Hegna, Liv: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav/historikk/josephine150 St. Olav kirke i Oslo 150 år: Dronning Josephine og St. Olav kirke] på Den katolske kirkes hjemmeside
* Hegna, Liv: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav/historikk/josephine150 St. Olav kirke i Oslo 150 år: Dronning Josephine og St. Olav kirke] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/595141_sankt-olav-katolske-domkirke?ref=checkpoint Sankt Olav katolske domkirke] på «Norske kirkebygg»
* [http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/595141_sankt-olav-katolske-domkirke?ref=checkpoint Sankt Olav katolske domkirke] på «Norske kirkebygg»
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1064112...1119758»

Navigasjonsmeny