St. Sunniva: Forskjell mellom sideversjoner

Da de to bøndene Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson fra Firdafylke var på vei fra Firdafylke til [[Nidaros]] ankret de opp ved Selja, og så et merkelig lys. De skinte på et spesielt sted, og der fant de en hodeskalle som avga en søtlig duft. De ville levere den til Håkon jarl, men han var død og det ble den kristne kongen Olav Tryggvasson som fikk skallen. Sammen med en biskop Sigurd – dette var før et bispedømme var oppretta, så han kan ha vært hirdbiskop – fastlo han at det var et relikvie, og begynte å følge opp funnet. De to bøndene skal ha blitt døpt før kongen dro ut til Selje. De fant der hulen med mange skjeletter, og Sunnniva som så ut som om hun sov. Hennes legeme var ikke forandret etter døden. Olav lot bygge et kapell i hule, og en kirke nedenfor. Hulen identifiseres med Mikaelshelligdommen og kirken med et tidlig stadium av St. Sunnivas kirke, begge deler knytta til [[Selje kloster]]. Skjelettene ble lagt i skrin, med et eget skrin for Sunniva. Dette skal ha skjedd i [[996]].

Sunniva ble raskt ansett som vernehelgen for [[Vestlandet]], og Selja ble bispesete for [[Gulating]]. I [[1170]] ble bispesetet flytta til Bergen, og den [[31. august]] ble Sunnivaskrinet plassert på høyalteret i [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]] av biskop [[Pål av Selja|Pål]]. Dette er en noe problematisk del av legenden, for Pål skal ha blitt fordrevet i [[1160]], og det var [[Nikolas Petersson]] som flytta bispesetet fra Selja til Bergen. Noe før flyttinga fra Selja hadde klosteret blitt grunnlagt, og munkene tok over Sunnivakirken og domkirken der.