St. Thomas

St. Thomas er ei øy i Det karibiske hav som fra 1671 til 1917 var en Danmark dansk koloni. Den var sammen med flere andre øyer en del av Dansk Vestindia. Flere nordmenn hadde økonomiske interesser der, og det er mange dansk-norske kulturminner og stedsnavn som er bevart. Øya er siden 1917 en del av De amerikanske Jomfruøyene. Hovedstaden Charlotte Amalie er oppkalt etter dronning Charlotte Amalie, som var gift med Christian V.

Historie

Den eldste kjente befolkninga, ciboney, kom omkring 1500 f.Kr. Noe senere kom arawakene og så karibene. Det er flere spor etter bosetninger fra disse folkeslagene.

Europeisk tilstedeværelse begynte i 1657, da Det nederlandske vestindiske kompaniet etablerte seg på øya. Danmark-Norge forsøkte å etablere en bosetning i 1665, uten å lykkes. Men i 1671 klarte Glueckstadt Co., senere Det danske vestindinske kompani, å etablere seg på St. Thomas. Slaveskipene begynte å komme til øya i 1673, og St. Thomas ble en periode et av de største slavemarkedene i verden. Over 120 000 slaver skal ha blitt transportert til øya. Slaver ble brukt som arbeidskraft på sukkerplantasjene, eller solgt videre til andre steder. Slaveri var tillatt på St. Thomas til 1848.

Den nordmannen som hadde størst interesser på St. Thomas var nok Jørgen Thormøhlen, som en periode hadde kontroll over all handel på øya. Som en kuriositet kan det nevnes at det var i forbindelse med en handel som slo feil på St. Thomas at Norges første pengesedler ble utstedt av Jørgen Thormøhlen i 1695.

Britiske styrker invaderte øya to ganger. I 1807, under napoleonskrigene, klarte de å ta kontroll over øya og beholdt den til 1815. Etter fredsslutningen fikk Danmark tilbake øya. I 1917 betalte USA 25 millioner dollar for de danske vestindiske øyene, inkludert St. Thomas. De drøyt 40 000 innbyggerne på øya er amerikanske borgere. Befolkninga på St. Thomas utgjør nær halvparten av befolkninga på De amerikanske Jomfruøyene. Turisme er viktigste næringsvei.

Kilder og litteratur