323 355
redigeringer
Tagg: Manuell tilbakestilling |
m (Teksterstatting – «<br />» til «») |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
==Beliggenhet og topografi== | ==Beliggenhet og topografi== | ||
===De mineralske kildene=== | ===De mineralske kildene=== | ||
Det mineralske kildevannet på Stabsengen var kjent for sin velgjørende virkning på fordøyelsen. Det skal ha blitt analysert alt i 1780 av professor [[Peter Thorstensen]], og sogneprest [[Hans Strøm]] priste dette vannets egenskaper. Det inneholdt kjøkkensalt, magnesium, kalk, bittersalt, saltsyre og vitriolsyre. På 1880-tallet ble kilden bortforpaktet til ingeniør [[M.T. Kingo]], som solgte det under navnet «[[Ekervand]]», og dette produktet ble anbefalt av [[Joachim Andreas Voss|professor Voss]]. Det var også planer om å bygge opp en badeanstalt rundt kilden, men Kingo manglet kapital for å gjennomføre disse planene. ''Ved fornuftig reklame i ind- og utland kunde det ganske vist blit en god forretning'', skriver Nils Johnsen i 1914, men føyer til: ''Nu ligger kilden atter glemt og upaaagtet.''<ref>Johnsen, s.66</ref> | Det mineralske kildevannet på Stabsengen var kjent for sin velgjørende virkning på fordøyelsen. Det skal ha blitt analysert alt i 1780 av professor [[Peter Thorstensen]], og sogneprest [[Hans Strøm]] priste dette vannets egenskaper. Det inneholdt kjøkkensalt, magnesium, kalk, bittersalt, saltsyre og vitriolsyre. På 1880-tallet ble kilden bortforpaktet til ingeniør [[M.T. Kingo]], som solgte det under navnet «[[Ekervand]]», og dette produktet ble anbefalt av [[Joachim Andreas Voss|professor Voss]]. Det var også planer om å bygge opp en badeanstalt rundt kilden, men Kingo manglet kapital for å gjennomføre disse planene. ''Ved fornuftig reklame i ind- og utland kunde det ganske vist blit en god forretning'', skriver Nils Johnsen i 1914, men føyer til: ''Nu ligger kilden atter glemt og upaaagtet.''<ref>Johnsen, s.66</ref> | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ||
===Høymiddelalderen (1050-1350)=== | ===Høymiddelalderen (1050-1350)=== | ||
===Seinmiddelalderen (1350-1500)=== | ===Seinmiddelalderen (1350-1500)=== | ||
===Tidlig nytid (1500-1650)=== | ===Tidlig nytid (1500-1650)=== | ||
==Fra matrikler og panteregister== | ==Fra matrikler og panteregister== | ||
Linje 88: | Linje 88: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kilder== | ==Kilder== |
redigeringer