Stabsengen (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «<br />» til «»
m (Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Buskerud»)
Tagg: Manuell tilbakestilling
m (Teksterstatting – «<br />» til «»)
 
Linje 20: Linje 20:


==Navnet==
==Navnet==
<br />
 
<br />
 


==Beliggenhet og topografi==
==Beliggenhet og topografi==
<br />
 
<br />
 
===De mineralske kildene===
===De mineralske kildene===
Det mineralske kildevannet på Stabsengen var kjent for sin velgjørende virkning på fordøyelsen. Det skal ha blitt analysert alt i 1780 av professor [[Peter Thorstensen]], og sogneprest [[Hans Strøm]] priste dette vannets egenskaper. Det inneholdt kjøkkensalt, magnesium, kalk, bittersalt, saltsyre og vitriolsyre. På 1880-tallet ble kilden bortforpaktet til ingeniør [[M.T. Kingo]], som solgte det under navnet «[[Ekervand]]», og dette produktet ble anbefalt av [[Joachim Andreas Voss|professor Voss]]. Det var også planer om å bygge opp en badeanstalt rundt kilden, men Kingo manglet kapital for å gjennomføre disse planene. ''Ved fornuftig reklame i ind- og utland kunde det ganske vist blit en god forretning'', skriver Nils Johnsen i 1914, men føyer til: ''Nu ligger kilden atter glemt og upaaagtet.''<ref>Johnsen, s.66</ref>
Det mineralske kildevannet på Stabsengen var kjent for sin velgjørende virkning på fordøyelsen. Det skal ha blitt analysert alt i 1780 av professor [[Peter Thorstensen]], og sogneprest [[Hans Strøm]] priste dette vannets egenskaper. Det inneholdt kjøkkensalt, magnesium, kalk, bittersalt, saltsyre og vitriolsyre. På 1880-tallet ble kilden bortforpaktet til ingeniør [[M.T. Kingo]], som solgte det under navnet «[[Ekervand]]», og dette produktet ble anbefalt av [[Joachim Andreas Voss|professor Voss]]. Det var også planer om å bygge opp en badeanstalt rundt kilden, men Kingo manglet kapital for å gjennomføre disse planene. ''Ved fornuftig reklame i ind- og utland kunde det ganske vist blit en god forretning'', skriver Nils Johnsen i 1914, men føyer til: ''Nu ligger kilden atter glemt og upaaagtet.''<ref>Johnsen, s.66</ref>
Linje 32: Linje 32:


===Arkeologiske funn og kulturminner===
===Arkeologiske funn og kulturminner===
<br />
 


===Høymiddelalderen (1050-1350)===
===Høymiddelalderen (1050-1350)===
<br />
 


===Seinmiddelalderen (1350-1500)===
===Seinmiddelalderen (1350-1500)===
<br />
 


===Tidlig nytid (1500-1650)===
===Tidlig nytid (1500-1650)===
<br />
 
<br />
 


==Fra matrikler og panteregister==
==Fra matrikler og panteregister==
Linje 88: Linje 88:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==