Stalsberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(fikser infoboks) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Stalsberg | | navn = Stalsberg | ||
Linje 8: | Linje 9: | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| sted = [[Strømmen]] | | sted = [[Strømmen]] | ||
| sokn = [[Skedsmo sokn|Skedsmo]] | |||
| kommune = [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] | | kommune = [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] | ||
| fylke = [[Akershus]] | | fylke = [[Akershus]] | ||
Linje 39: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[kategori:Skedsmo kommune]] | [[kategori:Skedsmo kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} |
Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 11:44
Stalsberg ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg og Søndre Stalsberg. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.
Om navnet Stalsberg uttaler professor Oluf Rygh i sitt verk Norske Gaardnavne: Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i Biskop Eysteins jordebok, således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I 1578 Stantzberre, 1594 Stadtzberg 1/1 gård, 1617 Stadzberg, 1666 Staltzberig og 1723 Stalsberg.
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til Losby, grensen fulgte elvene Nitelva, Sagelva og Losbyelva. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i Strømmen. Også fossefallet på Fjellhamar tilhørte gården, og allerede på 1500-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Garmann d.y. 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom Bernt Anker 1746-1805 inn som eier, og han ble også kalt sin tids finansgeni. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.
Litteratur og kilder
- Biskop Eysteins jordebok
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Håkon Håkonssons saga
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950.
- Rygh, Oluf: «Skedsmo Sogn». I: Norske Gaardnavne. Kristiania 1899.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
Eksterne lenker
- Faktaark fra Kartverket