Stambane: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: En bane som forbinder to landsdeler kalles en '''stambane'''. Rørosbanen fra Hamar til Trondheim var Norges første stambane, åpnet for alminnelig ferdsel av kong Oscar II...)
 
(kategori, korrektur)
Linje 1: Linje 1:
En bane som forbinder to landsdeler kalles en '''stambane'''. [[Rørosbanen]] fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første stambane, åpnet for alminnelig ferdsel av kong Oscar II lørdag 13. oktober [[1877]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger mer enn 1000 meter over havet.
En bane som forbinder to landsdeler kalles en '''[[stambane]]'''. [[Rørosbanen]] fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første stambane, åpnet for alminnelig ferdsel av kong Oscar II lørdag 13. oktober [[1877]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 moh. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger mer enn 1000 meter over havet.
 
[[Kategori:Jernbane]]

Sideversjonen fra 10. nov. 2014 kl. 14:48

En bane som forbinder to landsdeler kalles en stambane. Rørosbanen fra Hamar til Trondheim var Norges første stambane, åpnet for alminnelig ferdsel av kong Oscar II lørdag 13. oktober 1877. Først 32 år senere, i 1909, kom den neste stambanen – Bergensbanen, og i 1921 sto Dovrebanen ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 moh. ved Harborg, 17 km nord for Røros. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i 1870-årene å legge banen her, og ikke over Dovrefjell som ligger mer enn 1000 meter over havet.