Standrett: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Fiksa onlyinclude) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.|Stig Rune Pedersen|2015}} | <onlyinclude>{{thumb|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.|Stig Rune Pedersen|2015}} | ||
En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess. | En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess. | ||
</onlyinclude> | |||
==I norsk militær strafferett== | ==I norsk militær strafferett== | ||
Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare. | <onlyinclude>Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare.</onlyinclude> | ||
I den militære straffelov av 1900 ble standrett nevnt som en mulighet, men de er ikke brukt under denne loven. Da dødsstraff ble strøket også fra den militære straffelov i [[1987]] forsvant standrettsbestemmelsen. | I den militære straffelov av 1900 ble standrett nevnt som en mulighet, men de er ikke brukt under denne loven. Da dødsstraff ble strøket også fra den militære straffelov i [[1987]] forsvant standrettsbestemmelsen. | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
==Under andre verdenskrig== | ==Under andre verdenskrig== | ||
Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under [[andre verdenskrig]]. Under [[felttoget 1940|felttoget]] i [[1940]] ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser. | <onlyinclude>Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under [[andre verdenskrig]]. Under [[felttoget 1940|felttoget]] i [[1940]] ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser.</onlyinclude> | ||
Ettersom Norge var under militært styre under krigen var det mulig for okkupasjonsmakten å anvende tysk militær straffelov også på sivile. [[Josef Terboven]] innførte sommeren [[1941]] mulighetene til å erklære [[unntakstilstand]] med bruk av standrett. Dette ble brukt i [[Oslo]] i september [[1941]], [[Trondheim]] i oktober [[1942]] og igjen Oslo i februar [[1945]]. | Ettersom Norge var under militært styre under krigen var det mulig for okkupasjonsmakten å anvende tysk militær straffelov også på sivile. [[Josef Terboven]] innførte sommeren [[1941]] mulighetene til å erklære [[unntakstilstand]] med bruk av standrett. Dette ble brukt i [[Oslo]] i september [[1941]], [[Trondheim]] i oktober [[1942]] og igjen Oslo i februar [[1945]]. |