Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Stange kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
| sitteplasser = | | sitteplasser = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Stange kirke.JPG|Stange kirke.|Dag Bertelsen|2007}}</includeonly>'''[[Stange kirke]]''' er soknekirke i [[Stange sokn]] i [[Stange kommune]] | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Stange kirke.JPG|Stange kirke.|Dag Bertelsen|2007}}</includeonly>'''[[Stange kirke]]''' er soknekirke i [[Stange sokn]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Den ble sannsynligvis bygd rundt [[1250]], og er i romansk og gotisk stil. Ifølge Store Norske Leksikon er det sannsynlig at det er Stange kirke som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda 1225. Det er blitt funnet rester av ei eldre kirke under gulvet på den nåværende, så trolig er det den forrige som er blitt omtalt.</onlyinclude><ref>Ekroll mfl., side 60.</ref><onlyinclude> | ||
Kirken ble truffet av lyn den 17. juli 1620, og mye av treverket brant. Etter brannen ble det bygd nytt tårn og den fikk en del nytt inventar (se nedenfor). Brannen skada ikke selve kirkebygningen i særlig grad, så i det ytre er middelalderkirken godt bevart. | Kirken ble truffet av lyn den 17. juli 1620, og mye av treverket brant. Etter brannen ble det bygd nytt tårn og den fikk en del nytt inventar (se nedenfor). Brannen skada ikke selve kirkebygningen i særlig grad, så i det ytre er middelalderkirken godt bevart. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | ||
I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[ | I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvi (Ottestad)|Nordvi]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet. | ||
Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor). | Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor). | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
==Utgravning 1986== | ==Utgravning 1986== | ||
{{thumb|Stange kirke (2014).JPG|Kirka og en del av kirkegården i 2014.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2014}} | |||
I 1986 ble det utført en [[arkeologi]]sk utgraving under [[kor (arkitektur)|koret]] i kirken. Bakgrunnen var at gulvet skulle isoleres, og det måtte derfor fjernes masser under det eksisterende gulvet. I slike tilfeller er man pålagt å utføre en utgraving. Denne ble gjennomført av [[Riksantikvaren]] med [[Dagfinn Skre]] som utgravningsleder, med oppstart 2. juni og avslutning 22. august 1986. | I 1986 ble det utført en [[arkeologi]]sk utgraving under [[kor (arkitektur)|koret]] i kirken. Bakgrunnen var at gulvet skulle isoleres, og det måtte derfor fjernes masser under det eksisterende gulvet. I slike tilfeller er man pålagt å utføre en utgraving. Denne ble gjennomført av [[Riksantikvaren]] med [[Dagfinn Skre]] som utgravningsleder, med oppstart 2. juni og avslutning 22. august 1986. | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
I gravene under kirken ble det funnet to [[seglstamp]]er. Den ene tilhørte Stangepresten [[Bergsvein Haraldsson]], som var der mot slutten av 1300-tallet. Den andre tilhørte [[Håvard Andresson]], som trolig var prest i Stange på slutten av 1400-tallet. Seglstamper skulle normalt ødelegges når eieren døde, men i noen tilfeller ble de i stedet lagt ned i grava. | I gravene under kirken ble det funnet to [[seglstamp]]er. Den ene tilhørte Stangepresten [[Bergsvein Haraldsson]], som var der mot slutten av 1300-tallet. Den andre tilhørte [[Håvard Andresson]], som trolig var prest i Stange på slutten av 1400-tallet. Seglstamper skulle normalt ødelegges når eieren døde, men i noen tilfeller ble de i stedet lagt ned i grava. | ||
Som vanlig er ved kirkeutgravinger ble det funnet en god del mynter. Man fant 251 stykker, hvorav 204 var fra middelalderen. De eldste var fra årene 1220–1260. Flesteparten var [[brakteater]], det vil si mynter som er så tynne at de ble prega bare på en side, og hadde motivet i negativ på den andre sida. Det ble også funnet mynt fra nyere tid. Funnsted og datering av mynter gir ofte svært gode indikasjoner på datering av bygninger, og man kan ut fra disse myntfunnene med rimelig sikkerhet si at dagens kirke ble tatt i bruk i de første tiårene etter 1250. | Som vanlig er ved kirkeutgravinger ble det funnet en god del mynter. Man fant 251 stykker, hvorav 204 var fra middelalderen. De eldste var fra årene 1220–1260. Flesteparten var [[brakteater]], det vil si mynter som er så tynne at de ble prega bare på en side, og hadde motivet i negativ på den andre sida. Det ble også funnet mynt fra nyere tid. Funnsted og datering av mynter gir ofte svært gode indikasjoner på datering av bygninger, og man kan ut fra disse myntfunnene med rimelig sikkerhet si at dagens kirke ble tatt i bruk i de første tiårene etter 1250. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012022308095 0446 1.jpg|Prestegarden ligger helt inntil kirka. Faksimile fra ''Stange bygdebok'' (1951).}} | |||
<references/> | <references/> | ||
| Linje 78: | Linje 79: | ||
* {{kulturminne|85547}} | * {{kulturminne|85547}} | ||
[[Kategori:Stange kommune]] | [[Kategori:Stange kommune]] | ||
[[Kategori:Steinkirker]] | [[Kategori:Steinkirker]] | ||
| Linje 84: | Linje 85: | ||
[[Kategori:Valgkirkene]] | [[Kategori:Valgkirkene]] | ||
{{artikkelkoord|60.70978|N|11.13589|Ø}} | {{artikkelkoord|60.70978|N|11.13589|Ø}} | ||
{{bm}} | |||