322 969
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Inventar== | ==Inventar== | ||
Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerde i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske | Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerde i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske kirker, ble døpefonten flytta til [[kor (arkitektur)|koret]]. I 1719 ble det satt inn en ny døpefont. Det ble også bygd et dåpshus rundt den. En gang etter 1775 ble dåpshuset flytta til veggen foran søndre benkerad, og fikk navnet «bispestolen».</onlyinclude> | ||
Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | ||
I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund. Setegårdene Sakslund og [[Nordvie (Ottestad)|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet. | I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvie (Ottestad)|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet. | ||
Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravninger i kirken i 1986. | Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravninger i kirken i 1986. | ||