Stange kirke: Forskjell mellom sideversjoner

3 596 byte lagt til ,  11. aug. 2014
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 44: Linje 44:
I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvie (Ottestad)|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.
I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvie (Ottestad)|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.


Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravninger i kirken i 1986.
Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).


[[Harriet Backer]] malte bildet «Altergang i Stange kirke» i [[1903]].
[[Harriet Backer]] malte bildet «Altergang i Stange kirke» i [[1903]].
==Utgravning 1986==
I 1986 ble det utført en [[arkeologi]]sk utgraving under [[kor (arkitektur)|koret]] i kirken. Bakgrunnen var at gulvet skulle isoleres, og det måtte derfor fjernes masser under det eksisterende gulvet. I slike tilfeller er man pålagt å utføre en utgraving. Denne ble gjennomført av [[Riksantikvaren]] med [[Dagfinn Skre]] som utgravningsleder, med oppstart 2. juni og avslutning 22. august 1986.
Det ble under utgravinga funnet spor etter en eldre kirke. Man hadde mistanke om at det fantes en slik, fordi kirkebygningen er orientert omkring 23 grader nord for øst, mens den etter vanlig skikk burde ligget på aksen øst-vest. Dette er typisk for de eldste kirkene, og man antok at den eksisterende kirken hadde fått sin orientering fra en eldre bygning. Under koret fant man ikke spor etter den eldre kirken, men det ble også gravd en sjakt i skipet. Der fikk man en overraskelse da det dukka opp spor etter en eldre steinkirke. Undersøkelser av muren i dagens kirke viste også at det fantes stein fra en eldre bygning der; på vestsida er det en stein med hugget profil som må ha vært brukt i et vindu eller en nisje i den tidligere kirken.
Man fant også kristne graver med orientering som stemte med kirken, og flere av disse må være eldre enn den første steinkirken. Om det har stått en trekirke der, hvor alle spor er sletta, eller om det var en kristen gravplass uten kirke først, kan man ikke si sikkert. Men erfaring fra andre steder tilsier at det bør ha stått en trekirke der først; det å bygge en steinkirke er et stort løft, og kristendommen må ha vært solid etablert før det skjedde.
Helgengraven, en symbolsk grav som nok ha fungert som [[relikviegjemme]], er en særegenhet i Norge. Det er som nevnt over bare ett annet sted hvor man har funnet en slik. Det vakte dermed en del oppsikt da graven ble funnet mellom østveggen og alteret.
Nede i en fordypning i gulvet ved korets nordvegg fant man en forseggjort nøkkel, som ser ut til å ha vært gjemt og gjenglemt. Teorien som er framsatt er at dette er nøkkelen til [[repositorium|repositoriet]] (tabernakelet), der [[nattverd]]selementene ble oppbevart. Slike nøkler ble gjerne lagt på et egna gjemmested slik at alle prester som skulle bruke kirken kunne finne den, mens andre ville slite litt med å få låst opp repositoriet. Ved [[reformasjonen]] slutta man å bruke repositoriet, som i dette tilfellet kan ha vært i en nisje i koret som man ikke har funnet.
I gravene under kirken ble det funnet to [[seglstamp]]er. Den ene tilhørte Stangepresten [[Bergsvein Haraldsson]], som var der mot slutten av 1300-tallet. Den andre tilhørte [[Håvard Andresson]], som trolig var prest i Stange på slutten av 1400-tallet. Seglstamper skulle normalt ødelegges når eieren døde, men i noen tilfeller ble de i stedet lagt ned i grava.
Som vanlig er ved kirkeutgravinger ble det funnet en god del mynter. Man fant 251 stykker, hvorav 204 var fra middelalderen. De eldste var fra årene 1220–1260. Flesteparten var [[brakteater]], det vil si mynter som er så tynne at de ble prega bare på en side, og hadde motivet i negativ på den andre sida. Det ble også funnet mynt fra nyere tid. Funnsted og datering av mynter gir ofte svært gode indikasjoner på datering av bygninger, og man kan ut fra disse myntfunnene med rimelig sikkerhet si at dagens kirke ble tatt i bruk i de første tiårene etter 1250.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 54: Linje 70:
* Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. ''Middelalder i Stein'', bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
* Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. ''Middelalder i Stein'', bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
* {{Jens Nilssøn 1981}}
* {{Jens Nilssøn 1981}}
* Skre, Dagfinn: «Utgravninger i Stange kirkes kor» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. 1987.
* {{Stangeboka 2}}
* {{Stangeboka 2}}
* [http://snl.no/Stange «Stange» i Store Norske Leksikon].
* [http://snl.no/Stange «Stange» i Store Norske Leksikon].