322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Inventar== | ==Inventar== | ||
Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. | Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerede i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske kirker, ble døpefonten flytta til [[kor (arkitektur)|koret]]. I 1719 ble det satt inn en ny døpefont. Det ble også bygd et dåpshus rundt den. En gang etter 1775 ble dåpshuset flytta til veggen foran søndre benkerad, og fikk navnet «bispestolen».</onlyinclude> | ||
Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Man fant også kristne graver med orientering som stemte med kirken, og flere av disse må være eldre enn den første steinkirken. Om det har stått en trekirke der, hvor alle spor er sletta, eller om det var en kristen gravplass uten kirke først, kan man ikke si sikkert. Men erfaring fra andre steder tilsier at det bør ha stått en trekirke der først; det å bygge en steinkirke er et stort løft, og kristendommen må ha vært solid etablert før det skjedde. | Man fant også kristne graver med orientering som stemte med kirken, og flere av disse må være eldre enn den første steinkirken. Om det har stått en trekirke der, hvor alle spor er sletta, eller om det var en kristen gravplass uten kirke først, kan man ikke si sikkert. Men erfaring fra andre steder tilsier at det bør ha stått en trekirke der først; det å bygge en steinkirke er et stort løft, og kristendommen må ha vært solid etablert før det skjedde. | ||
Helgengraven, en symbolsk grav som nok | Helgengraven, en symbolsk grav som nok har fungert som [[relikviegjemme]], er en særegenhet i Norge. Det er som nevnt over bare ett annet sted hvor man har funnet en slik. Det vakte dermed en del oppsikt da graven ble funnet mellom østveggen og alteret. | ||
Nede i en fordypning i gulvet ved korets nordvegg fant man en forseggjort nøkkel, som ser ut til å ha vært gjemt og gjenglemt. Teorien som er framsatt er at dette er nøkkelen til [[repositorium|repositoriet]] (tabernakelet), der [[nattverd]]selementene ble oppbevart. Slike nøkler ble gjerne lagt på et egna gjemmested slik at alle prester som skulle bruke kirken kunne finne den, mens andre ville slite litt med å få låst opp repositoriet. Ved [[reformasjonen]] slutta man å bruke repositoriet, som i dette tilfellet kan ha vært i en nisje i koret som man ikke har funnet. | Nede i en fordypning i gulvet ved korets nordvegg fant man en forseggjort nøkkel, som ser ut til å ha vært gjemt og gjenglemt. Teorien som er framsatt er at dette er nøkkelen til [[repositorium|repositoriet]] (tabernakelet), der [[nattverd]]selementene ble oppbevart. Slike nøkler ble gjerne lagt på et egna gjemmested slik at alle prester som skulle bruke kirken kunne finne den, mens andre ville slite litt med å få låst opp repositoriet. Ved [[reformasjonen]] slutta man å bruke repositoriet, som i dette tilfellet kan ha vært i en nisje i koret som man ikke har funnet. | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. ''Middelalder i | * Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. ''Middelalder i stein'', bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3 | ||
* {{Jens Nilssøn 1981}} | * {{Jens Nilssøn 1981}} | ||
* Skre, Dagfinn: «Utgravninger i Stange kirkes kor» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. 1987. | * Skre, Dagfinn: «Utgravninger i Stange kirkes kor» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. 1987. | ||