lokalhistoriewiki.no

Statens lærerhøgskole i forming, Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 10:35

1 574 byte lagt til ,  5. okt. 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Henrik Thrap-Meyer» til «{{Henrik Thrap-Meyer}}»
(→‎Etterkrigstida: del av HIO 1994)
m (Teksterstatting – «Kategori:Henrik Thrap-Meyer» til «{{Henrik Thrap-Meyer}}»)
 
(19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 84: Linje 84:
I Hougens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme|funkisstil]], tegna av [[Sigurd Trøim]]. Det ga anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger også inn i undervisningen. Særlig ble funksjonalisme og [[art deco]] viktig og tok over for [[art nouveau|art nouveau,]] som hadde vært ledende fra begynnelsen av 1900-tallet. Utdanninga i mellomkrigstida var i stor grad retta inn mot håndarbeidslæreryrket, men mange elever fikk også jobb i systuer, kjoleforretninger og tekstilbutikker. Det var også en del som åpna egne verksteder og atelier, mens andre gikk inn som designere i industrien. Brukskunst utvikla seg også som begrep, og særlig ble dette kjent etter opprettelsen av [[Foreningen Brukskunst]] i 1919. I økonomisk vanskeligere tider ga brukskunst en mulighet for å kombinere nytte og estetikk. Det var også mange kampanjer for å få folk til å kjøpe norske produkter framfor importvare.
I Hougens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme|funkisstil]], tegna av [[Sigurd Trøim]]. Det ga anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger også inn i undervisningen. Særlig ble funksjonalisme og [[art deco]] viktig og tok over for [[art nouveau|art nouveau,]] som hadde vært ledende fra begynnelsen av 1900-tallet. Utdanninga i mellomkrigstida var i stor grad retta inn mot håndarbeidslæreryrket, men mange elever fikk også jobb i systuer, kjoleforretninger og tekstilbutikker. Det var også en del som åpna egne verksteder og atelier, mens andre gikk inn som designere i industrien. Brukskunst utvikla seg også som begrep, og særlig ble dette kjent etter opprettelsen av [[Foreningen Brukskunst]] i 1919. I økonomisk vanskeligere tider ga brukskunst en mulighet for å kombinere nytte og estetikk. Det var også mange kampanjer for å få folk til å kjøpe norske produkter framfor importvare.


Neste bestyrerinne ble [[Ottilia Baade]], som leda skolen fra 1927 til sin død i 1937. Hun tok blant annet inn tekstilkunstneren [[Thora Quiller (1891–1966)|Thora Quiller]] som lærer; Quiller hadde vært elev der 1910–1912. Hun henta også inn designeren [[Else Poulsson (1909–1996)|Else Poulsson]], som var elev ved industriskolen 1925–1927, og [[Ester Tjersland (1902–1951)|Ester Tjersland]] som jobba på skolen som tegnelærer fra 1930 til sin død i 1951. Tjersland har blitt nevnt som Annette Schirmers etterfølger som kunstnerisk kraft ved skolen. En annen viktig tegnelærer var [[Ruth Arnestad Lødrup (1902–1981)|Ruth Arnestad Lødrup]], som hadde vært elev ved industriskolen 1919–1921, og som var tegnelærer fra 1933 til 1963 og overlærer fra 1963 til 1965.
Neste bestyrerinne ble [[Ottilia Baade]], som leda skolen fra 1927 til sin død i 1937. Hun tok blant annet inn tekstilkunstneren [[Thora Quiller (1891–1966)|Thora Quiller]] som lærer; Quiller hadde vært elev der 1910–1912. Hun henta også inn designeren [[Else Poulsson (1909–2002)|Else Poulsson]], som var elev ved industriskolen 1925–1927, og [[Ester Tjersland (1902–1951)|Ester Tjersland]] som jobba på skolen som tegnelærer fra 1930 til sin død i 1951. Tjersland har blitt nevnt som Annette Schirmers etterfølger som kunstnerisk kraft ved skolen. En annen viktig tegnelærer var [[Ruth Arnestad Lødrup (1902–1981)|Ruth Arnestad Lødrup]], som hadde vært elev ved industriskolen 1919–1921, og som var tegnelærer fra 1933 til 1963 og overlærer fra 1963 til 1965.


Etter Ottilila Baades død i 1937 tok [[Benedicta Haslund]] over. Hun jobba da som lærer ved skolen, og hele lærerkollegiet stilte seg bak hennes søknad på lederstillinga. I hennes periode kunne tilbygget Baade hadde påbegynt ferdigstilles. Her hadde hun som interiørarkitekt mye å bidra med.  
Etter Ottilila Baades død i 1937 tok [[Benedicta Haslund]] over. Hun jobba da som lærer ved skolen, og hele lærerkollegiet stilte seg bak hennes søknad på lederstillinga. I hennes periode kunne tilbygget Baade hadde påbegynt ferdigstilles. Her hadde hun som interiørarkitekt mye å bidra med.  
Linje 107: Linje 107:


Høgskolestatusen lot fortsatt vente på seg; den kom først i 1975. I 1994 ble Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, slått sammen med Høgskolen i Oslo, som Avdeling for estetiske fag. Fra 2018: Seksjon for estetiske fag ved OsloMet – storbyuniversitetet.  
Høgskolestatusen lot fortsatt vente på seg; den kom først i 1975. I 1994 ble Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, slått sammen med Høgskolen i Oslo, som Avdeling for estetiske fag. Fra 2018: Seksjon for estetiske fag ved OsloMet – storbyuniversitetet.  
== Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming ==
{| class="sortable wikitable"
|-
! Navn
! Eksamen
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
|-
|[[Dagmar Aanensen]]
|1912
|
|
|-
|[[Kjersti Aaraas]]
|1911
|
|
|-
|[[Liv Bergljot Aasen]]
|
|Lærer i Avaldsnes, Bodø, Eigersund, Stavanger, Det norske misjonsselskap.
|
|-
|[[Ragna Abrahamson]]
|1894
|
|
|-
|[[Anbjørg Brunsvig]]
|1945
|
|
|-
|[[Gudrun Dahlberg]]
|1932 ca.
|
|
|-
|[[Alvhild Granvin]]
|1928
|
|
|-
|[[Anna Grostøl]]
|1919
|
|
|-
|[[Marna Gulden]]
|1926
|
|
|-
|[[Caroline Halvorsen]]
|1876
|
|
|-
|[[Aslaug Høydal]]
|
|
|
|-
|[[Karolina Kleppe]]
|
|Lærer i Osen, Sortland og Bjørnskinn.
|
|-
|[[Sigrun Rønning Klepstad]]
|1947
|Lærer ved Svolvær folkeskole
|Aktiv i KFUK-speiderne og Norges Røde kors i Svolvær
|-
|[[Dagny Tande Lid]]
|1933
|
|
|-
|[[Ingri Lødrup]]
|
|
|
|-
|[[Gunnvor Mandt]]
|1953
|
|
|-
|[[Lisbet Lynneberg Matsen]]
|
|
|
|-
|[[Ingeborg Petersen]]
|1904
|
|
|-
|[[Tora Qviller]]
|1912
|
|
|-
|[[Helga Røhne]]
|1932
|Lærer på Rena og Stange kommune fra 1923.
|
|-
|[[Marie Foss Slettemoen (1880–1943)|Marie Foss Slettemoen]]
|
|
|
|-
|[[Johanna Smeland]]
|1940-åra
|
|
|-
|[[Else Storsteinhaug]]
|
|
|
|-
|[[Agnes Elisa Tandstad]]
|1958
|Adjunkt, Sykkylven
|Politiker, flere verv i lærerlag og misjon
|-
|[[Gudrun Thorud]]
|
|
|
|-
|[[Oline Tvergrov]]
|
|Håndarbeidslærerinne ved [[Hole framhaldsskole]]
|
|-
|[[Dagne Tveiten]]
|
|
|
|-
|[[Signe Tveiten]]
|1920-åra
|
|
|-
|[[Dagny Kristine Øyesvold]]
|1940-åra
|Lærer ved [[Sund folkehøgskole]], [[Inderøy kommune|Inderøy]]
|
|-
|}


==Referanser==
==Referanser==
Linje 115: Linje 271:
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21665/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]. I: NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 1. april 2020.  
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21665/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]. I: NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 1. april 2020.  


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Kunsthandverk]]
[[Kategori:Kunsthandverk]]
[[Kategori:Universitet og høgskole]]
[[Kategori:Universitet og høgskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Henrik Thrap-Meyer]]
{{Henrik Thrap-Meyer}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1393103...1937068»