Skribenter
95 090
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | {{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | ||
{{thumb|Viken kr. ungdomsskole.jpg|Porten til Viken kristelige ungdomsskole, hvor statsgymnaset overtok lokalene. Skolen er bygd på tomt fra [[Viken (Gjøvik)|gården Viken]].|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | {{thumb|Viken kr. ungdomsskole.jpg|Porten til Viken kristelige ungdomsskole, hvor statsgymnaset overtok lokalene. Skolen er bygd på tomt fra [[Viken (Gjøvik)|gården Viken]].|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | ||
'''[[Statsgymnas på Gjøvik]]''', offisielt «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom», lå i [[Østre Totenveg]] 120 og var et offentlig gymnas, startet av [[Nasjonal Samling]] i 1942 som en del av deres utdannelsespolitikk. Gymnaset hadde som opptakskrav at man var i den øverste delen av sine jevnaldrendes intellektuelle ferdigheter. Slik ønsket skolen å være en eliteskole. Det var rundt 100 søkere som ble innkalt til en opptaksprøve sommeren 1942, og de møtte opp på en leir på [[Leira]] i [[Valdres]] hvor de 31 beste ble plukket ut til å begynne på Statsgymnaset. | '''[[Statsgymnas på Gjøvik]]''', offisielt «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom», lå i [[Østre Totenveg]] 120 og var et offentlig gymnas, startet av [[Nasjonal Samling]] i 1942 som en del av deres utdannelsespolitikk. | ||
== Bakgrunn == | |||
NS' plan var det det skulle bli opprettet slike statsgymnas i alle alle landets regioner, og denne skolen på Gjøvik skulle dekke [[Østlandet]], i praksis [[Indre Østlandet]], hvor nazismen hadde tung oppslutning. Det ble derfor tatt opp elever fra hele landet den tiden denne skoleformen eksisterte. Målet var å opprette statsgymnas i alle landsdeler, basert på den eksisterende landsgymnasmodellen, det vil si med fireårig skole etter folkeskole og et halvt års [[fortsettelsesskole]], med samme læreplaner og eksamen. | |||
== Gjøvik == | |||
Gymnaset hadde som opptakskrav at man var i den øverste delen av sine jevnaldrendes intellektuelle ferdigheter. Slik ønsket skolen å være en eliteskole. Det var rundt 100 søkere som ble innkalt til en opptaksprøve sommeren 1942, og de møtte opp på en leir på [[Leira]] i [[Valdres]] hvor de 31 beste ble plukket ut til å begynne på Statsgymnaset. | |||
Rektor gjennom hele dets levetid var [[Johs. Myhren]]. Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. | Rektor gjennom hele dets levetid var [[Johs. Myhren]]. Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. | ||
| Linje 9: | Linje 15: | ||
Rektor Johs. Myhren hadde også bakgrunn fra landsgymnas. Skolen var en internatskole, i første omgang bare for gutter, da det det rent praktisk ikke var tilrettelagt for to kjønn. Hensikten var at det etter hvert skulle bli tilrettelagt for begge kjønn. Elevene fikk gratis opphold, lærebøker, undervisning og reise til og fra skolen. Skolen hadde tette bånd til det store [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|NSUF]]-miljøet i Gjøvik. | Rektor Johs. Myhren hadde også bakgrunn fra landsgymnas. Skolen var en internatskole, i første omgang bare for gutter, da det det rent praktisk ikke var tilrettelagt for to kjønn. Hensikten var at det etter hvert skulle bli tilrettelagt for begge kjønn. Elevene fikk gratis opphold, lærebøker, undervisning og reise til og fra skolen. Skolen hadde tette bånd til det store [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|NSUF]]-miljøet i Gjøvik. | ||
== Tidligere elever == | |||
Undervisningen ble holdt på et høyt nivå og lærerne trengte ikke å ta svakere elever. De tidligere elevene klarte seg også veldig bra etter krigen hvor mange gikk inn i akademiske yrker som professorer, advokater, leger, tannleger, ledere i arbeidslivet og også to politikere på høyt nasjonalt nivå. Brødrene Haukvik fra [[Hjuksebø]] i [[Sauherad kommune]]: [[Olav Haukvik]], var industriminister i [[Odvar Nordlis regjering]] fra 1978 til 1981, og [[Arne Haukvik]], stortingsrepresentant for [[Senterpartiet]] fra 1993 til 1997. Få tidligere elever gikk inn i yrker som bonde, maskinist og helsearbeider. | |||
== Se også == | == Se også == | ||