Stavangers kommunevåpen

Stavangers kommunevåpen: På blå bunn en liggende gull avkvista vinranke med blad og slyngtråder.

En eldre versjon: På sølv bunn en liggende grønn avkvista vinranke med blad og slyngtråder.

Stavangers kommunevåpen er en avkvista vinranke med blad i gull på blå bakgrunn. Motivet er henta fra byseglet fra 1591, som ble gjenfunnet av Alexander Lange Kielland da han var borgermester i byen.

Det finnes to tidligere varianter av byvåpen. En tid hadde det blitt brukt en stubbe med tre eikeblader. Dette ble tolka som et symbol på at byen ble fratatt privilegier og bispestolen på 1600-tallet, men at den allikevel skjøt nye skudd. Man trodde lenge at dette var et gammelt våpen, men det har vist seg at det først ble tatt i bruk av Stavangers borgervæpning omkring 1800, og at valget av eik kan henge sammen med at borgervæpninga hadde tilhold på Eiganes.

Det ble også laget en variant av dagens våpen, der forskjellen var at vinranka var i grønt og bakgrunnen sølv. Dette var versjonen som ble avbilde i Norske byvåben fra 1929. Det er uklart om dette fargevalget noen gang ble brukt offentlig. At man da våpenet ble godkjent i 1939 hadde valgt blått og gull henger sammen med at dette er fargene som ble brukt på borgervæpningas eldste fane, som er fra omkring 1660.

Det var en del diskusjon rundt hva slags plante det er som er brukt i våpenet. Det kom mange forslag, men botanikere var enige om at det måtte være ei vinranke. Bakgrunnen for valget skal være et ordspill, noe som er vanlig i heraldikk – det er en vinstav, som knyttes opp mot første ledd i bynavnet. Samtidig kan det også i det opprinnelige byvåpenet ligge en kristen symbolikk, da vinstokken er et symbol for Kristus.

Litteratur og kilder

• Stavanger i Store norske leksikon.
• Cappelen, Hans og Johannessen, Knut (red.): Norske kommunevåpen'. Utg. Kommunalforlaget. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.