Stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Stavkirke (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 10:30

17 405 byte lagt til ,  7. okt. 2019
→‎Materialer
(10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}}
{{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}}
{{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdal stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}}
{{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}}
En '''[[stavkirke]]''' er en [[kirke]] bygget av tre som et [[stavbygg]]. Dette vil si at den har en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer.
En '''[[stavkirke]]''' er en [[kirke]] bygget av tre som et [[stavbygg]]. Dette vil si at den har en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer.


Det er i dag bevart 28 stavkirker fra middelalderen i Norge. Av disse er tre på [[museum]], mens resten står på sin opprinnelige plass. I tillegg kommer [[Vang stavkirke]], som er flytta til Polen. Omkring femti stavkirker er godt dokumentert, mens de andre er kjent fra dokumenter og spor i bakken.
Det er i dag bevart 28 stavkirker fra middelalderen i Norge. Av disse er tre på [[museum]], mens resten står på sin opprinnelige plass. I tillegg kommer [[Vang stavkirke]], som er flytta til Polen. Omkring femti stavkirker er godt dokumentert, mens de andre er kjent fra dokumenter og spor i bakken.
Se [[liste over stavkirker]] for en oversikt over bevarte og tapte stavkirker.


==Historie==
==Historie==
Linje 14: Linje 11:
Vi vet ikke når den første stavkirken ble reist. De eldste bevarte er fra omkring 1150, men stolpe- eller stavkirker er nevnt i [[Gulatingslagen]], som ble skrevet ned på 1000-tallet. I lovens kapittel 12 det nemlig regler for hva som skal gjøres når en kirke forfaller, med formuleringa «um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell...». Vi kjenner en eldre type, stolpekirkene, som hadde stolper som var gravd ned i bakken. Dette fører til at det raskt går råte i stolpene (se mer i avsnittet om byggeteknikk).
Vi vet ikke når den første stavkirken ble reist. De eldste bevarte er fra omkring 1150, men stolpe- eller stavkirker er nevnt i [[Gulatingslagen]], som ble skrevet ned på 1000-tallet. I lovens kapittel 12 det nemlig regler for hva som skal gjøres når en kirke forfaller, med formuleringa «um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell...». Vi kjenner en eldre type, stolpekirkene, som hadde stolper som var gravd ned i bakken. Dette fører til at det raskt går råte i stolpene (se mer i avsnittet om byggeteknikk).


Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og i England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra.
Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og der har de også Hemse stavkirke som er pakka ned og ligger på et museumslager. I England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra.


I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[I.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av Preussen og flytting til Schlesien, i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]].
I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[I.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av Preussen og flytting til Schlesien, i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]].
==De bevarte stavkirkene==
Se [[liste over stavkirker]] for en større oversikt over både bevarte og tapte stavkirker.
Kirkene som er flytta er satt opp med sitt opprinnelige sted i tabellen, og merknad om hvor de står nå.
{|class="sortable wikitable"
!Kirke
!Fylke
!Kommune
!Byggeår
!Via til
!Type
!Tilstand
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Borgund stavkirke|Borgund]]
|Sogn og Fjordane
|[[Lærdal kommune|Lærdal]]
|etter 1181
|[[St. Andreas]]
|B: Borgundtypen
|Omfattende restaureringer utført.
|Museumskirke, eies av Fortidsminneforeningen.
|[[Fil:Borgund stavkirke01.JPG|120px]]
|-
|[[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]]
|Telemark
|[[Tokke kommune|Tokke]]
|1200-tallet
|[[St. Nikolas av Myra]]
|A: Enkel type
|Kun skipet bevart, nyere påbygg mot øst.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Eidsborg stavkirke 2000.jpg|120px]]
|-
|[[Flesberg stavkirke|Flesberg]]
|Buskerud
|[[Flesberg kommune|Flesberg]]
|1100-/1200-tallet
|
|B: Overgangsform
|Ombygd til korskirke 1735, senere totalrestaurert.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Flesberg stavkirke 2013.JPG|120px]]
|-
|[[Garmo stavkirke|Garmo]]
|Oppland
|[[Lom kommune|Lom]]
|1200-tallet
|
|A: Enkel type
|Påbygd 1690 og 1730.
|Museumskirke, står på [[Maihaugen]] i [[Lillehammer]].
|[[Fil:GarmoStavkirke vinter01.JPG|120px]]
|-
|[[Gol stavkirke|Gol]]
|Buskerud
|[[Gol kommune|Gol]]
|omkr. 1200
|
|B: Borgundtypen
|Utvida 1802-1803.
|Museumskirke, står på [[Norsk Folkemuseum]] i [[Oslo]].
|[[Fil:5515 Gol stavkirkje paa Bygdoy.jpg|120px]]
|-
|[[Grip stavkirke|Grip]]
|Møre og Romsdal
|[[Kristiansund kommune|Kristiansund]]
|1400-tallet
|
|A: Enkel type
|Ombygd og restaurert flere ganger.
|Museumskirke på den fraflytta øya [[Grip]].
|[[Fil:Grip kyrkja2005.jpg|120px]]
|-
|[[Haltdalen stavkirke|Haltdalen]]
|Trøndelag
|[[Holtålen kommune|Holtålen]]
|omkr. 1170
|
|A: Enkel type
|Sammensatt av den opprinnelige Haltdalen stavkirke og [[Ålen stavkirke]].
|Museumskirke på [[Trøndelag Folkemuseum]] i [[Trondheim]].
|[[Fil:6125 Haltdalen stavkirkje.jpg|120px]]
|-
|[[Hedalen stavkirke|Hedalen]]
|Oppland
|[[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]
|1100-tallet
|
|A: Enkel type
|Påbygd 1699, restaurert 1902.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Hedalen stavkirke.JPG|120px]]
|-
|[[Heddal stavkirke|Heddal]]
|Telemark
|[[Notodden kommune|Notodden]]
|1147/1242
|[[Jomfru Maria]]
|B: Overgangsform
|Restaurert 1849–1851 og 1950-åra.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Heddal stavkirke 2.JPG|120px]]
|-
|[[Hegge stavkirke|Hegge]]
|Oppland
|[[Øystre Slidre kommune|Øystre Slidre]]
|omkr. 1216
|
|B: Borgundtypen
|Ombygd på 1800-tallet, restaurert 1924.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Hegge kyrkje 2012 d.jpg|120px]]
|-
|[[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]]
|Sogn og Fjordane
|[[Vik kommune|Vik]]
|omkr. 1130
|
|B: Kaupangertypen
|Påbygd 1600-tallet, restaurert 1885–1891.
|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].
|[[Fil:Hopperstad stavkirke 2015.jpg|120px]]
|-
|[[Høre stavkirke|Høre]]
|Oppland
|[[Vang kommune|Vang]]
|omkr. 1180
|
|B: Borgundtypen
|Ombygd omkr. 1820.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Hurum Kirke Valdres - no-nb digifoto 20160229 00260 NB NS NM 08204.jpg|120px]]
|-
|[[Høyjord stavkirke|Høyjord]]
|Vestfold
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|omkr. 1150
|
|A: Midtmastkirke
|Utvida 1250–1300, restaurert i nyere tid.
|
|[[Fil:Høyjord stavkirke 2013 2.jpg|120px]]
|-
|[[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]]
|Sogn og Fjordane
|[[Sogndal kommune|Sogndal]]
|omkr. 1190
|
|B: Kaupangertypen
|Ombygd flere ganger.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Kaupanger stavkirke.jpg|120px]]
|-
|[[Kvernes stavkirke|Kvernes]]
|Møre og Romsdal
|[[Averøy kommune|Averøy]]
|omkr. 1300
|
|A: Møretypen
|Påbygd 1633.
|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].
|[[Fil:Kvernes stavkirke.jpg|120px]]
|-
|[[Lom stavkirke|Lom]]
|Oppland
|[[Lom kommune|Lom]]
|1100-tallet
|[[Jomfru Maria]], [[Johannes Døperen]] og [[Olav den hellige]]
|B: Kaupangertypen
|Restaurert i 1970-åra.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Lom stavkirke.jpg|120px]]
|-
|[[Lomen stavkirke|Lomen]]
|Oppland
|[[Vestre Slidre kommune|Vestre Slidre]]
|omkr. 1180
|
|B: Borgundtypen
|Påbygd 1779.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|[[Fil:Lomen stavkirke - no-nb digifoto 20151125 00034 NB MIT FNR 08937.jpg|120px]]
|-
|[[Nore stavkirke|Nore]]
|Buskerud
|[[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]]
|etter 1167
|
|A: Enkel type
|Påbygd flere ganger på 1600- og 1700-tallet.
|Museumskirke, eid av [[Fortidsminneforeningen]].
|[[Fil:Nore stavkirke.jpg|120px]]
|-
|[[Reinli stavkirke|Reinli]]
|Oppland
|[[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]
|1200-tallet
|
|A: Enkel type
|Ombygd 1600- og 1700-tallet, restaurert 1880 og 1970-åra.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|[[Fil:Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG|120px]]
|-
|[[Ringebu stavkirke|Ringebu]]
|Oppland
|[[Ringebu kommune|Ringebu]]
|omkr. 1220
|
|B: Borgundtypen
|Påbygd 1630.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|[[Fil:Ringebu stavkirke.JPG|120px]]
|-
|[[Rollag stavkirke|Rollag]]
|Buskerud
|[[Rollag kommune|Rollag]]
|omkr. 1150
|
|A: Enkel type
|Om- og påbygd 1600- og 1700-tallet.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|[[Fil:Rollag stavkirke 2013 2.JPG|120px]]
|-
|[[Rødven stavkirke|Rødven]]
|Møre og Romsdal
|[[Rauma kommune|Rauma]]
|omkr. 1300
|
|A: Møretypen
|Om- og påbygd 1600-og 1700-tallet.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|[[Fil:Rodven-kirker-Rauma.jpg|120px]]
|-
|[[Røldal stavkirke|Røldal]]
|Hordaland
|[[Odda kommune|Odda]]
|omkr. 1250
|
|A: Enkel type
|Ombygd 1844, påbygd 1917, senere restaurert.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Odda, Røldal stavkyrkje aust.JPG|120px]]
|-
|[[Torpo stavkirke|Torpo]]
|Buskerud
|[[Ål kommune|Ål]]
|omkr. 1195
|[[Margareta av Antiokia]]
|B: Overgangsform
|Kun skipet bevart, koret revet 1880.
|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].
|[[Fil:Torpo stavkirkerest.JPG|120px]]
|-
|[[Undredal stavkirke|Undredal]]
|Sogn og Fjordane
|[[Aurland kommune|Aurland]]
|1147
|
|A: Enkel type
|Påbygd 1800-tallet, restaurert 1984.
|I bruk som soknekirke.
|[[Fil:Undredal stavkirke.jpg|120px]]
|-
|[[Urnes stavkirke|Urnes]]
|Sogn og Fjordane
|[[Luster kommune|Luster]]
|omkr. 1140
|
|B: Kaupangertypen
|På- og ombygd 1600- og 1700-tallet.
|Museumskirke, eid av [[Fortidsminneforeningen]]. [[Verdensarven|Verdensarvsted]].
|[[Fil:Urnes stavkirke, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T284 01 0288.jpg|120px]]
|-
|[[Uvdal stavkirke|Uvdal]]
|Buskerud
|[[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]]
|etter 1168
|
|A: Midtmastkirke
|Utvida til korskirke 1723.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|[[Fil:Uvdal stavkrike Numedal.jpg|120px]]
|-
|[[Øye stavkirke|Øye]]
|Oppland
|[[Vang kommune|Vang]]
|omkr. 1200
|
|B: Borgundtypen
|Revet 1747, gjenoppført på nytt sted i 1950-åra.
|Museumskirke, i menighetens eie.
|[[Fil:Oye stavkirke.JPG|120px]]
|}
[[Fantoft stavkirke]], opprinnelig Fortun stavkirke, brant ned i en påsatt brann i 1992. En kopi ble oppført, og ble åpna i 1997.
De fire bevarte stavkirkene utafor Norge er:
* Greensted Church (St. Andrew's Church) i Greensted i Essex, England. Palisadekirke, nært beslekta med stavkirkene; eneste bevarte kirke av denne typen.
* Hedared stavkirke, står i Borås kommune i Sverige. Eneste bevarte kirke i stavteknikk utafor Norge som står på opprinnelig plass.
* Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm.
* [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen.
==Bevaring==
{{thumb|Atrå stavkyrkje teikning.jpg|Denne tegningen av [[Atrå stavkirke]] ble trolig laget mens den ble revet i 1830-åra. Ukjent tegner, henta fra ''Tinn soga''.}}
Hvis vi holder oss til tallet 1000 som det totale antall stavkirker som ble bygd i middelalderen, er i underkant av 3 % av disse bevart. Det var først på midten av 1800-tallet at man begynte å se verdien av bevaring. Før det var stavkirkene bruksbygninger, og når de ikke lenger kunne fylle sin funksjon på grunn av forfall, størrelse eller beliggenhet var det liten grunn til å ta vare på dem. En holdning man støter på i diskusjonene om riving er at det rett og slett ble oppfatta som flaut å ha den gamle, falleferdige kirken stående. Det var også ofte både ønske om og behov for å gjenbruke tomta – kirken skulle stå der den alltid hadde stått. Ut over riving må vi anta at et betydelig antall stavkirker har brent gjennom århundrenes løp.
Da [[Fortidsminneforeningen]] ble grunnlagt i 1844 var bevaring av stavkirker en av de første sakene de engasjerte seg i. De redda først [[Heddal stavkirke]], og dernest [[Borgund stavkirke]]. For sistnevntes del ble løsninga at Fortidsminneforeningen besørga tegninger til ny soknekirke og bidro med finansiering av den, mot at de fikk overta stavkirken. Dette klarte de ved hjelp av en bevilgning fra [[Stortinget]].
Først i 1880-åra hadde opinionen mot riving av stavkirker blitt så sterk at menigheter rundt om i landet ikke lenger kunne rive.
I siste halvdel av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet ble mange stavkirker restaurert. Først i 2001 kom et helhetlig program for vern og restaurering, i regi av [[Riksantikvaren]]. Målet var å sette i stand stavkirkene så de kan bevares, å konservere dekor og kunst og å innhente mer dokumentasjon om bygningene.


==Materialer==
==Materialer==


[[Furu]] var det vanligste materialet. Malmfuru, som har hatt tett vekst og derfor stor andel kjerneved, ble brukt til grunnkonstruksjonen. Den er naturlig impregnert, noe som har bidratt til bevaring.  
[[Furu]] var det vanligste materialet. Til grunnkonstruksjonen ble det brukt malmfuru, som har hatt tett vekst og derfor stor andel kjerneved hvor trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Slik er dette naturlig impregnert, noe som har bidratt til bevaring.  


I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik.
I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik.
Linje 59: Linje 374:
* ''Møretypen'' er enskipa med mellomstaver i veggene. De har ankerbjelker tvers over skipet i høyde med stavlegjene, noe som er unikt for denne typen. De har også avstiving utendørs i form av skorder, grove avstiverstokker som er satt på skrå opp mot veggene og som gir ekstra beskyttelse mot vind. [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er eksempler på denne typen.
* ''Møretypen'' er enskipa med mellomstaver i veggene. De har ankerbjelker tvers over skipet i høyde med stavlegjene, noe som er unikt for denne typen. De har også avstiving utendørs i form av skorder, grove avstiverstokker som er satt på skrå opp mot veggene og som gir ekstra beskyttelse mot vind. [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er eksempler på denne typen.


==Type B – heva midtrom==
===Type B – heva midtrom===


{{thumb|Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens - no-nb digibok 2010010612002-9.jpg|Grunnplan over Borgund stavkirke, som har gitt navn til Borgundtypen (B).}}
{{thumb|Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens - no-nb digibok 2010010612002-9.jpg|Grunnplan over Borgund stavkirke, som har gitt navn til Borgundtypen (B).}}
Linje 70: Linje 385:


Det finnes også overgangsformer, som [[Torpo stavkirke]] og [[Heddal stavkirke]] som har trekk fra både Kaupanger- og Borgundtypen. [[Øye stavkirke]] regnes som en overgangsform mellom type A og type B.
Det finnes også overgangsformer, som [[Torpo stavkirke]] og [[Heddal stavkirke]] som har trekk fra både Kaupanger- og Borgundtypen. [[Øye stavkirke]] regnes som en overgangsform mellom type A og type B.
==Dekor==
I middelalderen var det vanlig at kirker var rikt dekorert. Dels handler dette om rent estetiske elementer: Kirkene ble reist til Guds ære, og skulle derfor være forseggjort. Dels handler det også om katekese, altså trosopplæring. Bildene som ble malt eller utskåret i kirkene viste gjerne scener fra Bibelen, og fungerte som påminnelser om tekster de færreste hadde direkte tilgang til å lese. Det var også vanlig med helgenbilder, både to- og tredimensjonale, og selvsagt [[krusifiks]]er og andre kristne symboler. Man finner også flere eksempler på bruk av motiver fra mytologi og sagn, altså ikke-kristne elementer som fikk innpass i kirkene og som må ha blitt tolerert av prester og biskoper siden de fortsatt er bevart i noen tilfeller. Her må det tilføyes at mange dyr og fabeldyr også har blitt omtolka og brukt i kristen sammenheng. Eksempelvis har eldre tolkninger av Urnesportalen som hedensk kunst har blitt avvist av nyere forskning. De kan også være herskersymboler.
Dekoren har form av både maling og treskurd. Særlig treskurden regnes i dag som spesiell for Norge, men i de bevarte restene etter stavkirker i Danmark og Sverige har man funnet liknende elementer. Det var altså trolig vanlig med treskurd også i andre land; vi har bare fått bevart en så mye større del av det som ble laget enn de har i andre land.
Mye av de rent dekorative elementene har fellestrekk med dekoren på [[runestein]]er, smykker og [[illuminert manuskript|illuminerte håndskrifter]]. De finnes særlig på gavlene, på toppen av stavene og i portalene.
===Portaltyper===
Vi deler gjerne inn portalene i tre typer: Enkel profilportal, søyleportal og vangeportal. Det er bevart portaler, helt eller delvis, fra omkring 140 stavkirker. Som nevnt er det 28 bevarte kirker, og rundt 50 som er godt dokumentert, så for omkring 90 av portalene er dette omtrent det eneste vi har fra kirkene de kom fra.
Den enkle profilportalen er særlig brukt på kordører, og består av enkle profiler eller pilastre. Omkring tjue slike er bevart.
Søyleportaler er inspirert av steinarkitektur, og har hel- eller halvsøyler som bærer en rundbua arkivolt. Søylene har baser og kapiteler. Disse portalene er riktig dekorert, og ble brukt på inngangsdører og i korskiller. Omkring førti slike er bevart.
Vangeportaler, også kalt praktportaler, har to portalplanker og et overstykke med sammenhengende dekor. Overstykket har to til fem liggende planker som er felt sammen med not og fjær, og bæres av veggplankene ved siden av portalen. Det er bevart, helt eller delvis, omkring 75 vangeportaler.
===Stiler===
{{thumb|Fåberg stavkirke portal Oldsaksamlingen C 3002 og C 3005.JPG|Portalen fra Fåberg stavkirke, nå på Historisk museum i Oslo, er i romansk stil og tilhører Sogn-Valdres-Telemarkgruppa.|Chris Nyborg|2013}}
Hoveddelen av de bevarte portalene er i [[romansk stil]], uten trekk fra [[gotisk stil]]. En deler gjerne portalene stilistisk inn i tre grupper: [[Urnesstil]], romansk og sene portaler.
Urnesstil er et begrep som ble innført av [[Haakon Shetelig]] i 1909. Navnet kommer fra Urnesportalen, og stilen preges av bruken av løkkekomposisjoner og et uaksialt og asymmetrisk helhetspreg. Det er også typisk med et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelforma løkker , en jevn og gradvis smalere linjeføring og et omriss som er bueforma uten linjeknekk. Stilen er også kjent fra smykker og annen dekor, men i stavkirkesammenheng er portalen fra [[Urnes stavkirke]] den eneste som er fullstendig bevart. Vi kjenner den også i bevarte deler av portaler fra [[Torpo stavkirke]] og [[Bjølstad stavkirke]].
De romanske portalene er dekorert med planteranker, drager, løver og groteske masker. Selve dekoren kan minne om Urnesstilen, og et hovedskille er at de er symmetrisk oppbygd. En skiller gjerne mellom tre undergrupper: Sogn-Valdres-Telemarkgruppa, med en ranke på hver side, to symmetriske drager som er motstilt og en midtre drage; Trondheimsgruppa er inspirert av byggemiljøet rundt [[Nidarosdomen]]; medaljongportalene har som navnet tilsier figuerer i medaljonger.
De sene portalene har gotiske elementer. På 1200-tallet ble komposisjonen løsere, og man ser flere individuelle løsninger og uvanlige detaljer.
==Stavkirkenes opphav==
Det har vært mange teorier omkring årsaken til at man bygde kirker på denne måten. Særlig to hovedteorier har stått sterkt: Basilikateorien og hovteorien. Man har ikke kommet til noen enighet, men det kan sies at uansett hvilken teori man heller mot dreier det seg om en lokal byggeskikk som tas i bruk i kirkebygging. Spørsmålet forskere naturlig stiller seg, er hvorfor akkurat denne teknikken i lang tid var så dominerende innen kirkebygging i Nord-Europa, og særlig i Norden.
En faktor som gjør det svært vanskelig å avgjøre om de forskjellige teoriene har noe for seg eller ikke, er bevaringstilstanden. I og med at en så liten andel av den totale mengde stavkirker er bevart, kan det ha vært overgangsformer som kunne bidratt til å klargjøre saken, uten at disse er bevart.
===Basilikateorien===
Da [[Lorentz Dietrichson]] i 1892 ga ut det første større verk om stavkirkene, omtalte han dem som en oversettelse fra stein til tre av den romanske basilika. Basilikaen var opprinnelig en verdslig bygningstype, som romerne særlig brukte til rettslokaler. Etter at kristendommen ble innført ble dette en av bygningstypene som ble vanlig i kirkebygging. De spredte seg blant annet til England og Irland, og derfra skal de ha kommet til Norge. Dietrichson var ikke den første som hadde vært inne på denne tanken; også [[Nicolay Nicolaysen]] var inne på denne tanken. Flere andre stavkirkeforskere har holdt på denne teorien. Fra arkitekthold er det en mer skeptisk innstilling, og en tanke om at inspirasjon fra steinkirker først og fremst kommer til uttrykk i dekoren, ikke i selve byggverket.
===Hovteorien===
Hoveteorien baserer seg på at inspirasjonen kom fra de hedenske [[hov]]ene. Teorien ble framtredende i [[mellomkrigstida]], da man mente at antatt hov blant annet i Uppsala og Arkona på Rügen kunne være et utgangspunkt. Der mente man at det var en bygningstype med kvadratisk grunnplan og heda midtrom båret av fire master, som kan ha blitt kopiert i stavkirkene. At kirker ble plassert over hedenske kultsteder ville være naturlig, og har klare paralleller i romerske og greske kirker som ble reist på tempelfundamenter. Svakheten i denne teorien er at det ikke er påvist noen sikre hovbygninger. I sagalitteratur nevnes slike, men ettersom de er skrevet ned i kristen tid kan de være påvirka av at kristne utførte sine religiøse handlinger i bygninger, og de er dermed svært usikre som kilder.
Det er funnet stolpehull under flere stående kirker, og noen mener at dette kan være hov. Det er en usikker gjetning, for det kan like godt være spor etter en eldre stolpekirke. Det er all grunn til å tro at noen kirker har blitt bygd på eldre kultsteder, men vi har ingen bevis for at det sto liknende bygninger der, og vi vet også at de bevarte stavkirkene ikke kan dateres lenger tilbake enn mer enn hundre år etter at kristendommen ble innført – sjansen for at det sto en eldre kirke der er altså stor.
Dekoren har også blitt brukt som argument for hovteorien, men dette har man i senere år mer og mer gått bort fra. Det er mer sannsynlig at dekoren er inspirert av kristen kunst fra andre land, enn at den er kopiert fra gudehov.
En kirke hvor det er funnet nokså gode spor etter hedensk aktivitet er [[Mære kirke]]. Der ble det under utgravninger funnet [[gullgubbe]]r. Det ble også funnet spor etter tidligere kirker, som kan dateres tilbake til misjonstida før kristninga av Norge på 1000-tallet. Gullgubbene ble funnet i rester av en enda eldre bygning. Utgravningsleder [[Hans-Emil Lidén]] tolka dette som en verdslig bygning, ikke som et hov. Eventuelt kan det ha vært et rom eller en bygning med kultisk funksjon i et større gårdsanlegg.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 092

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1023213...1317648»

Navigasjonsmeny