Stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}}

{{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}}

I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[I.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av Preussen og flytting til Schlesien, i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]].

Se [[liste over stavkirker]] for en større oversikt over både bevarte og tapte stavkirker.

|Omfattende restaureringer utført.

|Museumskirke, eies av Fortidsminneforeningen.

|-

|[[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]]

|Kun skipet bevart, nyere påbygg mot øst.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Flesberg stavkirke|Flesberg]]

|Ombygd til korskirke 1735, senere totalrestaurert.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Garmo stavkirke|Garmo]]

|Påbygd 1690 og 1730.

|Museumskirke, står på [[Maihaugen]] i [[Lillehammer]].

|-

|[[Gol stavkirke|Gol]]

|Utvida 1802-1803.

|Museumskirke, står på [[Norsk Folkemuseum]] i [[Oslo]].

|-

|[[Grip stavkirke|Grip]]

|Ombygd og restaurert flere ganger.

|Museumskirke på den fraflytta øya [[Grip]].

|-

|[[Haltdalen stavkirke|Haltdalen]]

|Sammensatt av den opprinnelige Haltdalen stavkirke og [[Ålen stavkirke]].

|Museumskirke på [[Trøndelag Folkemuseum]] i [[Trondheim]].

|-

|[[Hedalen stavkirke|Hedalen]]

|Påbygd 1699, restaurert 1902.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Heddal stavkirke|Heddal]]

|Restaurert 1849–1851 og 1950-åra.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Hegge stavkirke|Hegge]]

|Oppland

|omkr. 1216

|

|Ombygd på 1800-tallet, restaurert 1924.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]]

|Påbygd 1600-tallet, restaurert 1885–1891.

|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].

|-

|[[Høre stavkirke|Høre]]

|Ombygd omkr. 1820.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Høyjord stavkirke|Høyjord]]

|omkr. 1150

|

|Utvida 1250–1300, restaurert i nyere tid.

|

|-

|[[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]]

|Ombygd flere ganger.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Kvernes stavkirke|Kvernes]]

|Påbygd 1633.

|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].

|-

|[[Lom stavkirke|Lom]]

|Restaurert i 1970-åra.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Lomen stavkirke|Lomen]]

|Påbygd 1779.

|Museumskirke, i menighetens eie.

|-

|[[Nore stavkirke|Nore]]

|Påbygd flere ganger på 1600- og 1700-tallet.

|Museumskirke, eid av [[Fortidsminneforeningen]].

|-

|[[Reinli stavkirke|Reinli]]

|Ombygd 1600- og 1700-tallet, restaurert 1880 og 1970-åra.

|Museumskirke, i menighetens eie.

|-

|[[Ringebu stavkirke|Ringebu]]

|Påbygd 1630.

|Museumskirke, i menighetens eie.

|-

|[[Rollag stavkirke|Rollag]]

|Om- og påbygd 1600- og 1700-tallet.

|Museumskirke, i menighetens eie.

|-

|[[Rødven stavkirke|Rødven]]

|Om- og påbygd 1600-og 1700-tallet.

|Museumskirke, i menighetens eie.

|-

|[[Røldal stavkirke|Røldal]]

|Ombygd 1844, påbygd 1917, senere restaurert.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Torpo stavkirke|Torpo]]

|Kun skipet bevart, koret revet 1880.

|Museumskirke, eies av [[Fortidsminneforeningen]].

|-

|[[Undredal stavkirke|Undredal]]

|Påbygd 1800-tallet, restaurert 1984.

|I bruk som soknekirke.

|-

|[[Urnes stavkirke|Urnes]]

|På- og ombygd 1600- og 1700-tallet.  

|Museumskirke, eid av [[Fortidsminneforeningen]]. [[Verdensarven|Verdensarvsted]].

|-

|[[Uvdal stavkirke|Uvdal]]

|etter 1168

|

|Utvida til korskirke 1723.  

|Museumskirke, i menighetens eie.

|-

|[[Øye stavkirke|Øye]]

|Revet 1747, gjenoppført på nytt sted i 1950-åra.

|Museumskirke, i menighetens eie.

|}

De fire bevarte stavkirkene utafor Norge er:

* Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm.

* [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen.

==Materialer==

I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik.

* ''Møretypen'' er enskipa med mellomstaver i veggene. De har ankerbjelker tvers over skipet i høyde med stavlegjene, noe som er unikt for denne typen. De har også avstiving utendørs i form av skorder, grove avstiverstokker som er satt på skrå opp mot veggene og som gir ekstra beskyttelse mot vind. [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er eksempler på denne typen.

{{thumb|Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens - no-nb digibok 2010010612002-9.jpg|Grunnplan over Borgund stavkirke, som har gitt navn til Borgundtypen (B).}}

===Stiler===

Hoveddelen av de bevarte portalene er i [[romansk stil]], uten trekk fra [[gotisk stil]]. En deler gjerne portalene stilistisk inn i tre grupper: [[Urnesstil]], romansk og sene portaler.