Skribenter
94 965
redigeringer
Stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Materialer
| (5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}} | {{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}} | ||
{{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}} | {{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}} | ||
| Linje 313: | Linje 312: | ||
|[[Fil:Oye stavkirke.JPG|120px]] | |[[Fil:Oye stavkirke.JPG|120px]] | ||
|} | |} | ||
[[Fantoft stavkirke]], opprinnelig Fortun stavkirke, brant ned i en påsatt brann i 1992. En kopi ble oppført, og ble åpna i 1997. | |||
De fire bevarte stavkirkene utafor Norge er: | De fire bevarte stavkirkene utafor Norge er: | ||
| Linje 320: | Linje 321: | ||
* Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm. | * Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm. | ||
* [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen. | * [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen. | ||
==Bevaring== | |||
{{thumb|Atrå stavkyrkje teikning.jpg|Denne tegningen av [[Atrå stavkirke]] ble trolig laget mens den ble revet i 1830-åra. Ukjent tegner, henta fra ''Tinn soga''.}} | |||
Hvis vi holder oss til tallet 1000 som det totale antall stavkirker som ble bygd i middelalderen, er i underkant av 3 % av disse bevart. Det var først på midten av 1800-tallet at man begynte å se verdien av bevaring. Før det var stavkirkene bruksbygninger, og når de ikke lenger kunne fylle sin funksjon på grunn av forfall, størrelse eller beliggenhet var det liten grunn til å ta vare på dem. En holdning man støter på i diskusjonene om riving er at det rett og slett ble oppfatta som flaut å ha den gamle, falleferdige kirken stående. Det var også ofte både ønske om og behov for å gjenbruke tomta – kirken skulle stå der den alltid hadde stått. Ut over riving må vi anta at et betydelig antall stavkirker har brent gjennom århundrenes løp. | |||
Da [[Fortidsminneforeningen]] ble grunnlagt i 1844 var bevaring av stavkirker en av de første sakene de engasjerte seg i. De redda først [[Heddal stavkirke]], og dernest [[Borgund stavkirke]]. For sistnevntes del ble løsninga at Fortidsminneforeningen besørga tegninger til ny soknekirke og bidro med finansiering av den, mot at de fikk overta stavkirken. Dette klarte de ved hjelp av en bevilgning fra [[Stortinget]]. | |||
Først i 1880-åra hadde opinionen mot riving av stavkirker blitt så sterk at menigheter rundt om i landet ikke lenger kunne rive. | |||
I siste halvdel av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet ble mange stavkirker restaurert. Først i 2001 kom et helhetlig program for vern og restaurering, i regi av [[Riksantikvaren]]. Målet var å sette i stand stavkirkene så de kan bevares, å konservere dekor og kunst og å innhente mer dokumentasjon om bygningene. | |||
==Materialer== | ==Materialer== | ||
[[Furu]] var det vanligste materialet. | [[Furu]] var det vanligste materialet. Til grunnkonstruksjonen ble det brukt malmfuru, som har hatt tett vekst og derfor stor andel kjerneved hvor trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Slik er dette naturlig impregnert, noe som har bidratt til bevaring. | ||
I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik. | I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik. | ||
| Linje 394: | Linje 406: | ||
===Stiler=== | ===Stiler=== | ||
{{thumb|Fåberg stavkirke portal Oldsaksamlingen C 3002 og C 3005.JPG|Portalen fra Fåberg stavkirke, nå på Historisk museum i Oslo, er i romansk stil og tilhører Sogn-Valdres-Telemarkgruppa.|Chris Nyborg|2013}} | |||
Hoveddelen av de bevarte portalene er i [[romansk stil]], uten trekk fra [[gotisk stil]]. En deler gjerne portalene stilistisk inn i tre grupper: [[Urnesstil]], romansk og sene portaler. | Hoveddelen av de bevarte portalene er i [[romansk stil]], uten trekk fra [[gotisk stil]]. En deler gjerne portalene stilistisk inn i tre grupper: [[Urnesstil]], romansk og sene portaler. | ||