Steffen Johanssen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(33 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Larvik, Bergstien 1.jpg|Steffen Johanssens barndomshjem: Bergstien 1C|Roy Olsen}}
{{thumb|Steffen Johanssen.jpg|Steffen Johanssen|Ludwig Knoepffler (2019).}}
'''[[Steffen Johanssen|Steffen Marius Johanssen]]''' (født [[12. september]] [[1939]] i [[Larvik]]) er forfatter og jurist. I 1973 fikk han antatt sitt første manuskript, grøsseren ''Dette er vanvidd'', som ble sendt i radioprogrammet ''Natt-ta-ta'' 23. mars 1973. Siden har Johanssen vært en flittig bidragsyter til forskjellige avdelinger innen [[NRK]].  
'''[[Steffen Johanssen|Steffen Marius Johanssen]]''' (født [[12. september]] [[1939]] i [[Larvik]]) er forfatter og jurist. I 1973 fikk han antatt sitt første manuskript, grøsseren ''Dette er vanvidd'', som ble sendt i radioprogrammet ''Natt-ta-ta'' 23. mars. Siden har Johanssen vært en flittig bidragsyter til forskjellige avdelinger innen [[NRK]].  


Foreldrene var disponent for eget firma med godtebutikk på Rutebilsentralen og diverse agenturer Ole Andreas Johanssen (1902–1995) og hjemmeværende Joran, f. Persen (1905–1995).<ref name="sj">Steffen Johanssen</ref> Faren ble født i [[Brunlanes]], mens moren ble født i [[Hedrum]]. Steffen Johanssen var nummer tre i en barneflokk på fire. Han hadde to eldre brødre og en yngre adoptivsøster.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/797fcd0e9930f00457c566d2b5694858?page=0&searchText=Slekten:%20Andersen%20Larvik |tittel=''Slekten Andersen Larvik · Denne undersøkelsen omfatter Mathias Andersen og hustru Pernille Thorsdtr., anene deres og etterkommerne deres fram til år 1986 · Et team-work av og for slekten |etternavn=Andersen |fornavn=Hans |utgivelsesdato=1986}}</ref> Broren [[Erik Johanssen|Erik]] har skrevet grøssere for ''Natt-ta-ta''. Barndomshjemmet var [[Bergstien (Larvik)|Bergstien]] 1C.
== Familie og bosteder ==
{{thumb|Larvik, Bergstien 1.jpg|Steffen Johanssens barndomshjem: Nåværende Bergstien 1C.|Roy Olsen (2012)}}
Foreldrene var disponent for eget firma med godtebutikk på Rutebilsentralen og diverse agenturer Ole Andreas Johanssen (1902–1995) og hjemmeværende Joran, f. Persen (1905–1995).<ref name="sj">Steffen Johanssen</ref> Faren ble født i [[Brunlanes]], mens moren ble født på [[Furuholt (Larvik)|Furuholt]] i [[Hedrum]] og var datterdatteren til [[Alfred Andersen]]. Steffen Johanssen var nummer tre i en barneflokk på fire. Han hadde to eldre brødre og en yngre adoptivsøster.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/797fcd0e9930f00457c566d2b5694858?page=0&searchText=Slekten:%20Andersen%20Larvik |tittel=''Slekten Andersen Larvik · Denne undersøkelsen omfatter Mathias Andersen og hustru Pernille Thorsdtr., anene deres og etterkommerne deres fram til år 1986 · Et team-work av og for slekten |etternavn=Andersen |fornavn=Hans |utgivelsesdato=1986}}</ref> Broren [[Erik Johanssen|Erik]] har skrevet grøssere for ''Natt-ta-ta''.  


Johanssen giftet seg 19. mai 1966 med regnskapssjef i et advokatfirma Anne Bakkemo (1939–). Hun ble født i [[Alta]]. Sammen fikk de  datteren Siri Knoepffler, som er billedkunstner og bosatt i [[Frankrike]].<ref name="sj"/>
Adresse ved fødselen var daværende Herregårdsbakken 5C (nåværende Bergstien 1C). Der bodde Johanssen fram til han flyttet til Oslo i 1961.
 
Steffen Johanssen giftet seg 19. mai 1966 med regnskapssjef i et advokatfirma Anne Bakkemo (1939–). Hun ble født i [[Alta]]. Sammen fikk de  datteren Siri Knoepffler, som er billedkunstner og bosatt i [[Frankrike]].<ref name="sj"/>


== Unge år ==
== Unge år ==
Han var formann for Larvik Gymnasiesamfunn januar–september 1957<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/aed86d110abeb8699121261c349e36ba?page=5&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Steffen Johanssen ny formann i Larvik Gymnasiesamfunn'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=25. januar 1957}}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/79bb3984165202a9d7faf85029936dfa?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Torstein Skaara ny formann i Gymnasiesamfunnet'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. september 1957}}</ref> og januar–september 1958.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/d3a3ac051395ecacd059c66f2ff81d48?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Valg og Amerika-kåseri i Larvik Gymnasiesamfunn'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=4. september 1958}}</ref>
Johanssen var formann for Larvik Gymnasiesamfunn januar–september 1957<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/aed86d110abeb8699121261c349e36ba?page=5&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Steffen Johanssen ny formann i Larvik Gymnasiesamfunn'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=25. januar 1957}}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/79bb3984165202a9d7faf85029936dfa?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Torstein Skaara ny formann i Gymnasiesamfunnet'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. september 1957}}</ref> og januar–september 1958.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/d3a3ac051395ecacd059c66f2ff81d48?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Valg og Amerika-kåseri i Larvik Gymnasiesamfunn'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=4. september 1958}}</ref>


Johanssen ble 1. september 1958 valgt til medlem av rødrussens styre som redaktør for russeavisa ''Russerøret''.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/b069a67472720f0393e415292819e967?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Larvik-russen har valgt sitt styre'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=2. september 1958}}</ref><ref name="sj"/>
Han ble 1. september 1958 valgt til medlem av rødrussens styre som redaktør for russeavisa ''Russerøret''.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/b069a67472720f0393e415292819e967?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Larvik-russen har valgt sitt styre'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=2. september 1958}}</ref><ref name="sj"/>


På årsmøtet til Larvik Tennisklubb 13. oktober 1958 ble han valgt til styrets sekretær.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/4146e4ae6741220538667427db872e49?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Dårlig rekruttering til Tennisklubben''' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=15. oktober 1958}}</ref>
På årsmøtet til Larvik Tennisklubb 13. oktober 1958 ble Johanssen valgt til styrets sekretær.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/4146e4ae6741220538667427db872e49?page=1&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''Dårlig rekruttering til Tennisklubben''' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=15. oktober 1958}}</ref>


== Utdannelse, yrkeskarriere og teater ==
== Utdannelse, yrkeskarriere og teater ==
Han avla examen artium ved [[Larviks kommunale høiere almenskole|Larviks kommunale høyere almenskole]] i 1959.
Han avla examen artium ved [[Larviks kommunale høiere almenskole|Larviks kommunale høyere almenskole]] i 1959.


Johanssen tjente i studieårene 1961-1966 gode penger som statist ved [[Nationaltheatret]], i selskap med blant annet [[Wenche Foss]], [[Toralv Maurstad]], [[Per Aabel]] og [[Liv Ullmann]]. I en oppsetning av [[Henrik Ibsen]]s «Vildanden» hadde han sågar én replikk, i rollen som 2. leietjener.<ref name="sj"/>
Johanssen tjente i studieårene 1961-1966 gode penger som statist ved [[Nationaltheatret]], i selskap med blant andre [[Wenche Foss]], [[Toralv Maurstad]], [[Per Aabel]] og [[Liv Ullmann]]. I en oppsetning av [[Henrik Ibsen]]s «Vildanden» hadde han sågar én replikk, i rollen som 2. leietjener.<ref name="sj"/>


Johanssen ble cand.jur. ved [[Universitetet i Oslo]] i 1966.<ref name="sj"/> Han var førstesekretær i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] 1967–1971 samt sekretær for Norsk Filmråd, Nordisk Kulturfond og Sakkyndig råd for åndsverker (alle 1969–1971). Johanssen var juridisk konsulent i NRK 1971–1977 og leder av fjernsynets eurovisjonskontor 1977–1995. Under ''Eurovision Song Contest 1986'' i Bergen og vinter-OL på Lillehammer i 1994 var han EBUs/NRKs koordinator for den heftige interessen fra utenlandske TV- stasjoner. Johanssen tok i 1995 over som generalsekretær for Nordvisjonen med sete i Oslo. Han ble pensjonist i 2006.<ref name="sj"/>
Johanssen ble cand.jur. ved [[Universitetet i Oslo]] i 1966.<ref name="sj"/> Han var førstesekretær i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] 1967–1971 samt sekretær for Norsk Filmråd, Nordisk Kulturfond og Sakkyndig råd for åndsverker (alle 1969–1971). Johanssen var juridisk konsulent i NRK 1971–1977 og leder av fjernsynets eurovisjonskontor 1977–1995. Under ''Eurovision Song Contest 1986'' i Bergen og vinter-OL på Lillehammer i 1994 var han EBUs/NRKs koordinator for den heftige interessen fra utenlandske TV-stasjoner. Johanssen tok i 1995 over som generalsekretær for Nordvisjonen med sete i Oslo. Han ble pensjonist i 2006.<ref name="sj"/>


Johanssen var én av stifterne av ''Det Åpne Teater'' i Oslo i 1983 og satt i styret de første årene, inntil stat og kommune tok over.<ref name="sj"/>
Johanssen var én av stifterne av ''Det Åpne Teater'' i Oslo i 1983. Han satt også i styret i flere år.<ref name="sj"/> Johanssen var styremedlem i Ungdomslitteraturens Forfatterlag 1987–1992.


== Forfatterkarriere ==
== Forfatterkarriere ==
Johanssen begynte å lage hørespill sammen med brødrene Ole Per og Erik hjemme i [[Bergstien]], da han var cirka 15 år. Johanssen fortalte dette i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 26. april 1986: ''«Vi fikk lydbånd i huset, og med det spennende muligheter. Sammen skrev vi grøssere, og mobiliserte så slekta som aktører. Resultatet ble gjerne framført 3. juledag.»''<ref name="gp"/>  
{{thumb|Steffen og Erik Johanssen.jpg|Steffen og Erik Johanssen i hagen til Steingata 8 sommeren 2022.|Siri Knoepffler.}}
Steffen Johanssen begynte å lage hørespill sammen med brødrene Ole Per og Erik hjemme i [[Bergstien]], da han var cirka 15 år. Johanssen fortalte dette i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 26. april 1986: ''«Vi fikk lydbånd i huset, og med det spennende muligheter. Sammen skrev vi grøssere, og mobiliserte så slekta som aktører. Resultatet ble gjerne framført 3. juledag.»''<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/35b0ca35de9dbfa8335592888ef34677?page=7&searchText=%22Steffen%20Johanssen%22 |tittel=''GRAND PRIX-GENERAL — med grøss og gru og gær’ne folk som hobby'' |etternavn=Aaserud |fornavn=Eva |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. april 1986}}</ref>  


Johanssen skrev grøssere til radioprogrammet ''Natt-ta-ta''. ''[[En gutt som Jan]]'' (1975), skrevet på [[Vestfold]]-dialekt, var Johanssens første lengre skuespill. Han har skrevet en rekke hørespill for barn samt TV-manuskripter.
Johanssen skrev grøssere til radioprogrammet ''Natt-ta-ta''. ''[[En gutt som Jan]]'' (1975), skrevet på [[Vestfold]]-dialekt, var Johanssens første lengre skuespill. Han har skrevet en rekke hørespill for barn samt TV-manuskripter.
''Gi meg en sjanse'' var et bidrag til Eurovisjonens serie med novellefilmer for barn, og det ble vist i 25 land.<ref name="sj"/>


Johanssen bidro med et avsnitt i den lokale erindringsboka ''Muntre sprell med freske fraspark'', som utkom i 2010.
Johanssen bidro med et avsnitt i den lokale erindringsboka ''Muntre sprell med freske fraspark'', som utkom i 2010.
Linje 36: Linje 43:
Han mottok i 1991 førsteprisen på NOK 100.000 for beste barnefilmmanus for ''Alf Ronny - 7 år til høsten''. Prisen blir delt ut av NRK, [[Norsk Film|Norsk Film A/S]], Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. I tillegg fikk Johanssen en ekstrapris fra Norsk Barnefilmnemnd på NOK 20.000 for beste manus som omhandler flerkulturelle miljøer.
Han mottok i 1991 førsteprisen på NOK 100.000 for beste barnefilmmanus for ''Alf Ronny - 7 år til høsten''. Prisen blir delt ut av NRK, [[Norsk Film|Norsk Film A/S]], Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. I tillegg fikk Johanssen en ekstrapris fra Norsk Barnefilmnemnd på NOK 20.000 for beste manus som omhandler flerkulturelle miljøer.


TV-filmene ''Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til'', ''Gi meg en sjanse'' samt ''Lene og perlene'' har alle fått priser ved internasjonale TV festivaler.<ref name="sj"/>
TV-filmene ''Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til'', ''Gi meg en sjanse'' samt ''Lene og perlene'' har alle fått priser ved internasjonale TV-festivaler.<ref name="sj"/>


== Hørespill ==
== Hørespill ==
Linje 42: Linje 49:
*''Den onde sirkel'' (''Natt-ta-ta'') ([[1974]])
*''Den onde sirkel'' (''Natt-ta-ta'') ([[1974]])
*''Med kjærlighet og varme'' (''Natt-ta-ta'') (1974)
*''Med kjærlighet og varme'' (''Natt-ta-ta'') (1974)
*''Sommernattens tvil'' (1974)
*''En gutt som Jan'' (to episoder) ([[1975]])
*''En gutt som Jan'' (to episoder) ([[1975]])
*''Den brune bispen'' (1975)
*''Den brune bispen'' (1975)
Linje 47: Linje 55:
*''Kidnappet'' (fire episoder) ([[1978]])
*''Kidnappet'' (fire episoder) ([[1978]])
*''Når far kommer hjem'' (tre episoder) ([[1981]]) (også kommet i bokform)
*''Når far kommer hjem'' (tre episoder) ([[1981]]) (også kommet i bokform)
*''Mysteriet ved Kapteinens Hvile'' (seks episoder) ([[1982]]) (også kommet i bokform)
*''Mysteriet ved Kapteinens hvile'' (seks episoder) ([[1982]]) (også kommet i bokform)
*''Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til'' ([[1983]]) (også kommet i bokform)
*''Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til'' ([[1983]]) (også kommet i bokform)
*''Rocambole'' (hørespillserie, dramtisert av Steffen Johanssen etter Pons du Terails romaner) ([[1985]])
*''Rocambole'' (hørespillserie, dramatisert av Steffen Johanssen etter Pons du Terails romaner) ([[1985]])
**1. ep.: ''De to brødre''
**1. ep.: ''De to brødre''
**2. ep.: ''Hevnen og gullet''  
**2. ep.: ''Hevnen og gullet''  
Linje 68: Linje 76:


== Skuespill ==
== Skuespill ==
''Og hvem er det som snakker om skyld?'' ble utgitt i bokform på Solum Forlag A/S i 1988.
''Den definitive løsning'' er en sceneversjon av én av radiogrøsserne og ble bare oppført på Det Åpne Teater i 1988.
 
''Og hvem er det som snakker om skyld?'' ble utgitt i bokform i 1988.
 
Kriminalkomedien ''Mord er ingen spøk'' ble skrevet i 1989. Tokke Teaterlags oppsetning hadde premiere Tokke samfunnshus 8. april 1995.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/b71b397019ae53bef9471c05da7670ba?page=7&searchText=%22mord%20er%20ingen%20sp%C3%B8k%22 |tittel=''Påskekrim om millionar'' |etternavn=Espelid |fornavn=Knut |utgiver=''Vest-Telemark Blad'' |utgivelsesdato=8. april 1995}}</ref> ''Mord er ingen spøk'' var den første åpne dramalesningen på Det Åpne Teater i 1997. Den fant sted 22. mars. ''Mord er ingen spøk'' ble spilt som verkstedsvisning på samme teater 23. mai 1998 med blant andre [[Elsa Lystad]], [[Ingar Helge Gimle]], [[Axel Henie]] og [[Kirsti Sparboe]] på rollelisten.<ref name="sj"/>


Kriminalkomedien ''Mord er ingen spøk'' ble skrevet i 1989. Tokke Teaterlags oppsetning hadde premiere på Tokke samfunnshus 8. april 1995.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/b71b397019ae53bef9471c05da7670ba?page=7&searchText=%22mord%20er%20ingen%20sp%C3%B8k%22 |tittel=''Påskekrim om millionar'' |etternavn=Espelid |fornavn=Knut |utgiver=''Vest-Telemark Blad'' |utgiver=8. april 1995}}</ref> ''Mord er ingen spøk'' var den første åpne dramalesningen på Det Åpne Teater i 1997. Den fant sted 22. mars. ''Mord er ingen spøk'' ble spilt som verkstedsvisning på samme teater 23. mai 1998 med blant andre [[Elsa Lystad]], [[Ingar Helge Gimle]], [[Axel Henie]] og [[Kirsti Sparboe]] på rollelisten.<ref name="sj"/>
''En løgn for livet'' var et skuespill for ungdom og ble bare oppført på Det Åpne Teater i 1991. Johanssen vant Kulturrådets pris for dette.


== Krimnoveller ==
== Krimnoveller ==
Linje 93: Linje 105:
{{DEFAULTSORT:Johanssen, Steffen}}
{{DEFAULTSORT:Johanssen, Steffen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:fødsler i 1939]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Fødsler i 1939]]
{{bm}}