Steigen prestegård

Steigen prestegård eller Laskestad prestegård er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårder i distriktet. Matrikkelgården utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.

Navnet

Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i Norske gaardsnavne av O. Rygh. Uttalen oppgis der å være la`ssta. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet Lasken. Dette navnet går igjen 5­6 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel "som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord". Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form.

Historie

Prestegården ligger over to kilometer fra den gamle middelalderkirken på Steigen. Prestegården har ligger der den nå ligger ihvertfall siden reformasjonen i 1587 . Like ved kirken lå fra 1223-1797 lagmannssetet for Nordland. Lagmannsgården var en stor eiendom som utgjorde i alt 12 våg skyld og dette kan ha vært en medvirkende årsak til at presten bodde såpass langt unna kirken. Laskestad var fra gammelt en gård med 4 våg skyld.

Prestegårdshagen

Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872. Hagen ble anlagt på oppfordring fra Professor Schübeler i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans Viridarium Norvegicum betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det hverken trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste rogn og bjørk. Hageanlegget på prestegården bidro til at der ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før. Planter og frø kom ofte fra prestegården Schübeler sendte nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen. Hagen ble dermed en stor forsøksstasjon som gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Hagen ble anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener og staudebed med treplantinger rundt om. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner Peter Nøvik et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente. Særlig kjent fra hagen var Steigenliljen (Lilium monadelphum) som har sitt norske navn fra Steigen prestegård, denne finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men finnes i flere privathager i nærheten.

Fredning

Hovedbygningen og stabburet ble fredet etter Lov om kulturminner i 1991.

Hovedbygningen er en stor to-etasjes bygning bygget i 1884, mens Wisløff var sogneprest til Steigen. Bygningen er preget av sveitserstilen, men bygger også på de tradisjonelle midtkammerbygningene. Den har saltak med moderat takutspring og er tekket med firkantskifer. Bygningen er bygd av lafta tømmer og er utvendig kledd med liggende panel av to forskjellige typer. På gavlendene av huset er det supanel med profil i nedre kant og på langsidene er det et mer flatt høvlet ålesundpanel. Vinduene er av empiretypen som ble brukt i store bygninger, med krysspost og to ruter i nedre ramme. Den opprinnelige vindusomrammingen har trekk fra både empirestil og sveitserstil – empiredetaljer over vinduet og sveitserdetaljer under. Mot tunet er det to innganger, en til kontoravdelingen og en til boligen. Boliginngangen fikk i første del av 1900-tallet en glassveranda med luftebalkong over, her var det først en åpen sveitserstilveranda med saltak.

Stabburet kan være eldre enn hovedbygningen og er mulig flyttet i Wisløffs tid fra et annet sted på tunet. Det er i 1 ½ etasje, og er lafta av tømmer og kledd med stående rødmalt trepanel. Taket er tekket med firkantskifer og der står et enkelt lite klokketårn

Kilder

.