Steigen prestegård

Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen. Hentet fra Viridarium Norvegicum

Steigen eller Laskestad prestegård er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.

Navnet

Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i Norske gaardsnavne av O. Rygh. Uttalen oppgis der å være la`ssta. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet Lasken. Dette navnet går igjen 5­6 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel "som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord". Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form.

Historie

Prestegården ligger over to kilometer fra den gamle middelalderkirken på Steigen. Prestegården har ligget der den nå ligger ihvertfall siden reformasjonen i 1587 . Like ved kirken lå fra 1223-1797 lagmannssetet for Nordland. Lagmannsgården var en stor eiendom som utgjorde i alt 12 våg skyld og dennes plassering kan ha vært en medvirkende årsak til at presten bodde såpass langt unna kirken. Laskestad var fra gammelt en gård med 4 våg skyld.

Prestegårdshagen

Steigen prestegård sett fra fjellet. Fra slutten av 1800-tallet. Med den nye hovedbygningen og den berømte prestegårdshagen. Hentet fra Viridarium Norvegicum

Steigenlilje eller kaukasuslilje (Lilium monadelphum) kjent fra prestegårdshagen på Laskestad

Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra Professor Fredrik Schübeler i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans Viridarium Norvegicum betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen ble anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner Peter Nøvik et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente. Særlig kjent fra hagen var Steigenliljen eller Kaukasusliljen (Lilium monadelphum) som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før. Planter og frø kom ofte fra prestegården

Et mønsterbruk

Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form.

Fredning

Hovedbygningen og stabburet ble fredet etter Lov om kulturminner i 1991.

Hovedbygningen er en stor to-etasjes bygning bygget i 1884, mens Wisløff var sogneprest til Steigen. Bygningen er preget av sveitserstilen, men bygger også på de tradisjonelle midtkammerbygningene. Den har saltak med moderat takutspring og er tekket med firkantskifer. Bygningen er bygd av lafta tømmer og er utvendig kledd med liggende panel av to forskjellige typer. Bygningen er i dag hvitmalt med grønne vindusomramminger. På gavlendene av huset er det supanel med profil i nedre kant og på langsidene er det et mer flatt høvlet ålesundpanel. Vinduene er av empiretypen som ble brukt i store bygninger, med krysspost og to ruter i nedre ramme. Den opprinnelige vindusomrammingen har trekk fra både empirestil og sveitserstil – empiredetaljer over vinduet og sveitserdetaljer under. Mot tunet er det to innganger, en til kontoravdelingen og en til boligen. Boliginngangen fikk i første del av 1900-tallet en glassveranda med luftebalkong over, her var det først en åpen sveitserstilveranda med saltak.

Stabburet kan være eldre enn hovedbygningen og er mulig flyttet i Wisløffs tid fra et annet sted på tunet. Det er i 1 ½ etasje, og er lafta av tømmer og kledd med stående rødmalt trepanel med grønne lister og vindusomramminger. Taket er tekket med firkantskifer og der står et enkelt lite klokketårn

Prestegårdsskogen

Prestegårdsskogen som blant annet har verdens nordligste hasselskog er vernet som naturreservat. Naturreservatet utgjør et areal på 1153 daa utelukkende på prestegårdens grunn. Formålet med vernet er å bevare et rikt naturområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold og særskilt naturvitenskapelig verdi i form av naturtyper som ras- og naturbeitemark, og forekomster av krevende og sjeldne plantearter, sjeldne beitesopper samt tilhørende fauna. I området finnes en av verdens nordligste hasselforekomster.

Referanser

.