Stein (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Stein  
| navn          = Stein  
| bilde        =  
| bilde        = Stein gård Bærum.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Stein gård fotografert fra [[Dælivannet]]/[[Skotta (gård i Bærum)|Skotta]] i mars 2017
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        = [[Yngre jernalder]]
| utskilt      =
| utskilt      =
| sted          = [[Steinshøgda]]
| sted          = [[Bærumsmarka]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
Linje 19: Linje 19:
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)| Gamle Ringeriksvei]] 179
| gateadr      = [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)| Gamle Ringeriksvei]] 179
| postnr        = 1356
| postnr        = 1356 Bekkestua
}}
}}
'''[[Stein (gård i Bærum)|Stein]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 25. Den har adresse [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)| Gamle Ringeriksvei]] 179. Gårdsnavnet er historisk skrevet ''Stein'' og ''Steen'', gammelt naturnavn med mulig navneopprinnelse etter beliggenheten nær [[Steinshøgda]] og [[Gardlaushøgda]].
'''[[Stein (gård i Bærum)|Stein]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 25. Den har adresse [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)| Gamle Ringeriksvei]] 179. Gårdsnavnet er historisk skrevet ''Stein'' og ''Steen'', gammelt naturnavn med mulig navneopprinnelse etter beliggenheten nær [[Steinshøgda]] og [[Gardlaushøgda]].


== Historie ==
== Historie ==
Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.
Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend ([[Toresplassen (Hole)|Toresplassen]]) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.


Stein leverte over 100 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]].  
Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]].  


Jørgen Steen på Stein kjøpte på 1880-tallet nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]], som siden har hørt under Stein gård. Innen området som som tidligere var en del av Gardlaus og i dag utgjør [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]], er det funnet rester etter tre kalkovner.
Jørgen Steen på Stein kjøpte på 1880-tallet nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]], som siden har hørt under Stein gård. Innen området som tidligere var en del av Gardlaus og i dag utgjør [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]], er det funnet rester etter tre kalkovner.


Gården ble i 1826 matrikulert med 120 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe og 10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og 1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns.
Gården ble i 1826 matrikulert med 120 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe og 10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og 1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns.


== Plasser under Stein ==
== Plasser under Stein ==
Stein hadde flere husmannsplasser.


Stein hadde flere husmannsplasser.
[[Steinsommen]] er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771.  


'''Steinsommen''' er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771.  
Plassen [[Sollia under Stein|Sollia]] lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.


Plassen '''Sollia''' sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.
Plassene [[Øvre Steinskogen under Stein|Øvre Steinskogen]] og [[Nedre Steinskogen under Stein|Nedre Steinskogen]] langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.


Plassene '''Øvre''' og '''Nedre Steinskogen''' ligger langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.
[[Sagstua under Stein|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren gårdens lokomobilsag.


'''Sagstua''' ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.
Av finske beboere på Stein nevnes i [[1685]] Henrik Henrikssen med husstand.<ref>Opsahl & Winge 1990, s. 24-25.</ref> To av Henriks barn arbeidet henholdsvis som hammersmed og dreng ved [[Bærum jernverk]].


== Franzefoss Bruk ==
== Franzefoss Bruk ==


[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for '''Fiskelaustjern''' er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.
[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen [[Lybråtan (Bærum)|Lybråtan]]. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på [[Grorudåsen (Bærum)|Grorudåsen]] lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.
 
== Referanser ==
<references />
 
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9341361|N|10.5456117|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9341361|N|10.5456117|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer